Kvinner og uføre i arbeid

LO-leder Gerd Kristiansen mener norske kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å ikke jobbe heltid.

– Vi er bare på jobb 37,5 timer per uke. Totalt sett får man mye tid med barna, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Les også: – Gjemmer seg bak morsrollen

Hadde Roar Flåthen sagt det slik, ville det blitt bråk. Kvinner vil ha seg frabedt at mannfolk anklager dem for å gjøre for mye ut av morsrollen. Gerd Kristiansen vil nok også få høre det fra kvinner som mener hverken hun eller politikerne skal blande seg inn i hvordan de prioriterer. Hun har imidlertid støtte fra arbeidsgiversiden. Arbeidsgivere vil gjerne ansette menn og kvinner i hel stilling.

Kristiansen har gjort det klart at det er en prioritert oppgave for henne å få flere kvinner til å jobbe heltid. I forrige uke ble det kjent at regjeringen vil gi kvinner som jobber uønsket deltid rett til å få jobbe heltid på det nivået en faktisk jobber over lang tid. Det kan nok gi noen flere heltidsstillinger.

Kvinners valg

Å jobbe deltid er i hovedsak kvinners valg. Menn ønsker i liten grad å jobbe deltid selv om de har flere barn som krever sitt.

– Samfunnet er tilrettelagt for at hele den voksne befolkningen skal være i arbeid full tid: Vi har full barnehagedekning, SFO og heldagsskolen. Det er en årsak til det: behovet for arbeidskraft. Man forsaker noe ved å gå i full jobb, men man er ikke på jobb mer enn 37,5 time per uke. Det er bare litt over ett døgn til sammen. Totalt sett har man mye tid med barna sine, sier Kristiansen.

Tidsklemmer og den slags har ikke Kristiansen særlig sans for.

Det er langt flere kvinner i full jobb i Norge enn i de fleste andre landene i Europa. Dette har utvilsomt bidratt til å skape økonomisk vekst. Det koster en del å tilby full barnehagedekning og gi menn og kvinner nesten et helt års betalt permisjon ved fødsel. Den verdiskapingen kvinnene bidrar til utenfor hjemmet er større enn det koster samfunnet å legge forholdene til rette for at begge foreldre kan jobbe.

Dette «systemet» vil Gerd Kristiansen holde på. Hun liker ikke tanken på at de borgerlige kan komme til å gi kvinnene større frihet til å være hjemme lenger med barn eller at kvinner skal fristes til å jobbe mindre.

Feministene og fagbevegelsen har stått sammen om å legge forholdene til rette for at kvinne skal kunne jobbe heltid. Det er et sentralt element i likestillingen. At kvinner jobber heltid er også avgjørende for at menn og kvinner skal komme mer likt ut på lønnsstatistikken. Men langt fra alle som regner seg som feminister vil være med på at politikere og fagforeningsledere skal fortelle kvinner hva som er riktig for dem. Norske kvinner er nok ikke spesielt lydhøre overfor Kristiansens formaninger. De tenker og velger selv og er fremmede for tanken om at det nesten er en plikt å jobbe heltid.

Import

Kristiansen begrunner sitt utspill også med at samfunnet trenger kvinners arbeidskraft. Alternativet er at vi må importere stadig mer arbeidskraft for å dekke næringslivet og det offentliges behov. Denne utviklingen settes det stadig større spørsmålstegn ved. Forskere hevder det ikke er lønnsomt å importere arbeidskraft i så stor skala som vi gjør. På sikt vil de belaste de norske velferdsordningene tungt slik at vinningen går opp i spinningen. Riktig ille vil det bli om arbeidsløsheten også øker her til lands. Det er nettopp det som er i ferd med å skje. Den har økt jevnt og trutt de siste 10 månedene og er nå på 3,7 prosent. Det er grunn til å frykte at den vil øke videre som følge av krisen i Europa. Den vil vi merke sterkere etter hvert.

Det kan hjelpe litt å få flere kvinner til å jobbe heltid. Det som virkelig ville hjulpet er å få flere uføre i arbeid og å endre sykelønnsordningen slik at sykefraværet hadde gått ned. Men Høyre vil ikke diskutere endringer her. Og på dette området er det LO som styrer Ap.

I går kunne VG fortelle at 68.000 uten jobb mister retten til arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar neste år. Det er ikke lenger noen tiltak de kan gå inn i. De fleste av disse vil sannsynligvis ende opp som uføre. Det vil øke kostnadene til uføretrygdede med rundt 13 milliarder kroner.

Hadde man fått noen av disse ut i jobb, ville det vært samfunnsøkonomisk gull. De er med på tiltak og forsøker å kvalifisere seg til noe de kan tenke seg å jobbe med. Men de får ikke jobb, enten fordi de ikke blir dyktige nok, fordi det ikke er så mange ledige jobber de kan tenke seg eller fordi de ikke klarer å holde på de jobbene de forsøker seg i. Vi har ikke et så pass firkantet system at Nav med støtte fra politikerne kan kreve at de skal gå på tiltak for å kvalifisere seg til en jobb i omsorgssektoren eller i butikk. Der er det nok ledige stillinger.

Gerd Kristiansen må gjerne formane kvinner til å jobbe heltid. Den største utfordringen ligger i å sørge for at færre blir uføretrygdede. I denne forbindelsen bør Kristiansen tenke om igjen når det gjelder midlertidige stillinger. Dette er muligheten for mange som styrer mot uføretrygd til å få prøve seg i arbeidslivet før de ender opp i den lange rekken av uføre.