Equinor som veiviser

Det er avgjørende for Nordens største selskap, Equinor, at de har en konsernsjef som forstår seg både på eiernes interesser, politikernes signaler og beslutninger og utviklingen i markedet.

Det gjør Eldar Sætre.

I går ble det klart at Equinor vil kutte klimagassutslippene fra egen produksjon med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040, og de skal være bortimot utslippsfrie innen 2050.

Det ble av mange sett på som en positiv overraskelse, for tidligere har Eldar Sætre sagt det ikke er så enkelt å styre mot null utslipp fordi det blir så dyrt.

Nå har selskapet lagt inn den forventede prisøkningen framover på CO2-avgiften og samholdt det med hva det koster å elektrifisere produksjonen. Forskjellene blir til å leve med.

Den tidligere skepsisen til elektrifisering fordi det blir for dyrt, er byttet ut med begeistring for mulighetene for praktiskt talt utslippsfri produksjon.

I dag er den offisielle åpningen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet hvor Equinor regner med å kunne produsere i 50 år framover.

At dette er Europas største felt er nå en ting. Det mest spesielle er at produksjonen baserer seg på elektrisitet og at utslippene av klimagasser blir under 10 prosent av normal bransjestandard.

Equinors plan om å kutte utslippene knyttet til produksjon er avgjørende for at Norge kan nå målene om nasjonale klimakutt.

Johan Sverdrup blir altså det mest klimavennlige oljefeltet verden kan framvise.

Equinor og landets politiske flertall vil fremholde at norsk olje og gass er verdens «reneste». De som ivrer for en mer radikal klimapolitikk, liker ikke det de hører. Men det er vitterlig et faktum. «Grønnvasking» er ikke er treffende begrep.

Elektrifisering er et klimatiltak. Ernas Solberg har varslet at regjeringen vil satse på elektrifisering av olje- og gassproduksjonen framover.

Det vil koste milliarder, men det er et effektivt tiltak for å få nå målet om nasjonale utslippskutt.

Equinors plan om å kutte utslippene knyttet til produksjon er avgjørende for at Norge kan nå målene om nasjonale klimakutt. Det skal kunne skje uten at Norge slutter å produsere olje og gass.

Elektrifisering av olje- og gassproduksjonen er samtidig et bevis på at CO2-avgifter gir positive konsekvenser. Det kan føre til høyere strømpriser for befolkningen når så mye elektrisk kraft skal brukes til produksjon av olje og gass.

Vi lever godt med prisøkninger som har positive klimaeffekter.

Da Eldar Sætre la fram Equinors ambisiøse utslippsplaner, understreket han at selskapet har lagt til grunn stabile rammebetingelser. I pressemeldingen som ble sendt ut, ble det henvist til stabilitet i skattesystemet.

SVs leder, Audun Lysbakken, sier til Klassekampen i dag at kravet fra Equinor er uakseptabelt.

Equinor har ikke stilt et krav. De har fortalt hva de har lagt til grunn. Det skal mye tid om de vil droppe planene om elektrifisering selv om det skulle bli endringer i skatteregimet for oljeselskapene. Det vil ikke regjeringen akseptere.

Equinor har bundet seg til masten. De skal i framtiden profilere seg som et oljeselskap som produserer med de laveste utslippene. Det kan de ikke endre på.

Det er både lov og lønnsomt å produsere olje og gass, men lønnsomheten kan falle merkbart allerede i det tiåret vi nå er inne i.

Det er imidlertid god grunn til å endre leterefusjonsordningen om noen år.

Å la oljeselskapene ta en større del av kostandene med å lete etter olje, vil være en måte å bygge aktiviteten ned på.

Aktiviteten må bygges ned for å nå FNs klimamål. Det vil ikke skje ved en politisk beslutning om å stanse produksjonen av olje og gass på et bestemt tidspunkt.

Det er både lov og lønnsomt å produsere olje og gass, men lønnsomheten kan falle merkbart allerede i det tiåret vi nå er inne i. Det er klare tegn på at investorer flytter sine investeringer fra fossil til grønn energi.

Politikerne må følge med på hvordan markedet endrer seg. Det kommer en tid der det blir for stor risiko å lete etter olje og gass fordi etterspørselen forventes å synke.

I denne sammenheng er det merkelig at det store oljeslaget de nærmeste månedene skal skje i tilknytning til iskanten i Barentshavet.

Det er usikkert om det blir lønnsomt å satse stort på oljeproduksjon i Barentshavet.

Vil regjeringen holde sammen, burde det være en smal sak å tegne en grense for hvor langt nord i havet det skal kunne borres etter olje og gass.