Wærsted mot Svendsen

Når man er politiker kan man uttale seg friskt uten å ha god oversikt over det en uttaler seg om. Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er regjeringens fremste utspillspolitiker. I går rakket hun ned på Telenor ved å si at det er uholdbart at Berit Svendsen må slutte i selskapet.

For Telenor er det ikke uholdbart i det hele tatt. Det er det eneste holdbare. Det forsøkte konsernsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted å forklare offentligheten i går. Statsråd Helleland er blant de som ikke vil høre. Hun durer i vei med prat om likestilling. Det ristes nok oppgitt på hodet av likestillingsministeren i dag i Telenor og næringslivskretser. Men hun får også heiarop for at hun tar bladet for munnen og forlanger at de skjerper seg i næringslivet.

Saken er at Telenor «gjør jobben sin» på likestillingsområdet, for å si det som Mari Teigen ved Senter for likestillingsforskning i Politisk Kvarter i dag. Det står bedre til med hensyn til likestilling i Telenor enn i andre større bedrifter. Det jobbes systematisk for å få flere kvinner i ledende posisjoner, og de lykkes. Personalsjef Cecilie Heuch sier til NRK at siden 2014 har antallet seniorledere økt fra 19 til 27 prosent og de er i rute med å nå målet om 30 prosent innen 2020. Det er 37 prosent kvinner blant de ansatte og 33 prosent kvinner i toppledelsen. Hvilket større børsnotert selskap gjør det bedre?

Det ristes nok oppgitt på hodet av likestillingsministeren i dag i Telenor og næringslivskretser.

Kritikken fra Linda Hofstad Helleland er politisk korrekt prat til menigheten. Forbundsleder Monica Paulsen i Negotia henger seg opp i at det er to menn som nå kommer inn i stedet for Berit Svendsen. Det er fordi Svendsen ikke vil ha den ene jobben og at disse to mennene står på tur til å få nye oppgaver. Det kommer en ny kvinne inn i konsernledelsen 1. oktober. Så antallet kvinner her går ikke ned.

NRK skriver at Linda Hofstad Helleland vil gi beskjed til konsernsjef Sigve Brekke om at han må ta grep for å få flere kvinner inn i ledelsen av selskapet. Den slags beskjeder kommer de ikke til på bry seg med i Telenor. Hofstad Helleland har ikke noe med å gi beskjeder til børsnoterte selskaper. Med det hun alt har uttalt, har hun brukt opp tabbekvoten sin i forhold til Telenor. De hører ikke på henne.

Da Berit Svendsen ikke fikk jobben som konsernsjef, ble det stor ståhei. Ikke minst VG bidro til påstandene om at det er gubbene som rår i Telenor og at de ikke ville ha en kvinne. Det ble påstått at kvinner ikke var skikkelig med i prosessen en gang. Styret mente imidlertid at Sigve Brekke var bedre kvalifisert enn Berit Svendsen. Svein Aaser var styreleder da Brekke ble ansatt. Han ble beskrevet som en sjef som ikke er opptatt av å få kvinner opp og fram. Han ble skiftet ut med Gunn Wærsted. En skulle da tro at selskapet hadde fått en ny leder som ville sørge for at det ikke ble fattet avgjørelser som ikke ville holde mål ut fra et likestillingsperspektiv.

De fleste ønsker å legge skylden for at Svendsen slutter på Brekke. Han er en passende prygelknabe.

De fleste ønsker å legge skylden for at Svendsen slutter på Brekke. Han er en passende prygelknabe. Da kunne mediene fortalt historien om «mektig mann som sparker kvinne». Det er ikke enkelt når Gunn Wærsted stiller opp og tar støyten. Det skjer praktisk talt aldri at styreleder fronter oppsigelse av en leder i konserngruppen. Dette er konsernsjefens ansvar. I Dagens Næringsliv i dag gir Gunn Wærsted et langt intervju om hvorfor Svendsen måtte gå. Begrunnelsen er at hun «ikke ville slippe til nye koster i Telenor Norge». Wærsted uttaler seg diplomatisk. Men det ligger under en frustrasjon over at Berit Svendsen ikke forstår at hun ikke kan kreve spesialbehandling. Wærsted er prinsipiell og korrekt. I hennes verden er det ikke forskjell på menn og kvinner i lederrollen. Samme krav og regler gjelder for alle. Berit Svendsen får ikke unntak fordi hun er kvinne og har mange støttespillere. Gunn Wærsted står fram og tar kritikken for at det selskapet hun en styreleder for ikke er opptatt av å få fram kvinnelige toppledere. Det koster henne ikke mye. Hun vet at det ikke er sant.

Men det viktigste for Gunn Wærsted og Sigve Brekke er det de mener selskapet er tjent med. Berit Svendsen endte opp som et problem for Telenor. Problemer løses eller en kvitter seg med dem. Det virker brutalt å be en dyktige og godt likt kvinnelig toppsjef som har vært i selskapet i 30 år om å slutte. Men slik er det på toppen i næringslivet. Her er det enten eller. Her er det ikke mann eller kvinne. Det er Berit Svendsens feil at det gikk som det gikk. Det passet Wærsted og Brekke på å ikke si, men det er nok det de mener.