Selvsagt million-fallskjerm til Bjørn Erikstein

Da Bjørn Erikstein ble ansatt som administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus for snart åtte år siden, ble det avtalt at han kunne gå over i en rådgiverstilling ved sykehuset med 80 prosent lønn om han måtte slutte som direktør.

Denne typen avtaler er i tråd med de rødgrønnes politikk for sykehusene. Det er flere titalls ledere ved sykehusene som har slike avtaler. En får ikke ledere i slutten av femtiårene til å tiltre en uriaspost uten en eller annen form for sikkerhet hvis en må slutte i jobben. Enten avtaler man en retrettstilling eller en fallskjerm på rundt en årslønn.

Man kan gjerne mene at Erikstein får gå på Nav som andre som mister jobben. Det er ikke Erikstein interessert i. Hvis Oslo universitetssykehus ikke hadde tilbud en retrettstilling eller etterlønn, hadde han trolig foretrukket en sikker jobb som ekspedisjonssjef med ansvar for sykehusene. Embetsmenn mister ikke jobben før de pensjonerer seg.   

Motposten til en avtale om etterlønn eller retrettstilling, er at en direktør frasier seg det stillingsvernet alle arbeidstakere har

Motposten til en avtale om etterlønn eller retrettstilling, er at en direktør frasier seg det stillingsvernet alle arbeidstakere har. Det betyr at arbeidsforholdet kan avsluttes uten at det er saklig grunn for det.

Styret ved Oslo Universitetssykehus har ingen saklig grunn for å si opp Erikstein. De ansatte har ikke tillit til ham. Det har derimot styret. De vil ikke si ham opp, for de har ingen saklig grunn. Det skjer av og til at ledere må stå på post selv om de ansatte sier de ikke har tillit. Enten ryddes det oppe, eller så trekker lederen seg tilbake etter en tid.

Erikstein har funnet ut at det beste både for ham og sykehuset er at han trekker seg tilbake. Han har stått på en i krevende stilling i over syv år og er 67 år gammel.

Da det ble kjent meldte Kjersti Toppe (Sp) at det er en provokasjon at han får fortsette som rådgiver med 1,7 millioner i lønn. Karin Andersen (SV) sier dette er en hån mot de ansatte og en «ukultur vi ikke kan leve med». Og det kommer de med nå. Denne kulturen er nøyaktig den samme som da de rødgrønne styrte.

Da Astrid Søgnen sluttet som Utdanningsdirektør i Oslo, fikk hun en rådgiverstilling med millionlønn av det rødgrønne byrådet.

Erikstein har avtalt seg til dårligere betingelser enn det som står i ansettelsesavtalen.

Hva Erikstein skulle jobbe med etter at han sluttet som direktør, har ikke vært klart. Styreleder Gunnar Bovim og Bjørn Erikstein har snakket sammen og funnet ut at det ikke er viktige oppgaver det er naturlig at Erikstein tar fatt på. Han man sluttet, så har man sluttet. Da trenger en ikke reke rundt i gangene på jakt etter relevante oppgaver.

Det endte med en avtale der Erikstein slutter og får 1,7 millioner kroner i etterlønn. Det er det ikke noe å si å. Det er standard avtale for toppledere i slike stillinger.

Noen protesterer fordi Erikstein får en sluttpakke når han har sagt opp selv og det ikke er avtalt. Det er fordi styret synes det er bedre for sykehuset at han får en årslønn og slutter enn at han i flere år skal jobbe som rådgiver som avtalt med en lønn på 1,7 millioner kroner.

En avtale om en retrettstilling i flere år med 80 prosent av direktørlønn er en bedre avtale enn en årslønn uten arbeidsplikt.  Erikstein har avtalt seg til dårligere betingelser enn det som står i ansettelsesavtalen. Men det blir mindre jobbing for en mann på 67 år. Det kan man se på som et pluss – eller som et minus om man er av den arbeidsglade typen.