Reform-frustrasjoner

«Jippi, vi skal fusjonere». «Kjempespennende, vi skal flytte sammen med andre lenger unna til et nytt kontor». Den slags hører en ikke mye av rundt om. Reformer som betyr store endringer for de ansatte, møtes ytterst sjelden med heiarop. Så når Politiforum publiserer undersøkelser som viser at forventingene til reformen blant de som blir berørt er på bunnivå, bør det ikke komme som en bombe. Men det er selvsagt beklagelig og et tankekors at store deler av politiet ikke tror reformen vil føre til at vi får et bedre politi i Norge.

Da justisminister Per-Willy Amundsen første gang fikk høre om lave forventninger til reformen, vendte han det døve øret til. Nå har heldigvis pipa fått en annen lyd.

Også i kommunene er forventingen til politireformen på et bunnivå. Forståelig nok. Det skal noe til for politikere og befolkning å tro man får et bedre og mer synlig politi når lensmannskontoret legges ned.

Elendige forventninger

Hvis en vil ha dokumentert enda flere elendige forventninger knyttet til planlagte endringer, skal en i disse dager spørre ansatte i de etater som regjeringen vil flytte ut av Oslo. Der er det helsvart. Går en til de fylker og kommuner som blir slått sammen med tvang, vil en møte frustrasjoner som slår ut i sinne og oppgitthet.

Når store endringer skal gjennomføres, er det en fordel at de som blir berørt er med på prosessen helhjertet og ikke motvillig. I praksis er det ikke lett å få det til. Når motstanden mot endring er sterk eller de som blir berørt av endinger ikke forstår poenget, tar det som regel lengre tid å nå målene for reformen. Det vil være frustrasjoner fram til folk er på plass på nytt kontor, de vet hvem de skal jobbe sammen med og hvem som blir nærmeste leder. Når det er på plass, vil folk bli mer positive.  

Det får holde at Trygve Slagsvold Vedum løper rundt med påstander om at alt blir mye verre etter hvert som reformen kommer på plass

Det er få reformer det har vært større faglig enighet om enn politireformen. Politikerne brukte god tid på å bestemme seg og reformen fikk til slutt solid støtte i Stortinget. Også Ap har helhjertet støttet reformen. Det er ingen grunn til at Ap-folket skal bli mer lunkne til gjennomføringen, selv om reformen blir gjenstand for mye negativ omtale i mediene. Regjeringen følger opp det Stortinget har vedtatt. Det får holde at Trygve Slagsvold Vedum løper rundt med påstander om at alt blir mye verre etter hvert som reformen kommer på plass.

Feil navn

Det var en feil å bruke navnet «nærpolitireformen». Navnet er en tilsnikelse. Det er ikke samsvar mellom navn og innhold. Det bra at justisminister Per-Willy Amundsen innser at begrepet kommuniserer dårlig. Men han har rett i at det ikke er noe poeng å gi reformen et annet navn nå. «Nærpoliti» refererer seg til at politiet er i nærheten. Når lensmannskontoret legges ned, opplever folk at avstanden til politiet blir større. At mange lensmannskontor i dag er mer stengt enn tilgjengelig, hjelper lite.

LES MER:

Status nærpolitireformen: Detaljstyring, lav tillit og dårlig kommunikasjon

«Ressursene må samles og vi må jobbe bedre sammen og annerledes enn vi gjør i dag», skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård i Aftenposten. Kriminalitetsbildet er i dag et annet enn for få år siden. Det betyr at politiet må jobbe på en annen måte, med kriminalitet på nettet, for eksempel.

Folks opplevelse av trygghet er et vesentlig poeng, men det kan ikke fungere som eneste styringsparameter. Det avgjørende er å organisere politiet slik at en effektivt kan forebygge kriminalitet og oppklare lovbrudd. «Synlig politi» i form av et kontor med skilt er ikke vesentlig. At politiet kan komme raskt til stedet der de trengs, er derimot avgjørende. Med moderne politibiler mener politiledelsen at de skal kunne gi befolkningen bedre tjenester enn det lensmannskontoret har kunnet gi.

Det er på sin plass at Amundsen tar til orde for mindre detaljstyring fra sentralt hold

Detaljstyring

Regjeringen har satt Difi til å følge med på hvordan reformen utvikler seg. De har nå levert en rapport som blant annet peker på faren ved for sterk detaljstyring.

«Statsråden har hatt styringsmøter med politidirektøren hver måned. Detaljert styring fra departementet fører til at detaljstyringen forplanter seg ut i etaten», heter det i deres vurdering.

Samtidig påpekes det at politidistriktene er opptatt av lokalt handlingsrom «for å tilpasse ny organisering og de kvalitative tiltakene både til kriminalitetsutfordringene i det enkelte distrikt og til geografiske forhold», skriver Difi i rapporten. Justisminister Amundsen sier seg enig i at de har gått for langt i detaljstyringen. Det kan oppfattes som en kritikk av Anders Anundsen, men anliggende til Amundsen er først og fremst at Stortinget driver med for mye detaljstyring.

– Man legger veldig klare føringer for all ressursbruk, og det er ikke nødvendigvis sånn at Stortinget, eller departementet for den saks skyld, ene og alene har de beste forutsetningene for å gjøre prioriteringene. De er man kanskje bedre rustet til å gjøre på distriktsnivå, sier Amundsen til Dagens Perspektiv.

Det er på sin plass at Amundsen tar til orde for mindre detaljstyring fra sentralt hold. Det er ved å flytte ansvar nedover i organisasjonen en øker mulighetene for å lykkes med reformen.