Brøl for flere upopulære tiltak

Alle initiativ og tiltak som øker bevisstheten om klimatrusselen er positivt. Utfordringene er så store at dagens megabrøl er på sin plass. Det brøles og streikes framfor Stortinget som om problemene finnes der inne.

Det er ikke politikerne som gruppe som hindrer tøffere tiltak for å få ned klimagassene. Det er velgerne. Fortsatt er ikke klimasaken viktig nok for mange nok. Det er bompengeopprøret et eksempel på. Lavere bompenger betyr mer bilkjøring, og det fører til økte utslipp. Det er bare å gi MdG rett når de peker på denne sammenhengen. Tiltakene for bedre kollektivtilbud som Venstre fikk presset igjennom, demper virkningene av reduserte bomavgifter.

Politikerne kan gjerne gå litt foran sine velgere, men de vegrer seg for tiltak de regner med vil bety tap av velgere. Vi fører i dag en politikk som det er velgermessig grunnlag for. Skal vi føre en tøffere klimapolitikk og ta mer kraftfulle grep for å få ned klimagassutslippene, må velgerne være med på det.

De som ivrer for sterkere lut for å få ned klimautslippene bør i større grad rette seg inn mot befolkningen

De som ivrer for sterkere lut for å få ned klimautslippene bør i større grad rette seg inn mot befolkningen. De bør danne folkebevegelser for det vi vet vil redusere klimautslippene. Det kan dannes en folkebevegelse for dyrere strøm, en for økte avgifter på bensin og diesel i kombinasjon med høyere avgifter på bensin- og dieselbiler, en for redusert støtte til produksjon av rødt kjøtt, en for flere vindmøller på land og en for avviklingen av taxfree, for eksempel.

Blir strømprisen høyere, vil det føre til at folk sparer med energi som igjen gir reduserte utslipp. Reduserte utslipp blir det også om vi spiser mindre rødt kjøtt og bensinen blir dyrere. Hvis prisen på bensin- og dieselbiler øker, vil flere velge elbil. Det vi ikke lenger bør bruke penger på er å subsidiere luksusbiler som Tesla. De er for tunge og belaster dermed veiene mer enn lettere biler, tar for stor plass og er ikke så klimavennlige som noen vil ha det til.

Ved å innføre veiprising blir det mulig å legge sosiale kriterier til grunn for hva den enkelte skal betale for å bruke veiene. Det blir mer rettferdig enn dagens bompengesystem der alle må betale det samme.

Blir taxfree avviklet, vil det føre til at færre vil fly, og klimautslippene går ned. Det kan endatil føre til alkoholforbruket går ned. To fluer i ett smekk, med ande ord.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt bør legges ned og Opplysningskontoret for frukt og grønt kan ta ansvar for eggene.

Oljepolitikken bør aksjonistene bry seg minst om.

Vindkraft på land er kommet i motvind, dessverre. Det finnes steder det ikke bør settes opp vindmøller fordi det innebærer et for stort inngrep i naturen. Men vi og Europa trenger mer fornybar energi. Der hvor forholdene ligger godt til rette og vindmøller ikke er til stor sjenanse, bør vi satse på vindkraft. Vindmøller på havet kommer også. Det bør komme i tillegg til vindmøller på land. Energiprisene kommer til å øke framover. Derfor bør kommuner som setter opp vindmøller får en årlig provisjon som øker i takt med markedsprisen på strøm.

Oljepolitikken bør aksjonistene bry seg minst om. Markedet vil i sin tid sørge for at produksjonen går ned. Det er kraftig vekst i produksjon av fornybar energi. Vi nærmer oss det tidspunktet da skatteregimet for oljeproduksjonen bør endres. Staten bør ikke lenger ta så stor risiko som i dag når det gjelder leting av olje.

Internasjonalt bør Norge jobbe for at oljeindustrien skal bli mindre lønnsom ved at CO2-avgifter øker og det inngås internasjonale avtaler om at det ikke skal letes etter olje og gass i sårbare områder.

Norge bør ikke bruke store summer på tiltak som har minimal effekt. Vi må bruke milliarder der hvor effektene er store. Det betyr at Norge bør bruke langt flere milliarder på klimatiltak i andre land. Det er en moralsk plikt for Norge å bruke flere av de milliardene vil tjener på olje og gass for å ned utslippene i andre land.