Trenger toppledere fagkunnskap?

«Har De sluttet å slå Deres kone?» Spørsmålet er ubehagelig, ikke bare i kraft av sitt fysiske innhold, men kanskje enda mer fordi det ikke lar seg besvare med et klart «ja» eller «nei». Det blir galt uansett.

På samme måte er det med spørsmålet som stilles i overskriften.

VG sier det slik på lederplass: «Det må være en klar ulempe at den nye konsernsjefen ikke har noen erfaring fra denne næringen. Men det diskvalifiserer ham slett ikke.»

Med andre ord: Både «nei» og «ja». Og slik er det som oftest.

Jo nærmere man kommer toppen i en organisasjon, desto mindre fagkunnskap er nødvendig i utgangspunktet – for å sette det på spissen.

Fagkunnskap må tilegnes

Men hverken toppsjefer eller andre (unnskyld) generalister kan fortsette med å mangle fagkunnskap. Da en høyt betalt konsulent i et møte med en bilimportør i lang tid trodde at en lekker ny spoiler var en vindusspyler – og i sin villfarelse røpet seg – ble troen på valuta for timeprisen betraktelig redusert.

Da er det bedre som enkelte andre konsultative toppfolk ofte gjør; de innleder med å si «at nå skal jeg spørre om noe som helt sikkert er veldig dumt, men jeg gjør det likevel». Dette er å legge ut et sikkerhetsnett for seg selv, men vel å merke: Metoden kan ikke brukes mot samme kunde i det uendelige. Da er det ikke bare spørsmålet som blir oppfattet som dumt, men like mye personen bak det. Man må i det minste late som om man kan noe rundt fagområdet.

Politikere er som poteten

De kan brukes til alt – slik ser det iallfall ut. Flere av regjeringens ministre kan knapt beskyldes for å være opplagte kandidater til sine departementer ut ifra sin bakgrunn, men bevares: Hva har man rådgivere og byråkrati til?

At en samferdselsminister ikke har sertifikat og visstnok heller ikke har vært oppe i fly, gjør jo ingenting.

Det var greiere dengang fiskeriministeren het Bolle. Nå holder det for en fiskeriminister at han kommer fra Nord-Norge. Vi hadde nær skrevet at for enkelte ministre holder det at de kommer fra Senterpartiet, men en slik påstand vil ikke Jens like.

Hva mener en headhunter?

Spøk til side: Siden personal- og lederutvelgelse er min profesjon (det høres mer spennende ut å kalle seg headhunter), skal jeg prøve å si noe om hva jeg mener om fagkunnskap eller ikke fagkunnskap.

Det er umulig å være uenig med den tidligere nevnte lederartikkelen i VG, som skriver videre: «De viktigste egenskapene for konsernsjefen er de som trengs for å styre ethvert stort selskap; lederevner og organisasjonskunnskap og bedrifts- og samfunnsøkonomisk innsikt».

Hvis jeg ble spurt om en toppleder heller bør ha alle disse utmerkede egenskapene enn faglig tyngde, ville jeg svare «ja takk, begge deler». Internt i bedrifter føler man det uansett befriende når det ansettes en toppsjef som kan bransjen. Da slipper man å begynne forfra hver gang...

Om å spille en rolle

Nyansatte toppledere uten fagkompetanse i den aktuelle bransjen, er alltid ydmyke i starten. Det må de være. Enkelte ganger har man følelsen av at de spiller en rolle når de er på TV, og blir spurt om en programerklæring:

«Det ville være helt galt av meg å komme med noen slik erklæring på det nåværende tidspunkt. Nå skal jeg ta meg god tid til å sette meg inn i bedriftens strategier og fagområder – og jeg gleder meg til å bli kjent med mine nye, dyktige medarbeidere.»

Underforstått: Hvem er med meg, hvem er mot meg?

Ville det ikke være bedre med en sjef som mente noe med en gang, på et faglig grunnlag? Eller en som hadde en særegen lederstil (ikke å forveksle med å mangle stil) og markerte seg i kraft av sin person?

Et godt/dårlig eksempel

Det blir stadig tøffere å være leder uten fagkunnskap. Noen går i baret så grundig at det ikke lar seg rette opp. Akkurat dét gjorde den relativt nyansatte reklamebyrådirektøren som kom fykende inn på et arbeidsmøte hvor det kreative teamet hadde tapetsert veggen med en masse skisseforslag til den nye bilkampanjen.

«Den har jeg tro på!» sa direktøren med ettertrykk og satte fingeren på én av løsningene på veggen. Dessverre var det akkurat den ene skissen som var en ren fleip...

Gunnar Krogh-Tonning er headhunter og karriererådgiver ved nedbemanning