Frimannslund i motvind

Når under halvparten av de 4500 ansatte i Bane Nor sier de ikke har tillit til ledelsen, har man et problem. Det er riktignok et problem administrerende direktør Gorm Frimannslund kan leve med. Han baserer seg på at han har tillit hos ledelsen i Jernbanedirektoratet og hos samferdselsminister Ketil Solvik Olsen. Der i gården satser men nok på at det roer seg etter hvert.

Aftenposten skriver i dag om en opprivende konflikt mellom ledelsen og store grupper av ansatte i Bane Nor. Det topper seg i dag i forbindelse med at Riksmegleren har innkalt partene for å finne en løsning i striden om en ny tariffavtale. Blir de ikke enige, vil 110 medarbeidere være i streik fra i morgen av. Det vil ramme Gjøvik-banen, Kongsvingerbanen og Dovrebanen.

– Det har oppstått et klima som ikke er bra i det hele tatt. Det er de ansatte mot ledelsen. To forskjellige planeter. Det har skåret seg fullstendig, sier forbundsleder Jane B. Sæthre til Aftenposten.

Det begynte å skjære seg da Gorm Frimannslund – som tidlilgere var direktør for planlegging –  ble ansatt som sjef for Bane Nor, mens Elisabeth Enger ble forfremmet til leder for det nye Jernbanedirektoratet.

Sæthre mener problemets kjerne er ledelsens mangel på kunnskap og kompetanse på jernbanedrift. Nye ledere fra olje og luftfart kan ikke jernbane. Sæthre sier de er stolte av den kulturen de har utviklet med utgangspunkt i at de driver jernbane, og at de ikke vil kvitte seg med den. Hun avviser kravet fra ledelsen om en mer «fleksibel og moderne» tariffavtale

– Det er oppstått et rått og brutalt ønske om å strekke ansatte til ytterpunktene, til lovens grenser, og ut over det. Dette er et brudd med kulturen fra Jernbaneverket. Der det for øvrig aldri var noen uvilje til å jobbe overtid, sier Sæthre.

At fagforeningsledere flesker til med ramsalte uttalelser før det skal megles, skjer rett som det er

At fagforeningsledere flesker til med ramsalte uttalelser før det skal megles, skjer rett som det er. Men i Bane Nor synes konfliktene å handle om langt mer enn en tariffavtale. Ansatte har lov til å kjempe for egne interesser. Om alt de kjemper for er i jernbanens og kundenes interesser, er enn annen sak. Det ser nok ledelse og ansatte ulikt på.

Gorm Frimannslund vil ikke kommentere medarbeiderundersøkelsen eller påstanden om at avstanden mellom ansatte og ledelsen aldri har vært større. Det han har å si kommer i form av en uttalelse der det heter:

 «Vi ønsker et åpent og tillitsfullt forhold i Bane Nor. Som konsernsjef opplever jeg at vi har en god dialog med konsernets tillitsvalgte i våre sentrale samarbeidsutvalg. Samtidig forstår jeg godt at det å gå fra å være ansatt i staten med Tjenestemannsloven, til å være ansatt i en virksomhet med et annet avtalesystem kan oppleves som en stor overgang. Overgangen har skapt usikkerhet, men jeg understreker at målet er ryddige og trygge arbeidsforhold for våre ansatte. Det fortjener de, jeg har dyp respekt for kunnskapen og kompetansen om jernbane blant ansatte og ledere i Bane Nor. For øvrig praktiserer vi i dag de samme lønns- og avtalevilkår som gjaldt i Jernbaneverket. Slik vil det være frem til nye avtaler inngås».

Når Frimannslund sier at dialogen med de tillitsvalgte er god, så tyder det på at han befinner seg på en annen planet. Det han ellers sier er greit nok, men det er en skivebom at øverste sjef ikke vil kommentere en medarbeiderundersøkelse som viser at en stor del av de ansatte ikke har tillit til ledelsen.

Det er ytterst få problemer som løser seg ved å overse dem eller feie dem under teppet. Frimannslund burde sagt at han vil forsøke å forbedre dialogen med de ansatte og beklage at det har oppstått en tillitssvikt i forhold til ledelsen, og vist at han satser på å bedre samarbeidet med de ansatte framover.

En ny kultur lar seg ikke banke igjennom som pålegg fra ledelsen

Frimannslund kommer ingen vei med kjølige analyser og påstander om at de ikke gjør noe galt. Frimannslund må finne tiltak som de ansatte kan oppleve som riktige. En ny kultur lar seg ikke banke igjennom som pålegg fra ledelsen.

Frimannslund har vist at han ikke er uten evne til å korrigere kursen. I sin iver etter å levere gode resultater, satte Bane Nor opp prisene på innfartsparkering til Oslo. Han ble møtt med voldsomme protester. Det førte til at prisen ble redusert, men mange mener at de fortatt er alt for høye.

I forrige uke fortalte Frimannslund at InterCity-utbyggingen rundt Oslo vil ta fra to til seks år lenger enn det Stortinget har vedtatt. Politikerne er frustrert og Ketil Solvik-Olsen vet ikke om han skal tro på det Frimannslund sier. En kan ikke uten videre be Frimannslund skjerpe seg hvis det viser det at han faktisk har rett.

Frimannslund opererer i mye motvind for tiden. Det må etatsledere være forberedt på til tider. Men skal Bane Nor levere varene, er Gorm Frimannslund avhengig av å få hele organisasjonen med på laget.