Kvoteplikt på flyreiser

For et par år siden var det optimismen som rådde når det gjaldt hva nordmenn var rede til for å redusere utslippet av klimagasser. Lars Sponheim sa at hver og en av oss må tenke nøye igjennom hvor mange flyreiser det er forsvarlig å legge ut på i året. Andre var ikke så opptatt av å fokusere på antallet reiser. Det viktigste var at hver og en betalte for det reisene faktisk kostet, i form av klimakvoter. Nå skulle hver og en av oss kjøpe kvoter frivillig hver gang vi reiste med fly. Statsministeren kunne fortelle at staten skulle vill gå foran med et godt eksempel og kjøpe kvoter. I nyttårstalen sin oppfordret han alle til å gjøre det samme. Et eget statlig selskap for kjøp av klimakvoter, Klif, ble opprettet. Målet var å selge 70.000 kvoter i 2008. Resultatet ble 1000. Også frivillige organisasjoner, blant dem Framtiden i våre hender, kan fortelle om en tilsvarende manglende interesse for dette tiltaket.

Frivillighet ikke nok

Nå skjærer regjeringen igjennom og innfører kvoteplikt på alle flyreiser, skriver Vårt Land i dag. Regjeringen har tydeligvis innsett at man ikke kommer særlig langt ved å vandre på frivillighetens vei. Det må tvang til om det skal ha noen effekt.

– Det er flott med frivillig kjøp av klimakvoter, og jeg ønsker at folk skal fortsette med det. Klimakampen er for viktig til at den kan overlates til frivillig innsats alene. Derfor trenger vi slike lovpålagte avgifter som klimakvoter på flyreiser, sier statsminister Jens Stoltenberg til Vårt Land.

Dette er ingen bombe. Regjeringen har ikke noe annet valg. Også EU innfører kvoteplikt fra 1. januar 2012. En regner med at flyprisen vil øke med mellom 40 og 320 kroner som følge av kvoteplikten. Når det blir innført obligatoriske kvoter, kommer de frivillige ordningene til å dunste bort.

Kyotoavtalen baserer seg på prinsippet om at den som forurenser, må betale. Flybransjen er enig i det prinsippet, men spørsmålet er selvsagt hvor mye de skal betale. I dag betaler selskapene 300 millioner kroner årlig i CO2-avgift på innenlandsflyginger. Bransjen er ikke rede til å betale kvoter i tillegg til dette.

Spørsmålet er hvor mye av de økte kostnadene som må veltes over på de reisende. Blir flyprisen fro høy, vil noen la være å fly og dermed bidra til å redusere klimautslippene. Andre vil betale det koster. Dermed vil de bidra med penger som kan brukes til tiltak for å få ned utslippene andre steder.

Alternativet for flyselskapene er å bruke mindre bensin på sine flyginger. Da er en avhengig av ny teknologi. Ingen ting er bedre enn det. Det kan være «billigst» å bytte ut gamle, forurensende fly etter hvert som kostnadene med utslipp øker. De nye avgiftene vil også kunne føre til at selskapene dropper ruter med mange tomme flyseter.

Mest effektivt

Flybransjen har full frihet til å gjøre det de mener er mest effektivt. Prinsippet er at det skal koste å slippe ut klimagasser, og prisen for utslipp skal øke.

Når det drøyer med å få til en ny Kyotoavtale som alle land forplikter seg på, er det viktig at arbeidet med å redusere utslippene ikke stopper opp. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes. Norge har engasjert seg sterkt når det gjelder å redde regnskog og regjeringen er rede til å bruke milliarder til å utvikle ny teknologi for CO2-rensing på Mongstad. Mer av dette.

I statsbudsjettet som regjeringen har lagt fram, er man beskjeden med avgiftsøkninger som kan bidra til å få ned CO2-utklippene. En ønsker tydeligvis ikke å gå lenger enn en har folk med seg. Når det gjelder kvoter på flyreiser, blir det annerledes. Her følger Norge EU. Det kan jo være Frp forsøker seg med protester med at de frykter det blir for dyrt å fly. De fleste velgerne forstår at Norge kan ikke være det eneste landet som ikke skal ha klimakvoter knyttet til flyreiser.