Frps avsporing

Regjeringen er i ferd med å komme på defensiven i sin jernbanesatsing.

Det skyldes ikke at NSB har skiftet navn til Vy og blir herjet med i sosiale medier. Ut fra en forretningsmessig betraktning er det forståelig at Vy droppet sitt gamle navn.

Ledelsen i Vy vil ikke hefte for det folk forbinder med selskapet. Vi fikk illustrert dette denne uken da Vy svarte at de ikke var riktig adressat for spørsmålet om hvorfor det ikke settes opp flere sovevogner.

Det svaret likte ikke samferdselsminister Jon Georg Dale. Han vil ikke at noen av de mange statlige selskapene skal distansere seg fra kundene ved å svare «det er ikke mitt ansvar».

Istedenfor vil han ha offensive «takk for spørsmålet, vi skal ta dette videre»-svar.

Når en statsråd rykker ut med beskjed om hva et statlig selskap skal svare en kunde, forteller det om en bekymring ut over det normale.

Dale ser at jernbanereformen sliter i motbakke i mediene. Han må gripe inn med ekstraordinære uttalelser for å ta kontroll. Det lykkes han bare delvis med.

Vy blir herjet med i sosiale medier og det sukkes og stønnes over en regjering som oppretter 10 nye selskaper med feite direktørlønninger for at flere skal ta toget.

I Stortinget i går gjøv Jonas Gahr Støre løs på regjeringens jernbanepolitikk. Han viste til hjertesukket på Facebook fra en lokomotivfører på Østfoldbanen.

I tillegg til Vy skal også Go-Ahead kjøre tog fra 15 desember av. Toget eies av Norske Tog, vedlikeholdes av Mantena og rengjøres av Vy trafikkservice.

Billettene kommer fra Entur, automatene om bord fra Togservice og skinner og signalsystemer eies av Bane Nor, vedlikeholdes av Spordrift og Baneservive. Over alt dette finner vi Jernbanedirektoratet som rapporterer til Samferdselsdepartementet. I tillegg har vi Jernbanetilsynet.

Det er altså 12 instanser som hver på sin måte har ansvaret for at togene går når de skal og at passasjeren blir fornøyd.

Det har så langt kostet 1,4 milliarder kroner å utvikle den nye strukturen. I tillegg vil det koste Vy 300 millioner å skifte navn.

Erna Solberg avviser Støres påstand om kaos og forvirring. Hun viser til at vi i framtiden vil få mer tog for pengene som følge av konkurranseutsettingen.

Alle endringer gjør det litt komplisert i begynnelsen. Det vil gå seg til etter hvert. Kundene vil bli fornød, sier Solberg.

Det kan være hun har rett, men for tiden er regjeringen på defensiven når det gjelder jernbane. Opposisjonen utnytter situasjonen så godt de kan. Vy blir herjet med i sosiale medier og det sukkes og stønnes over en regjering som oppretter 10 nye selskaper med feite direktørlønninger for at flere skal ta toget.

Erna Solbergs regjering har satset på jernbanen. Dette var en vinnersak for Kjetil Solvik Olsen og Frp da de overtok Samferdselsdepartementet.

For Jon Georg Dale kan jernbane ende opp som en vond tapersak fram mot valget om to år, dersom ikke Go-Ahead som skal kjøre Sørlandsbanen fra 15 desember av, lykkes ualminnelig godt.

Dale har latt de få oppdraget fordi han setter sin lit til deres meget optimistiske prognoser og planer.

Økte bevilgninger til veibygging var også en vinnersak for Ketil Solvik Olsen. Bevilgningene ble økt såpass at Frps velgere bet i seg skuffelsen over bompengene ikke ble avviklet.

Det ble også skapt forventing knyttet til opprettelsen av selskapet Nye veier som skal bygge veier raskere og billigere.

I løpet av de siste seks årene er det blitt bred politisk enighet om at det skal satses mer på vedlikehold av vei og å bygge nye veier. Det er vedtatt en nasjonal transportplan der politikerne i liten grad tar inn over seg at bruken av oljepenger ikke kan økes som i de seks forutgående årene. Ambisjonene består riktignok og finansieringen skal sikres med bompenger.

Det er på sett og vis urettferdig at Frp ikke får noe igjen for at de har drevet fram en sterkere satsing på vei. Men slik er velgerne. De er ikke trofaste, og de glemmer lett

Økningen av bomstasjoner og bomavgifter er kommet ut av kontroll. Nå sier den ene politikeren etter den andre at det må foretas grep for å hindre at bompengebelastningen blir for stor.

Frps bidrag i debatten er å si at de egentlig er imot bompenger og at bompengebelastningen hadde vært hardere om ikke de hadde hatt sittet i regjering.

Velgerne vender i økende grad det døve øret til det Frp har å si om bompenger. Når Carl I Hagen fikk landsmøtet til å vedta at vi bør bruke 100 milliarder for å skrote bomstasjonene, formidler mer avmakt enn styrke.

Det er på sett og vis urettferdig at Frp ikke får noe igjen for at de har drevet fram en sterkere satsing på vei. Men slik er velgerne. De er ikke trofaste, og de glemmer lett.

De er opptatt av dagens situasjon og kaster skylden på de som sitter med ansvaret. 

Om regjeringen er i stand til å ta grep som gjør at Frp kan kvitte seg med taperstempelet på transportsektoren, gjenstår å se.