Hagens delvise seier

For vel et år siden kunngjorde styret at Orkla skulle bli et rendyrket merkevareselskap. Dag Opedal hadde da sluttet som konsernsjef og Bjørn Wiggen var satt på for å gjennomføre den nye strategien. Styret syntes det gikk for sakte. Wiggen fikk via pressen vite at han var på vei ut. Åge Korsvold, som satt i styret, gikk inn som konsernsjef og ryddegutt. I løpet av vel et halvt år har han gjort jobben. Det er imponerende. Gårdagens avtale om at Hydro og Orkla går sammen om «Nye Sapa», som blir en global aluminiumsgigant med en anslått selskapsverdi på mellom 13 og 16 milliarder kroner, er en triumf for Åge Korsvold. Han vet at Hagen gjør som han anbefaler. Han er kreativ, opptrer tillitsvekkende, kan finans til fingerspissene og makter å komme opp med løsninger som er til fordel for begge parter. Hydro har opsjon på å kjøpe alle aksjene eller så skal selskapet børsnoteres om noen år. Borregård skal på børs og eierposten som gjenstår i Rec trenger ikke Orkla bruke mye tid på.

Nå kan Orkla konsentrere seg om merkevarer. Det har tatt over 10 år å komme dit.

Største selskap

Jens P. Heyerdahl bygget opp Orkla til landet største privateide industriselskap. Heyerdahl var opptatt av langsiktighet og lønnsomhet. Han var ikke særlig opptatt av å definere hva Orkla ikke skulle drive med. Han endte opp med et konglomerat av et selskap som drev med medier, industri, merkevarer og finans. Han foretrakk å kjøpe framfor å selge. Orkla ekspanderte og den avkastningen eierne fikk på aksjene sine, var langt over gjennomsnittet på børsen. Orkla var intet mindre enn en pengemaskin under Heyerdahls ledelse.

I 2001 ble Heyerdahl tvunget til å gå av som konsernsjef. Det skjedde etter en konflikt som varte vel et års tid med nye, sterke eiere som hadde fått betydelig makt i selskapet. Christen Sveaas og Stein Erik Hagen var blant disse. De nye eierne ønsket å synliggjøre og hente ut skjulte verdier fra Orkla. Det er nå en gang slik at markedet opererer med en rabatt når det gjelder verdien av konglomeratselskaper av Orklas type.

Det ble ingen revolusjon i Orkla etter at Jens P. Heyerdahl d.y plukket ut sin høyre hånd, Finn Jebsen til å overta som konsernsjef. Det varte ikke mange år før Finn Jebsen fikk sparken. Han var Heyerdahls mann og med Jebsen svevde Heyerdahl over vannene.

Etter Jebsen overtok Dag Opedal som konsernsjef. Også han var blant lederne Heyerdahl hadde satset på. Deretter overtok Wiggen som også hadde jobbet i selskapet i flere tiår. Åge Korsvold kom utenfra som ryddegutt.

Få, om noen, selskaper har spist flere toppsjefer de siste 12 årene enn Orkla. Problemet har ikke vært toppsjefene, men Hagen og styret som har virret fram og tilbake med hensyn til hva de vil. Det er ikke tall på alle de uttalelser Hagen har gitt om hva Orkla skal være og satse på. Ingen andre eiere opptrer på denne måten. De siste årene har Hagen klokelig roet seg ned.

Hagen flagget først at han ville være en langsiktig industribygger i Orkla. Det mislykkes han med. Istedenfor har Hagen satt Norgesrekord i salg av virksomheter. De var ved å selge Rimi ut av landet, han ble søkkrik. Nå er industrilokomotivet Orkla demontert og solgt til høystbydende. Det som ikke er merkevare, vil i løpet av få år være ute av Orklas portefølje.

30 milliarder

Da Hagen i fjor flagget den nye strategien, sa han de skulle selge unna virksomheter for 30 milliarder. Hvor store salgsinntektene etter hvert vil bli, er ikke godt å si. Orkla har rimelig kontroll på dette.

Meningen er å satse sterkere på å bygge seg opp som et merkevareselskap. I august fikk Orkla endelig slått kloa i merkevarene til Rieber. Prisen var høy, 6,1 milliarder. For høy, var det en del finansfolk som mente.

Hagen og styret kan nå velge å konsentrere seg om det de har og vise at de får god lønnsomhet.

En annen strategi er å ta mer risiko ved å gjøre flere store oppkjøp.

I internasjonal sammenheng er Orkla et lite merkevareselskap. Det er ikke utenkelig at noen av de globale aktørene kan være fristet til å sluke Orkla. Da blir det Rimi på nytt for Hagen. Det ønsker han nok ikke, men en god handel har kremmer-Hagen aldri sagt nei til. Nå må han levere med den nye merkevarestrategien. Hvis ikke blir Orkla å finne under kapittelet «triste historie» i historieboken.