Protestantene i Finnmark

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland gjorde det i går klart at hun ikke akter å gjøre noe mer med «problemet Finnmark» før Stortinget har gjort seg ferdig med regionreformen. Regjeringen legger fram sitt forslag om hvilke nye oppgaver og ansvar regionene skal få i oktober.

Det er fullt forståelig at Mæland skyver ansvaret for den videre framdriften over på Stortinget. Når flertallet på Stortinget, i praksis KrF, produserer uklarhet, kan en ikke bestille klarhet for hva som skal skje fra den ansvarlige statsråd.

KrF sikret flertall for en regionsreform. Etter de sterke protestene fra Finnmark har KrF fått tvilen i seg. Hva de har tenkt at tvilen skal føre til, er uklart både for dem selv og andre.

KrF-leder Knut Arild Hareide mener den regionsreformen han har sikret flertall for er et «uferdig produkt» og at «strukturen ikke vil stå seg i det lange løp». Nestleder Olaug Bollestad sier til VG at poenget med regionreformen er å flytte oppgaver ut.

– Nå er det opp til regjeringen å redegjøre for hvilke oppgaver som skal flyttes ut. Hvis ikke innholdet er riktig, så får vi vurdere saken på nytt, sier Bollestad.

Regjeringen er i ferd med å få gjennomført det Ap egentlig ønsker

Det er å begynne i feil ende. Det er ikke noen grunn for Bollestad til å spekulere i at regjeringen vil gi regionene så lite å stelle med at KrF må vurdere hele reformen på nytt. Oppgaven hennes er å sørge for at regionene får de oppgaver som en har forutsatt. Om inndeling i regioner kommer før det blir klart hvilke oppgaver regionene skal utføre, er ikke avgjørende.

Bondevik og Bollestad har tent håpets gnist i Finnmark. De jobber intenst for at KrF skal oppheve vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark til en region.

Fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, og KS-leder Gunn Marit Helgesen ber om at KrF bestemmer seg nå. De må ikke nødvendigvis bestemme seg for hva som skal skje med Finnmark, men de må gjøre det klart at inndelingen i regioner er vedtatt. Det er skandaløst om KrF skulle ombestemme seg og alt skulle rulles tilbake til nåværende fylkesmodell.

Ved ikke å holde fast på det Stortinget har vedtatt, skaper KrF støy og uklarhet. Når Finnmark nekter å slå seg sammen med Troms, må de enten tvinges eller de må lage et eget opplegg for hvordan Finnmark skal styres. Finnmark kan ikke få legge premissene for hvilke oppgaver og ansvar regionene skal ha.

Det er grenser for hvor mye hensyn en skal ta til Finnmarks 76.000 innbyggere når det gjelder organisering av forvaltningsnivåene her i landet

Det er et massivt flertall på Stortinget for å dele landet inn i regioner. De rødgrønne mislyktes med sitt forsøk. Regjeringen er i ferd med å få gjennomført det Ap egentlig ønsker. Men når det gjelder organisering og kommuner, har Ap inntatt en bakstrevers holdning. Det viktigste er for tiden å være imot det regjeringen er for.

Jonas Gahr Støre sier han forstår at Finnmark ikke vil bli slått sammen med Troms. Igjen kommer han trekkende med kravet om at organisatoriske endringer på kommune- og fylkesnivå må være frivillig. Det betyr at det ikke vil skje noe som helst. Ap har laget politikk av det de mislyktes med da de styrte.

Mens Støre sprer forvirring om hva et vedtak fattet i Stortinget betyr, er partikollega Tore O. Sandvik klar på at det Stortinget har vedtatt, må gjennomføres.     

Finnmarkspolitikernes hardkjør mot Stortinget og hardnakkede krav om spesialbehandling, kan slå negativt ut for landsdelen. Finnmark kan miste den velviljen de er avhengig av for å få gjennomslag for sine interesser ved neste korsvei. Det er grenser for hvor mye hensyn en skal ta til Finnmarks 76.000 innbyggere når det gjelder organiseringen av forvaltningsnivåene her i landet.