Hareides uventede ledergrep

Knut Arild Hareide framstår ikke akkurat som en leder som sikler etter å få makten i KrF. Etter at Dagfinn Høybråten trakk seg som partileder, ble Hareide straks trukket fram som nærmest den eneste som kunne overta. Hareide rakte så visst ikke opp hånden og sa han var klar. Istedenfor ga han intervjuer der han snakket om at han var i tvil om han var den rette typen til å være partileder. Han minnet om at han hadde best erfaring med å være nummer to i ulike sammenhenger. Han trakk til og med fram at han var singel som et argument for å vegre seg for å påta seg oppgaven. Nå er det problemet løst. Han er sammen med en kvinne som ikke akkurat er noen Rachel Nordtømme når det gjelder å søke oppmerksomhet i følge med en mer berømt mann. Ingen vet hvem Hareides utkårede er.

Etter noen ukers betenkningstid var Hareide klar til å påta seg oppgaven med å berge KrF fra ytterligere velgerflukt. Denne uken har han latt seg intervjue om hva han tenker om sin egen rolle som leder og i hvilken retning han vil føre KrF. Han har ikke kommet med noen overraskende utspill. Hareide er opptatt av å ivareta kontinuitet. Samtidig markerer han at han står for noe annet enn Høybråten, ikke politisk, men som ledertype. Begge hører de til i midten av KrF. Høybråten er riktignok mer konservativ enn Hareide.

Redusert fallhøyde

Da Dagfinn Høybråten overtok som leder, snakket han optimistisk om å bringe KrF tilbake til gamle høyder. Hareide velger motsatt strategi. Han sier han er forberedt på 5-6 prosents oppslutning i lang tid framover. På denne måten reduserer han sin egen fallhøyde, men uten å redusere troen i KrF på at han er den rette til å overta.

Hareides lederstil er unektelig en annen en Høybråtens. Det ble demonstrert ved valget av parlamentarisk leder. Mediene, først og fremst Aftenposten, har antydet at Dagfinn Høybråten kunne tenke seg å fortsette som parlamentarisk leder. Høybråten selv har imidlertid ikke sagt noe om det. I går skrev Aftenposten at det var klart at Hareide ville overta som parlamentarisk leder. Der tok de feil. I går ble Hans Olav Syversen overraskende valgt som ny leder for stortingsgruppen. Lise Henriette Hjemdal ble valg til nestleder.

Syversen ny parlamentarisk leder i KrF

Dagfinn Høybråten grep begge tømmene da han overtok. På den måten fikk han full kontroll. Lars Sponheim gjorde det samme da han kom seg inn på Stortinget. Da sa han klart i fra om han også ville bli leder. Odd Einar Dørum hadde bare å flytte seg. Både Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim har måttet tåle kritikk for at de ble for dominerende og kontrollerende som ledere.

Ikke all makt

Hareides strategi er en annen. Han vil ikke samle all makt i egne hender. Det er et smart trekk å kjøre Syversen fram som leder for stortingsgruppen. Syversen hører til den konservative fløyen. Hareide signaliserer med dette til hele partiet at han er opptatt av å bygge team. Selv vil han prioritere organisasjonen. Hareide har de beste forutsetninger for spre glød og optimisme i møte med fylkes- og partilag rundt om i landet. Han kan sannsynligvis utrette mer ved å være ute blant velgere og tillitsvalgte enn å bruke for mye av sin tid på Stortinget. Dette tar Syversen og Hjelmedal seg av. De har parlamentarisk rutine så det holder.

Når Hareide ikke går inn i rollen som parlamentarisk leder, bør ikke det tolkes som uttrykk for svakhet eller at han vegrer seg for å ta makten. Han får nok anledninger til å vise styrke og at det er han som er valgt som leder.