Hareide – en ekte tviler
Syv av tolv fylkeslederen i KrF, som Aftenposten har snakket med, vil ha Knut Arild Hareide som ny leder. Ingen går for nestleder Dagrun Eriksen. Hans Olav Syversen ga før helgen beskjed om at han ikke var kandidat. Dermed er det plankekjøring fram mot ledervervet for Knut Arild Hareide. Hvis han vil, da. Men han er som tvileren Thomas. Han leter etter bevis på at han kan klare å gjøre det underet som skal til for at KrF komme på offensiven igjen. Han frykter at hans skjebne skal bli å føre partiet enda lenger inn i dødsskyggens dal.
– Jeg stiller spørsmål ved om jeg er den rette. Det går jeg mye og tenker på. Hva kan jeg bidra med? Dette er noe helt annen enn en statsrådspost, sier Knut Arild Hareide til VG. Han rådfører seg med familien og gode venner – og ber til Gud.
I sommer ble det slutt med kjæresten. Det gjør at han også er i tvil. Han forteller at han har observert hvordan ektefellene til Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland har vært en enorm støtte.
– Jeg ville vært tryggere med en ved min side, en kritisk og ærlig venn, sier Hareide. Han tror det vil være mer krevende å være partileder som singel.
Er jeg typen?
Hareide sier han også er i tvil om han er typen til å være partileder. Han er ikke flink til å si nei og er opptatt av at de rundt ham er fornøyde. «Du har ikke anlegg for å være jomfru, for du har ikke evnen til å si nei», var det en coach i Schibsted som sa til ham. Han ser på deg selv som en typisk nestleder, og han har da også mest erfaring fra nummer to-roller, minner han om.
Det er prisverdig at Hareide er så åpen. Han vinner på å være ekte. Det er ikke vanskelig å forstå at han er i et dilemma. Samtidig kan han ikke fortsette med å lufte sin tvil. Et parti trenger en leder som ikke er i tvil om han er den rette og at han kan løfte partiet til nye høyder. En leder i krise må vite hvor han vil og makte å tegne en tydelig vei ut av krisen.
Det at syv av tolv fylkesledere sier de går for Hareide som ny leder, gir han ikke grunn til å bryte ut i jubel. Det forteller at nesten halvparten av de sentrale tillitsvalgte helst ville hatt en annen som leder. Det er situasjonen etter at Hareide i en måned har vært favoritt til å overta. Han har også vært kronprins i flere år. Hareide er ikke mer samlende enn han må være i et KrF som spriker i mange retninger. Det betyr at det blir tøft å være leder. Og KrF tar ikke på sin leder med silkehansker. Selv om det nærmeste er obligatorisk i KrF å gå på søndagsskole, er det ingen søndagsskolestemning som preger partikulturen. Det har både Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland fått merke til gagns.
Strek i regningen
Det var en strek i Hareides regning at Dagfinn Høybråten han trakk seg nå. Med sin sterke posisjon i de konservative kretser i partiet, hadde Høybråten en posisjon til å finne nødvendige kompromisser. Uenigheten om politiske enkeltsaker makter de nok å løse. Det er verre å bestemme seg for om man i en gitt situasjon skal kunne gå for et sak til sak-samarbeid med en regjering der Frp er med eller om de heller skal støtte Ap. Landsstyret vil også erstatte bekjennelsesparagrafen med en lojalitetsplikt i forhold til det kristne verdigrunnlaget. I slike saker bryter det på dypt vann.
Den nye lederen vil bli kastet inn i beinharde kamper fra første dag av. KrF risikerer avskalling både til høyre og venstre. Oppslutningen er så lav at Knut Arild Hareide risikerer å ikke få plass på Stortinget etter valget i 2013. KrF greide å få Dagfinn Høybråten inn på sikker plass i 2009 ved å flytte ham til Rogaland. Slik vil de helst unngå en gang til.
Sannsynligvis blir Hareide utsatt for et press for at han skal stille. Hvis han ikke vil påta seg oppgaven, bør han gjøre som Hans Olav Syversen: gi beskjed nå om at han ikke er aktuell.
Konsensussøkende
Hareide fremstår som en konsensussøkende leder. Det kan være det KrF trenger. Dagfinn Høybråten har fremstått som en sterkere, mer kontrollerende leder. Han skaffet seg etter hvert mange kritikere innad. KrF sentralt har de siste årene vært preget av spenninger og mangel på samarbeid. Her vil nok Hareide kunne bety en ny giv. Hareide har også gode forutsetninger for å skape støtte begeistring utover i partiet. Faren er at han blir utslått av maktkamper om partiets sjel og posisjonering.
Hareide må få lyst til å bli ny leder. Han kan ikke påta seg oppgaven bare ut fra plikt. Og han må kunne svare tydelig på de spørsmålene han er i tvil om: Hvorfor han? Hva er det han kan tilføre? Hva er det han vil utrette som leder.
Det intervjuet han ga til VG lørdag, forteller at han ligner litt på Moses. Han var også i tvil om han var den rette typen. Det viste det seg at han var.