illustrasjonsfoto: Lightfieldstudiosprod
Planteprofetene
Tre av drivkreftene er banebrytende lab-innovasjon, sosiale medier og en bevegelse som drives fremover av etisk bevisst ungdom.
Kjendis-kokk Gaz Oakley i London, motepionér Joshua Katcher i New York og den norske aktivisten Samuel Rostøl mener plantebølgen er kommet for å bli.
De ser konturene av en grønnere, mer etisk og bærekraftig fremtid.
– Jeg tror vi står på terskelen til en ny industriell revolusjon, sier Joshua Katcher, verdens første veganske motedesigner for menn.
Og han er ikke alene om å se lyst på veganismens fremtid. Rett før jul spådde magasinet The Economist at 2019 blir «The Year of The Vegan» i USA. Forbes Magazine kom med samme spådom for Europa og Über Eat listet plantebasert mat på førsteplass over de hotteste mattrendene i 2019.
Veganisme og vegansk fashion
Veganisme er et livsstilsvalg basert på respekt for dyr. Veganere har et kosthold og en livsstil som så langt det er mulig unngår å støtte alle produksjonsformer som utnytter dyr. På nei-listen for mat står kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter og honning. Vegansk mote er klær, sko og tilbehør som er produsert uten utnyttelse av dyr. Skinn, fjær, dun, ull, pels og silke unngås derfor. De mest gjennomførte veganske merkene er også etisk klimavennlige og bærekraftig produsert.
Provoserer og vokser
Veganerne har et kosthold og en livsstil som så langt det er mulig unngår å støtte alle produksjonsformer som utnytter dyr. Joshua Katcher ga i 2018 ut boken «Fashion Animals», og 2018 ble som sådan det året da den veganske og plantebaserte bevegelsen begynte å få oppmerksomhet også fra «folk flest». Her hjemme i Norge var det oppslag i alle landets store aviser, og veganere i TV-debatter i beste sendetid. Plantefolkene skapte furore med sine budskap om dyrs egenverdi. Kritikerne stiller på sin side spørsmål ved om vegansk kosthold er fullverdig ernæringsmessig. Et annet ankepunkt er at færre beitedyr vil medføre redusert biomangfold i naturen.
London: Den veganske kjøkkensjefen Gaz Oakley har rekordraskt fått stjernestatus på sosiale medier. I skrivende stund har han 637.000 følgere på YouTube og 321.000 på Instagram. Foto: privat
Kritikken til tross, halvveis ut i 2019 er det flere tegn til at The Economist kan få rett i sin spådom om at 2019 kan bli veganernes år. Verdens første veganske moteuke gikk av stabelen i Los Angeles i februar. Labdyrkede skinnprodukter basert på ananas- og epleprotein dukket opp på catwalken. Hashtaggen #vegan rundet på samme tid 75 millioner innlegg på Instagram. I februar ble én av EAT-Gunhilds favoritter, Beyond Burger av labfremstilt «blødende» planteprotein, lansert i Norge av burgerkjeden Munchies i Oslo. Samtidig er den 16 år gamle klimaaktivisten og veganeren Greta Thunberg blitt en Jeanne D’Arc for en helt ny politisk massebevegelse. Hun er veganer, drevet av en etisk bevissthet som ser ut til å gripe unge over hele verden.
Hva er så mekanismene bak disse tilsynelatende spredte hendelsene? Tre veganske influensere sitter kanskje på noen svar. Plot har snakket med YouTuber og kjøkkensjef Gaz Oakley, designer og blogger Joshua Katcher og dyrerettsaktivist Samuel Rostøl.
Tar av på sosiale medier
Den 26-årige britiske, veganske kjøkkensjefen Gaz Oakley har rekordraskt fått stjernestatus på de sosiale medienes himmel. I løpet av ett år har han mer enn doblet antallet følgere, og har nå 637.000 følgere på YouTube og 321.000 på Instagram. Under navnet AvantgardeVegan veganiserer han kjøttretter og åpner opp en funky verden av planter gjennom jevnlige sjarmtokt på YouTube og Instagram. På Skype, fra London, tar han seg tid til en prat med Plot.
– Årsakene til at veganisme har vokst så mye de siste årene er sosiale medier, og det at historiene om konsekvensene det har å spise dyr begynner å komme ut, mener Oakley.
En av årsakene til at veganisme har vokst så mye de siste årene, er sosiale medier
Selv samarbeider han med restaurantkjeden Wagarama, som disse dager ruller ut hans rett Avant Gard’n with vegan egg (en vegansk egg-erstatning, red.anm). Retten står på menyen i samtlige av kjedens restauranter, og nå i juni er Oakley på lanseringsturne sammen med Wagarama i USA og Storbritannia.
Han har tidligere i år også lansert en vegansk burger på den veganske burgerkjeden The Vurger i London. Alt dette følges av de hundretusener som følger ham på sosiale medier. Instagram gjør at alle kan bli en «foodie». Ved å bruke hashtager som #vegan, #plantbased, #dairyfree, #crueltyfree og #veganfoodshare er du plutselig del av et globalt fellesskap med millioner av likesinnede.
– Folks bevissthet rundt dyrene og planeten øker. Mennesker har alltid hatt medfølelse for dyr, men informasjonen om hva som foregår har ikke vært der ute. Gjennom sosiale medier sprer nå budskapet seg. Det har hjulpet meg med å få frem min form for aktivisme, som er å inspirere flere til å spise mer plantebasert, sier Gaz Oakley, som er blant dem som er kritisk til det han på nettsidene sine beskriver som «grusomheter som dyr må gjennomgå på gårder rundt om i verden».
Vendepunktet
Men det var ikke gitt at Gaz Oakley skulle bli veganer. Under oppveksten i Cardiff i Storbritannia lærte han å lage mat av faren hjemme ved kjøkkenbenken. Som 16-åring ble han kokk på heltid hos noen av hjembyens beste restauranter. Unge Gaz svingte slakterkniven og drømte om Michelin-stjerne. Han begynte å trene rugby. Ville bli stor. Spiste mengder med kjøtt. Men selv om han brukte timevis på trening, følte han seg ikke bra. I en YouTube-video fra 29. januar forteller han at et radiointervju med den britiske rapperen JME bidro til at han ble veganer over natten. JME snakket om en YouTube-video med dyreaktivisten Gary Yourofsky. Da Gaz Oakley omsider så videoen, ble det slutt på alle dyreprodukter.
– Intet var fjernere fra min verden enn veganisme, men etter én og en halv time visste jeg at livsstilen min var forandret for alltid. Da jeg skjønte hva dyrene gjennomgår i sine korte liv, konsekvensene for planeten og effekten på kroppen var det nok til at jeg ble veganer. Til dere som tror at det ikke er mulig å legge om: Jeg var én av dere, sier Oakley, og utdyper:
– Det skjedde omtrent over natten i oktober 2016. Jeg tenkte: Jeg kan ikke være en del av dette lenger, og jeg må kutte ut dyreprodukter. Etterpå forsøkte jeg å oppmuntre andre til ikke å spise dyr, snakket med vennene mine og forklarte hvordan ting henger sammen. Men de satte opp en murvegg og ville ikke høre. Da jeg begynte å lage mat til dem og de skjønte at vegansk mat er skikkelig godt, ble de mer åpne.
Jeg har nettopp bestilt en el-bil med seter av vegansk skinn
Da kompisene var solgt, skjønte Gaz Oakley at hans ekspertise som kokk var veien å gå hvis han skulle forsøke å forandre verden.
– Start med en bønneburger
På YouTube-kanalen AvantgardeVegan lærer Oakley bort hvordan du imponerer med plantebasert bacon («facon») og asiatisk «seitan», en kjøtterstatning av hvetegluten oppfunnet av buddhistmunker i Asia på 500-tallet. De fleste oppskriftene er lette å lage.
– Noen enkle burgere er et fint sted å starte for deg som vil spise mer plantebasert. Jeg anbefaler å lage en enkel bønneburger. Den har en form du kjenner og kan relatere deg til. Så må du bare proppe tonnevis av smak inn i den, sammen med erter og mais, sier Oakley, som viser frem sin matlaging med uhøytidelig hipstersjarm, i en kameratslig tone. På toppen kommer effekter som innredigerte digitale gulltannblink og plinglydspor.
– Motebransjen begraver hodet i sanden, sier designer Joshua Katcher. Han argumenterer med at skinn er et primærprodukt som subsidierer kjøttindustrien, fordi det tjenes mer på skinn enn på kjøtt. Foto: Josua De|Unsplash
– Jeg hadde ingen strategi. Alt utviklet seg veldig organisk og jeg er overveldet over at jeg har kommet hit jeg er i dag. Mitt råd til andre som har en lidenskap, er å gå hundre prosent inn for å produsere det beste kvalitetsinnholdet som du overhodet er i stand til. Hver gang jeg tok et matbilde, forsøkte jeg å gjøre det så bra som mulig. Da jeg først startet opp på YouTube, var videoene skikkelig dårlige, men jeg fortsatte å legge ut det beste jeg klarte. Så skapte jeg etter hvert min egen stil.
Tidligere i år kom Oakleys første YouTube-video med tips om vegansk livsstil.
– Jeg forsøker å føre en etisk livsstil så langt det er mulig. Jeg unngår plast og polyester, ull, silke og skinn, og velger produkter som er dyrevennlige. Jeg har nettopp bestilt en el-bil med seter av vegansk skinn, og jeg forsøker å kjøpe mest mulig second-hand og vintage. Siden jeg har kameraer som følger meg overalt, må jeg holde et visst nivå og standard på klærne. Jeg kommer til å gjøre mer slikt på YouTube-kanalen min. Jeg har alltid vært veldig opptatt av mote, og dette er en annen måte jeg kan bidra til å gjøre veganisme mer vanlig på. Står jeg og lager mat med en Go Vegan-t-skjorte, kjøper ikke folk budskapet mitt. Står jeg der med kule klær, gjør de det. Det finnes en god vegansk nettbutikk her i UK, ETCHS. Og så pleier jeg å kjøpe etisk produserte sportsklær.
Du er ikke en forbruker. Du er en investor
Stjerner i «fremtidsull»
I motebransjen er designer Joshua Katcher en av pionéerene innenfor vegansk mote. Som gründer av merket BraveGentleman, blogger på TheDiscerningBrute.com og gjesteprofessor ved kunst- og designskolen Parsons i New York, har han dedikert sitt liv til å revolusjonere måten mote produseres på. Innimellom forberedelser til New York Fashion Week og lansering av et nytt vegansk ostekompani, får Plot via Skype digital audiens i butikken hans i det historiske Garment District i Brooklyn.
Joshua Katcher etablerte verdens første hundre prosent veganske motemerke for menn i 2010. Den første butikken åpnet i Brooklyn i 2015. Siden den gang har Vogue, Sportswear International, Paper Mag og Financial Times hyllet merket. Skuespiller Liam Hemsworth avbildes stadig iført veganske sko fra BraveGentleman, og på Instagram har stjerner som Joaquin Phoenix dukket opp i BraveGentlemans dresser i vegansk «fremtidsull».
New York: Designer Joshua Katcher (t.h) er en av pionérene innenfor vegansk mote. Her sammen med forfatter, skuespiller og aktivist Alan Cumming i en dress fra Katchers merke BraveGentleman. Foto: Lauren Perlstein
– Det er en spennende, men mørk tid vi lever i. Det skjer ekstrem innovasjon og en oppvåkning omkring hva vi holder på med og hvordan vi kan endre oss. Men det er også mye uvitenhet og fornektelse, sier Katcher.
Hans engasjement for dyrenes rettigheter og klimaet smeltet for ni år siden sammen med et ønske om å endre moteindustrien innenfra. Det fødte idéen om BraveGentleman. Katcher selv droppet animalske produkter for 23 år siden.
– I New York på 90-tallet var ikke det mainstream. Det som fikk meg til å ta avgjørelsen, var at det ga mening og var logisk. Da det gikk opp for meg hva dyr blir utsatt for og hva som skjer med klimaet, var ikke spørsmålet lenger «smaker dette deilig?». Når du innser at prosessen bak ikke er vakker, er ikke produktet heller vakkert eller delikat.
Spørsmålet om hva som utgjør et vakkert produkt er selve kongstanken bak designerens måte å tenke mote på. Hvordan et par sko er produsert, definerer dets skjønnhet. En bag som ingen dyr måtte dø for, og som ikke ødelegger planeten, er vakker i Katchers moteverden.
Skinnet bedrar
Den omfattende studien «Pulse of the Fashion Industry», publisert av Global Fashion Agenda og The Boston Consulting Group i mai 2017, konkluderer med at skinn er det materialet som har høyest klima- og miljøavtrykk (CO2-utslipp, vannforbruk og miljøgiftutslipp). Silke, konvensjonell bomull og ull kommer på henholdsvis andre, tredje og fjerdeplass.
Funnene støttes i rapporten Environmental Profit&Loss fra industrigiganten Kering, som blant annet eier merkene Gucci og Stella McCartney.
– Det er forbløffende i hvilken grad motebransjen begraver hodet i sanden. Den vil ikke konfronteres med spørsmål om det ene materialet som har størst påvirkning på klimaet og miljøet. Samtidig er skinn et primærprodukt, og ikke et biprodukt. Skinn er det viktigste økonomiske aspektet ved dyreindustrien. Skinn subsidierer kjøttindustrien ved at det tjenes mer på skinn enn på kjøtt, hevder Joshua Katcher, som i boken «Fashion Animals» forsøker å besvare spørsmålet om hvordan dyrs hud, pels og fjær endte opp som symboler på makt og status. Svarene gir gjenlyd tilbake til keisertidens Colosseum i Roma. Tusener av eksotiske dyr ble da hentet fra Afrika og Asia for å ofres på «scenen» som tegn på keiserlig allmakt. Først nå, 2000 år senere begynner auraen rundt dyrs overflater så smått å slippe taket.
Lab-produsert edderkoppsilke
Motehus som Gucci, Michael Kors, Versace, Armani, Calvin Klein, DKNY, Donna Karan, Burberry og Jean-Paul Gaultier har offisielt droppet pels og faser det nå ut fra sine kolleksjoner.
– Fra et antropologisk standpunkt kan vi se tilbake på mennesket som en art som forandret, tilpasset og utviklet seg videre. Nå har vi valgmuligheter som er bedre for miljøet og dyrene, og som kan holde oss varmere og mer beskyttet enn tradisjonelle materialer. Innovasjonen som skjer nå, gir oss smartere high-tech-materialer som overgår dyreprodukter i holdbarhet, kvalitet og utseende, og eldes vakkert. Samtidig er de veganske, etiske og bærekraftige, sier Joshua Katcher.
Katchers nye dresskolleksjon for 2019 er i 100 prosent bambus og slipskolleksjonen er produsert i biofabrikert edderkoppsilke fra Bolt Threads. Designeren Stella Både designer Stella McCartney (t.v) og designer Joshua Katcher (t.h) har lagt sin elsk på biofabrikert edderkoppsilke som produseres av det innovative selskapet Bolt Threads. I midten: Bolt Threads-sjef Dan Widmaier. Foto: privat
Dyrker silkeproteiner
Det er ikke uten grunn at det «å bli fanget i edderkoppens nett» er blitt et begrep: Dets tråder er sterkere enn stål! Etter å ha studert silkeproteiner spunnet av edderkopper, utviklet selskapet Bolt Threads silke i sine laboratorier. De imiterer proteinmolekylene og dyrker frem genmaterialet sammen med gjær, vann og sukker, på samme måte som ved ølbrygging. Istedenfor at gjæret omgjør sukker til alkohol, forvandler det proteinet til «edderkoppsilke». Gjennom tilsvarende teknologisk labinnovasjon er det mulig å dyrke frem planteprotein på molekylnivå og skape helt nye materialer. Sopp, ananas, druekjerner og epler blir til skinn og klær.
– Vi er midt i det jeg tror vil bli den neste industrielle revolusjonen. Ved å kombinere biologi med teknologi, kan vi dyrke frem materialer i laboratorier som ligner på, og i noen tilfeller er biologisk identiske med, dyrefibre som silke, lær, ull og pels. Det vil spare oss for store klima- og miljøpåvirkninger og det vil redde mange dyr, sier Katcher.
Etter å ha studert silkeproteiner spunnet av edderkopper, utviklet selskapet Bolt Threads silke i sine laboratorier.
EAT-Gunhilds favorittburger Beyond Burger er produsert med samme teknologi. Microsoft-gründer Bill Gates, Asias tredje rikeste mann Li Ka-shing, og USAs største kjøttprodusent Tyson står nå på investorlisten hos produsenten av burgeren, Beyond Meat.
– Du er en investor
Før hadde kleskjedene fire kolleksjoner: Vår, sommer, høst, vinter. I 2019 pumpes det ut opptil 52 «mikrosesonger» i året. Med nye trender i butikkene hver uke, er «hurtigmotens» mål å få deg til konstant å begjære noe nytt. Hvordan skal du som vil leve grønnere forholde deg når du trenger ei ny skjorte? Det bugner jo ikke av etisk, bærekraftig og dyrevennlig mote, og prismessig er hurtigmote en innertier. Joshua Katcher råder folk til å se for seg at de er investorer.
Spoling av fibertråd hos Bolt Threads, et bioteknologi-selskap som gjennom lab-innovasjon skaper nye, naturbaserte materialer til klær. Foto: Bolt Threads
– Du får ikke en 10-dollars skjorte som er produsert etisk med mindre den produseres i enorme kvanta. Jeg tror dette kommer til å løse seg på lengre sikt, men akkurat nå sier jeg: Du er ikke en forbruker. Du er en investor. De pengene du bruker er en investering i det systemet som har skapt produktet. Hvis du ønsker å investere i et system du synes bør blomstre, er mitt råd at du sparer opp litt penger og velger et miljøvennlig kvalitetsmerke du virkelig liker og kjøpe én ting fra dem. Gjør resten av shoppingen i bruktbutikker. Du ender opp med å bruke omtrent det samme totalt, og sitter igjen med en ting som vil vare mye lenger enn de billige produktene fordi de er lagd av bedre materialer.
Selv forteller Joshua Katcher at han produserer klær etter et prinsipp om «langsom mote» – slow fashion, hvor alle etiske sider er inkludert.
Felles dugnad viktigst
I Norge ble Animal Rights March for første gang arrangert i august 2018, som en gren av et internasjonalt initiativ med 28.000 deltagere i 25 byer verden over. Anonymous for the voiceless og Direct Action Everywhere-aktivister er blitt synlige i flere storbyer i verden. Med masker og laptoper viser de bilder fra innsiden av dyreindustrien. Som et ledd i initiativet Extinction Rebellion blokkerte titusener i november i fjor Londons fem viktigste broer midt i morgenrushet under parolen: Climate change - We’re fuck*d.
Det handler om å bli litt mer bevisste i hverdagen
Tematikken insektdød er nå på alles lepper, og når tenåringen og aktivisten Greta Thunberg leder an i sin nye klimapolitisk massebevegelse, lever hun på planteføde og velger tog fremfor fly når hun skal til World Economic Forum. Midtveis ut i 2019 ser vi med andre ord tegn på at idéen om dyrs rettigheter smelter sammen med bevisstgjøring om klimaendringene. Inspirert av Thunbergs skolestreiker samlet 35.000 barn og unge seg utenfor Europa-parlamentet i Brüssel den 25. januar. Den 22. mars møtte over 10.000 skoleelever opp til klimastreik foran Stortinget.
Når det gjelder vegan-trenden, så er dyrerettsaktivist Samuel Rostøl blitt ansiktet de fleste forbinder med veganisme i Norge.
– Om alle er med og drar lasset, vil det ha mye større effekt enn om noen få blir veganere, sier Norges mest profilerte veganer. Det noe overraskende budskapet kommer fra en veganer som først og fremst tenker pragmatisk.
– Jeg tror at absolutt alle, enten du er bonde, dyrerettsaktivist eller dedikert kjøttspiser, kan være med på å gjøre verden til et bedre sted for dyr og mennesker, sier Rostøl.
Aktivist på heltid
Samuel Rostøl er leder i Norsk Vegansamfunn og mannen bak gruppa Veganpreik på Facebook, ei gruppe som har bortimot 13.000 medlemmer. Han dukket opp i offentligheten som «Norges første veganer» i TV2s Farmen i 2016. Høsten 2018 skapte han debatt om vårt syn på dyrs liv under en kontroversiell ikke-voldsaksjon på Eidsvoll Bygdetun under ett arrangement der museumet skulle slakte to griser. Hos NRK Debatten og TV2s God Morgen Norge har han hevdet at veganisme er et fullverdig kosthold, så lenge det er riktig sammensatt og du husker å ta tilskudd av B12 og D-vitamin. I desember ble han nominert til Vixen Influencer Awards i kategorien Sterke Meninger.
Aktivist Samuel Rostøl er ofte ute og sprer sitt budskap. Her i samtale med noen forbipasserende. Han tror alle egentlig bryr seg om dyr og hvordan vi skal skape en bærekraftig fremtid. Foto: privat
– Ungdommer i dag har større tæl og forandringsvilje enn på lenge. Jeg tror ungdom blir aktivister fordi de ser en urettferdighet de vil forandre. Vi bryr oss stadig mer om klimaet og miljøet, og om dyrs kognitive og emosjonelle kapasiteter. Vi er inne i en tid der vi i større grad stiller spørsmål som ikke er blitt stilt før, mener Rostøl.
Han vokste opp i Kvinesdal, men har de siste årene bodd i Gøteborg. Han har jobbet som sykepleier, men er nå aktivist på fulltid. Han har backpacket i Europa og Asia og har levd ett år utendørs, i hengekøye i skogen. Evnen til å ta uredde valg er karakteristisk for ham, men det å bli veganer var en lang prosess. Det startet med at han ble nysgjerrig på bloggere som snakket om veganisme.
– De kom med mange drøye påstander om at norske dyr har det kjipt. Min reaksjon var at det måtte være løgn, for norsk kjøttproduksjon er jo best i verden! Det første jeg gjorde var å kommentere som et typisk nettroll. Det var min måte å «ta dem» på. Skulle de fortelle meg hva jeg skal spise, liksom?
Rostøl googlet og undersøkte påstand etter påstand, og forandret etter hvert syn. Reaksjonen var:
– Shit, det de sier er faktisk helt riktig!
Etter dette begynte han selv å kutte ut det ene etter det andre. Først røyk kalv og lam, deretter rødt kjøtt og slik fortsatte det inntil han den 1. januar 2015 ble veganer.
Slakting av gris
I Norge slaktes det årlig 68 millioner landdyr og 281,5 millioner oppdrettsfisk. De fleste av oss mener at norske dyr og fisker har det bra. Og har ikke dyr det mye verre i utlandet, særlig utenfor Vesten?
Rostøl forteller om en hundefestival i Kina, der hunder tortureres før slakt, fordi man mener smerten gjør kjøttet mer smaktfullt. Så trekker han linjene til Europa:
– Spania er et moderne land, og vi har fortsatt tyrefekting der. Norge er et moderne land, og vi koker fortsatt krabber levende. At de koker hunder levende i Kina fordi de tror at det gjør smaken bedre er ikke nødvendigvis noe verre, mener Rostøl, som blant annet står bak en kampanje mot bruk av CO2-gass ved slakting av gris i Norge.
– Vi bruker CO2-gass som bedøvelsesmetode fordi det skaper bedre kjøtt. Argon en gass som er smertefri for grisen, men den koster mer og tar lengre tid. CO2 er ikke smertefri, men går fortere. Argon skaper større krampetrekninger etter at dyret har mistet bevisstheten. Det påvirker smaken negativt. Vi velger altså en smertefull bedøvelse fordi smaken blir bedre og det er billigere. Det er jo helt likt hundefestivalen i Kina, argumenterer Rostøl.
Ungdommer i dag har større tæl og forandringsvilje enn på lenge
Animalia, et fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon som eies av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund, viser til at bruk av CO2 til bedøving av gris er en anerkjent metode internasjonalt som er god når den brukes riktig. De presiserer imidlertid at det medfører ubehag for grisen, og at det er variasjoner i hvor fort et dyr mister bevisstheten ved bruk av CO2. De viser videre til at det er blitt gjort forsøk med andre gasser, herunder argon, for å unngå at grisen kjenner ubehag ved eksponering. Så langt har imidlertid ikke forsøkene ført frem til noe de mener fungerer i praktisk bruk. Dermed er det beste alternativet – basert på skandianvisk forskning – per i dag CO2, er deres konklusjon. De viser også til at Mattilsynet anerkjenner dette som beste praksis. Animalia opplyser til Plot at de sammen med NMBU har søkt om penger for å gjennomføre forsøk som skal gi økt innsikt om bruk av CO2-bedøving av gris.
– Alle bryr seg, egentlig
Debatten om slaktemetoder for gris er neppe over, og selv om Rostøl på flere områder står frem som en kritiker, er han også optimistisk. Han tror på en dugnad – der alle gjør litt.
– Jeg tror at alle egentlig bryr seg om dyr og om vår felles fremtid og hvordan vi skal skape en litt mer bærekraftig verden. Det handler om å bli litt mer bevisste i hverdagen. Det tror jeg vi må, dersom vi skal komme noen vei som samfunn. Hos Lindmo på NRK sa Gunhild Stordalen at det ikke handler om oss og dem, men en dugnad der vi alle gjør littegrann. Spis mindre at de typene kjøtt som forårsaker mest av de problemene du ønsker å få bukt med. Om du bryr deg mest om dyrene, bør du spise mindre små dyr som kyllinger, fisk og sjødyr. Der er det størst antall dyr som lider og dør. Bryr du deg mest om miljø, så vit at det er rødt kjøtt som gir størst utslipp, sier Rostøl.
– Hver eneste person som spiser mindre kjøtt og mer planter, gjør noe utrolig viktig.
Skriftlige kilder: «Pulse of the fashion industry 2017» på globalfashionagenda.com, Journal of experimental biology, Statistisk sentralbyrå, Animalia.no, Vegansamfunnet.no
