Bombekaster Listhaug

Frp drar innvandringskortet uken før valget i håp om å unngå et katastrofevalg.

Siv Jensen bruker debatten etter at et par muslimske kvinner avslo å håndhilse på kronprins Håkon, som bevis på at det skjer en snikislamisering. Hun kan også fortelle at vi nå bruker 5,5 milliarder mindre enn i 2016 på å ta imot asylsøkere og at det betyr mer penger til vei og lavere bompenger – og eldreomsorg selvsagt.

Sylvi Listhaug har skapt oppstyr med å legge ut et blide av en overfylt båt på Middelhavet med beskjed om at Norge ikke vil ta imot imot båtmigranter.

Listhaug avviser imidlertid i en samtale med Dagen i dag påstanden fra Helge Simonnes i sin nye bok «Kampen om korset i politikken» om at hun spilte en viktig rolle i KrFs veivalg.

– Påstanden om at jeg nærmest har bidratt til en splittelse i KrF, og at han tillegger meg så mye vekt i den historien, må være et ønske om å gjøre boken mer interessant. Dermed kan han selge flere bøker, sier Listhaug og mener boken som hun ikke har lest, er et «et sammensurium av mye rart»

I boken hevder Simonnes at Listhaug bevisst har brukt et «åndelig språk» og kristne symboler for å sanke velgere fra KrF. Abortspørsmålet uttaler hun seg ikke om for ikke å støte konservative kristne på høyresiden, mener han.

Listhaug hevder hun aldri blander religion og politikk

Listhaug hevder hun aldri blander religion og politikk, men snakker om de sakene som Fremskrittspartiet er opptatt av og avviser at hun har vært bevisst på språket for å profilere seg mot kristne miljøer.

Vi trenger ikke gå lenger enn til hennes egen tidligere rådgiver, Espen Teigen, for å bekrefte påstanden fra Simonnes.

– KrF klarte ikke ta vare på egne velgere. Det totale fraværet av egen strategi skapte et voldsomt vakuum. Det var det vi benyttet oss av. Det var veldig mange kristne velgere der ute som ba om en håndsrekning fra politikere. Som i den store Pinsebevegelsen. De ble avvist. Unntaket var Sylvi Listhaug, sa Teigen i et debattmøte under Arendalsuka.

Han ga henne råd om hvordan hun skulle ordlegge seg i kristne sammenhenger.

– Hun tror faktisk på Jesus – og mener noe med det. Det gjør at appellen hennes er ekkel for KrF. De føler de ikke lenger har monopol, hevdet Teigen.

Civita-leder Kristin Clemet hevdet i den samme debatten at Simonnes hadde «fått Listhaug på hjernen» og at han overdriver hennes betydning selv om hun bevisst opptrer polariserende.

Boken til Simonnes er en studie i opplevelser, meninger og forestillinger i det såkalte kristenfolket.

En kan alltid diskutere hvordan man skal gruppere mennesker som har en kristen tro som betyr noe for dem. KrF har røtter i det konservative, lutherske lekfolket rundt om på bedehusene. Disse er på tilbakegang, men er fortsatt sterke for eksempel på Sørlandet og Vestlandet.

De har ikke sans for Ap som de mener i årevis har bidratt til å avkristne Norge.

Antallet liberale kristne er økende og de finner vi i menighetene i Den norske kirke.

Den tredje gruppen er den karismatiske fløy som samler seg til stormønstring i Oslo symposium. Denne gruppen er voksene og de henter mye inspirasjon fra amerikansk tekning både om tro og politikk.

I sin bok peker Simonnes på fellestrekk mellom høyresiden i USA og høyresiden i KrF. Det handler om støtte til Israel, kamp mot fri abort, mot innvandring, bevaring av kristen kultur, friskoler og en stat som ikke skal være mer mektig enn den må være.

I en del kristne miljøer er det også stor skepsis til islam og andre religioner. Det er kristendommen de vil favorisere.

Det skal ikke mange ordene fra Listhaug til før en del KrF opplever at det er Listhaug, ikke Knut Arild Hareide de er mest enige med.

Donald Trump vant valget i 2016 med støtte fra et stort antall kristne velgere. Han brukte religionen til sitt formål.

Simonnes peker på at politikere i en rekke land med ny frimodighet utnytter tradisjonell, konservativ kristendom til egen fordel. Det skjer i Polen, i Ungarn og i Brasil, for eksempel.

Steve Bannon, Trumps tidligere rådgiver, forsøker å bygge et nettverk i Europa av kristne politikere som vil bekjempe innvandring, motarbeide innflytelse fra islam og favorisere kristendommen.

Det er milevid avstand mellom Donald Trump, Jair Bolsonaro i Brasil og Sylvi Listhaug. Det finnes imidlertid noen fellestrekk som en får godt øye på når en tråler grasrota i KrF, slik Simonnes har gjort.

Slik er det med Listhaug- enten heiarop eller protester.

En av de sakprosabøkene som har solgt mest de siste årene, er Terje Tvedts «Det internasjonale gjennombruddet».

Her beskriver han samfunnsutviklingen gjennom de siste femti årene blant annet knyttet til bistand og innvandring. Tvedt har fått mye støtte, men også ramsalt kritikk for å ha lagt for stor vekt på enkeltheter.

Tvedts bok er tankevekkende og det er forfriskende at noen velger nye perspektiver for å beskrive det som skjer. Om han har rett i alt, er ikke avgjørende.

Helge Simonnes bok er viktig for å forstå hvordan religion brukes i politikken for tiden. Det er mange i KrF som mener han overdriver Sylvi Listhaugs betydning for det veivalget KrF har foretatt.

Veivalget kan også ses på som en kamp mellom de to fløyene i KrF som har eksistert i årevis og som ikke har noe med Sylvi Listhaug å gjøre.

Knut Arild Hareide gjorde Sylvi Listhaug til sin fremste politiske motstander. Han var nok ikke blind for den appellen hun hadde i visse KrF-miljøer.

Han ville flytte KrF bort fra det Listhaug sto for. Det klarte han ikke. KrF havnet i samme båt som Listhaug.

Det er det en del i partiet som er meget godt fornøyd med, mens det plager andre. Slik er det med Listhaug- enten heiarop eller protester.