Bondekrise tross velviljebølge
En bølge av velvilje skyller inn over den norsk bondestanden. I år har til og med Arbeiderpartiets landsmøte fattet et vedtak om at bøndenes inntekter må økes slik at vi sikres matproduksjon over hele landet. Det samme mener SV og selvsagt Senterpartiet. Dermed skulle det være duket får et jordbruksoppgjør som får landets bønder til å bryte ut i jubel. Det vil neppe skje.
I går presenterte bondeorganisasjonene kravene i årets jordbruksforhandlinger. De vil ha en lønnsøkning på 18 prosent, 36.000 kroner per årsverk. I tillegg krever de høyere priser på det de produserer og en kraftig økning i tollen for landbruksprodukter. Særlig er en opptatt av økt toll på franske oster som stjeler markedsandeler fra norske osteprodusenter. Den totale rammen er på 2,6 milliarder. Det et det nest høyeste kravet på 30 år. Bøndene vil at 1,8 milliarder skal bevilges over statsbudsjettet, mens økte priser skal gi bøndene 580 millioner kroner. Bøndenes krav vil bety at matvareprisene øker med i underkant av 500 kroner i året for en familie på fire.
Bøndene vet
Bøndene vet selvsagt at de ikke får alt de krever. De må regne med at en større del av deres inntekter vil måtte komme gjennom økte priser. Det vil aldri bli snakk om at bevilgningene over statsbudsjettet øker med så mye som 1,8 milliarder kroner.
Som andre arbeidstakere rasler bøndene med sablene framfor et lønnsoppgjør. Situasjonen er nok mer alvorlig i år enn tidligere. Det legges fortsatt ned to-tre gårdsbruk hver eneste dag. Det er stadig færre unge som tar sjansen på å satse på å leve av gårdsdrift. Flere av samvirkebedriftene sliter med lønnsomheten. Landbruket er en næring i krise.
Senterpartiet er presset i regjering. Regjeringsslitasjen øker. Partiet ligger an til å gjøre et dårlig valg. Jens Stoltenberg ønsker tydeligvis å styre videre med sitt rødgrønne mannskap. Han vil i alle fall ikke ha en regjeringskrise få måneder før et valg. Bøndene har i år det beste utgangspunktet noen gang for å få et jordbruksoppgjør som kan bety et løft for bøndene. Neste år kan Sp være ute av regjeringen. De vet at man aldri får bedre oppgjør enn når Sp har politiske makt. Bøndene vet det kan bli riktig ille om de borgerlige skulle få makten i 2013. En slags «nå eller aldri»-holdning brer seg.
Regjeringkrise
Bøndene kommer til å presse på for at Sp skal true med regjeringskrise dersom ikke Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen gir bøndene betydelig mer enn de har fått de siste årene. Sannsynligvis vil de få det. Jens Stoltenberg vil heller gi bøndene noen hundre millioner mer enn å ta en regjeringskrise nå.
Bøndene vil få et bra oppgjør, men det blir neppe godt nok til å føre landbruket ute av den krisen man har havnet i. Dagsrevyen fortalte denne uken at norske bønder er verdensmestre i subsidiemottak. Bøndene mottar 22 milliarder i året, kunne NRK fortelle. Dette blir et for enkelt regnestykke. Men denne typen oppslag fungerer som en støtte til de som mener det er grunn til vurdere hele landsbrukspolitikken fra grunnen av.
Riksrevisjonen har pekt på at det ikke er samsvar mellom de mål politikerne har fastsatt, og det som skjer i praksis. Selv om landbruksstøtten og prisene økes, blir det færre bønder og gårdbruk. Det er ikke unaturlig om man i en slik situasjon stiller spørsmål ved om man får den ønskede effekt ut av de midler samfunnet stiller til disposisjon for landbruket. Når antallet bønder blir færre, kunne det jo tenkes at politikerne ble tydeligere på hvilke bønder og hva slags produksjon en vil satse på. Nå virker det som om landbruket bygges ned uten en plan. Når nedbyggingen fortsatt skjer og vil skje, må det være bedre om den er styrt.
En kan ikke vente at bøndenes organisasjoner ønsker å gå inn i denne debatten. Det vil være det samme som å kreve at fagorganisasjonen skal gi beskjed om hvem av deres medlemmer som skal gå ned i lønn, for ikke å si få sparken. Realitene må imidlertid både organisasjoner og politikere forholde seg til.