Klimapolitisk nyorientering

Verden beveger seg med museskritt framover mot diverse vedtatte mål om kutt i klimautslippene. Fra 1990 til 2008 har ikke Europa klart å kutte utslippene med mer enn 1 prosent, skriver ukebrevet Mandag Morgen som har tatt for seg rapporten «Growth in emission transfers via internasjonal trade from 1990 to 2008», skrevet av forskere fra Norge, Australia, Tyskland og USA.

Offisielt har Europa redusert utslippene med 6 prosent i perioden. Det er når en måler det i forhold til de faktiske utslippene som skjer innenfor Europas grenser. Her tar en imidlertid ikke hensyn til at deler av den europeiske industriproduksjon er flyttet til land der det er rimeligere å produsere. De siste 10-20 årene har det skjedd en gigantisk utbygging av industri i Kina og en rekke andre land. De produserer for en stor grad for markedene i USA og Europa. Minuset for disse landene er at de må notere seg en sterk økning i klimautslippene. Når utslippene i Kina øker, skyldes det ikke bare at den kinesiske velstanden øker. Det kan for en stor del ses på som en konsekvens av at de produserer for å dekke etterspørsel i vestlige land.

Klimaforhandligene står i stampe fordi en ikke kan bli enige om hvordan en skal fordele regningen for det det koster å få til kraftfull reduksjon i klimautslippene. En finner ikke fram til et system som alle land kan forplikte seg til.

Betal for egne utslipp

Modellen en har jobbet etter, baserer seg på at det er produsentene som skal betale for det utslippet av klimagasser en har ansvaret for. Nå brer det seg en tvil om en vil komme i mål etter en slik modell. FNs tidligere klimasjef, Yve de Boer, sier til Mandag Morgen at en av de største feilene en har gjort i kampen mot klimautslippene er å la forurenseren betale. Han mener den eneste veien å gå er å kreve at forbrukeren betaler for egne utslipp.

– Jeg har ingen problemer med at folk kjører den bilen de ønsker, sitter i badstue hvis de ønsker det, eller reiser på ferie tilSyden. Men jeg synes det er rimelig at de betaler den miljømessige prisen for de personlige valgene de tar, sier han.

Han mener det er urimelig å straffe u-land for at de satser på industriell produksjon primært beregnet på forbruk i Europa og USA.

USA blir den store skurken dersom en tenker som Yvo de Boer. USA har økt sine territorielle utslipp med 17 prosent i den aktuelle perioden. Hvis en korrigerer for import og eksport, blir økningen på 25 prosent.

Det er mye fornuft i den måten de Boer ser dette på. Om det vil være lettere å komme fram til en internasjonal avtale som kan erstatte dagens Kyoto-avtale, ved å basere seg på at det er den enkelte forbruker som skal betale, er heller tvilsomt. Det vil innebære og velte en gigantisk regning over på forbrukerne i USA. Det vil være bortimot et selvmord for Barack Obama å bli med på noe slikt.

Fordel for Norge

For Norges som en energiproduserende nasjon, vil det være en fordel om det ikke er produksjonen, men forbruket som skal «måles og veies». Norges befolkning kommer imidlertid høyt opp på listen over de som bruker mest energi. For oss vil det være mulig å legge om avgiftssystemet slik at vi beskatter betydelig høyere varer og tjenester som fører utslipp av klimagasser.

Det er utvilsom vilje verden over til å begrense kliautslippene, men så lenge en ikke får på plass en internasjonal klimaavtale, blir det å gå for halv maskin.

Norge er i verdensklasse når det gjelder å sette seg dristige klimamål. Vi ser imidlertid for oss at vi skal kunne betale en god del for klimatiltak i andre land og trekke den gevinsten det gir inn i vårt eget klimaregnskap. Ifølge klimaforliket skal to tredjedeler av kuttene skje innenlands. Det er fryktelig langt igjen. Det er oppstått tvil om hvorvidt Norge vil holde fast på dette målet dersom det ikke blir enighet om en ny global klimaavtale.

Alcoa har søkt om å få bygge et aluminiumsverk i Hammerfest som vil gi 500 nye arbeidsplasser. De vil utnytte gass fra Snøhvit. Det er snakk om en investering på 15 milliarder kroner. Miljøvernminister Erik Solheim krever rensing fra første stund av. Hvis ikke vil dette anlegget bidra til å ødelegge Norges klimaregnskap slik andre gasskraftverk gjør det. Da blir ikke dette lønnsomt.

Ketil Solvik Olsen (Frp) har pekt på inkonsekvensen i den politikken som føres. Får ikke Alcoa bygge i Hammerfest, vil de bygge i et annet land som ikke krever rensing. Da blir det som Hydro i Qatar. Qatar må notere seg for utslippene, men det er vestlige land som er storforbrukere av aluminium. Det er de som kjøper aluminium, som bør betale for de utslippene den representerer.