Hunting high and low?

Selvfølgelig håper jeg at du først tenker på aha-låten med Morten Harkets sobre stemme, men at du etter hvert kommer inn i min rytme og jaktsituasjon. Jeg er nemlig headhunter, og jakter dermed på mennesker. Høyt og lavt.

Arrogant start?

Synes du jeg startet denne teksten i bråkjekkeste laget, er jeg på sett og vis enig. Mennesker som snakker for mye om seg selv skal man være skeptisk til, selv i min bransje – hvor man må forvente at kandidatene vil fremheve seg selv på best mulig måte. Balansen er vanskelig.

Den spanske forfatteren Baltasar Gracian sa det allerede på 1600-tallet: ”Tal ikke så mye om deg selv. Da vil du enten rose deg selv, noe som kan oppfattes som forfengelighet – eller kritisere deg selv, noe som vitner om underdanighet.” Det ene er like ille som det andre.

I min jaktsituasjon møter jeg mange ulike mennesker. Her skal jeg prøve å fortelle om noen av disse, selvfølgelig i en så generell form at ingen vil bli avslørt. Skulle ellers noen av leserne føle seg truffet, har hun/han sikkert fortjent det. Vi har alle et forbedringspotensiale.

Verdensmesteren

Det finnes flere varianter innenfor denne kategorien. Verst er den typen som kan alle bransjer. Har han vært på 4 dagers seminar i Nederland, er han fullbefaren på internasjonale relasjoner. Å ha mottatt et visittkort fra bedriftsleder X er synonymt med å være en nær venn av den samme. Selvfølgelig er han også selv en ypperlig tekstforfatter (hvis han bare hadde hatt tid).

Verdensmestre snakker ofte i mitraljøsetempo og sørger for å legge inn mange kjappe bisetninger med egne fortreffeligheter. De er som oftest dårlige til å lytte når andre slipper til, og tar gjerne æren for medarbeideres idéer. Selvironi er en ukjent egenskap.

Omvelteren

Av og til kommer man borti personer som vil snu opp-ned på det nye firmaet de eventuelt får jobb i. En trenger ikke å bli ansatt som toppsjef for å kunne skape mye trøbbel med en slik innstilling. Omvelteren er gjerne en besserwisser som er proppfull av det man med et positivt uttrykk kan kalle visjoner. I realiteten dreier det seg som regel om et forkvaklet ønske om dominans og ”jeg vet best”.

I de tilfellene denne typen omveltere får mulighet til å boltre seg i en bedrift, varer det som oftest ikke lenge. Om lysten er stor, er kjødet som regel tilsvarende skrøpelig. Et vanlig trekk er at de ikke får gjort en millimeter av den jobben de egentlig burde gjøre. Etter hvert blir de gjerne avkledd (i overført betydning) og forsvinner ut til venstre, før de dukker opp igjen på en ny arena hvor ingen kjenner dem.

Den omstendelige

Alle kjenner vi denne typen. Den grundige, forsiktige, litt pendantiske – og litt kjedelige. Advarsel: Egenskaper som de sistnevnte må ikke automatisk kobles med faglig grundighet, selv om kombinasjonen er fullt mulig.

Den omstendelige typen passer bedre på enkelte arbeidsplasser enn andre, for å uttrykke det litt diplomatisk. Hun/han kan til og med gjøre en god jobb der. Likevel vil jeg i år 2001 ikke satse på denne typen mennesker der den nye økonomien og digitaliseringen er det man lever av. Hvor den omstendelige passer? Tenk selv. Jeg vil ikke såre noen sektorer i samfunnet, iallfall ikke offentlig.

Et råd til deg som eventuelt føler deg litt omstendelig – igjen forfattet av før nevnte Baltasar Gracian: ”Kortfattethet er behagelig og smigrende for andre og gjør at du selv får utrettet mer.”

Den vanlige

For ikke å si ”for vanlige”. Kanskje den vanskeligste å bedømme, fordi kandidaten ofte prøver å fremstå som vanlig – for å tekkes intervjueren. Er hun/han virkelig slik som under intervjuet, eller besitter vedkommende egenskaper som kan gjøre inntrykket mer nyansert, kanskje røffere – og egentlig langt bedre?

Vi som jakter høyt og lavt etter ledere på ulike nivåer, søker ikke det perfekte, slik mange kan ha lett for å tro. En god leder er ikke glatt som en tegneseriefigur. Hun/han har særtrekk som ikke alltid er direkte flatterende.

En sammenligning som innebærer fare for å trampe i likestillingsklaveret: Det er ikke de mest billedskjønne mennene som sjarmerer kvinner i senk. Naturen er lunefull, og frosker blir stadig til prinser.

Generalisten

Noen få linjer om en type som forhåpentlig er på vei ut. Generalisten, som sier de uangripelige tingene og kan lite om mye. Det omvendte er en fordel i en fremtid hvor bare spesialistene kan gjøre nytte for seg, målt i kroner og øre.

Selv toppledere (ikke minst de) bør/må i fremtiden kunne noe som ikke andre kan. Et styremedlem må bidra med mer enn å si at ”ledelsen må ringe opp minst 20 prospects pr. uke” eller å slutte seg til viktigheten av å satse på kjernevirksomheten.

I neste uke møter jeg X antall nye kandidater i min jakt. Uansett hvilke typer jeg kommer til å møte, blir det en interessant uke. Ingen mennesker er like, men jeg har heldigvis lært meg til å like mange forskjellige typer.

Også de som ikke får noe tilbud om ny, spennende jobb.