Stortinget, ikke domstolen skal styre oljepolitikken

I dag starter rettssaken som Natur og Ungdom og Greenpeace har anlagt mot staten for at det er gitt tillatelse til å lete etter olje i Barentshavet. Siden de tok ut stevning for et åt siden, har de fått støtte fra en del enkeltpersoner og Besteforeldrenes Klimaaksjon. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og advokat med møterett for høyesterett, Steinar Christensen er blant dem som støtter søksmålet.

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge mener 23. konsesjonsrunde markerer et veiskille i norsk petroleumspolitikk.

– Dette er å ta proppen ut av badekaret Barentshavet. Det kan vi ikke finne oss i. Tildelingene er et så stort overgrep mot framtidige generasjoners rett til et godt miljø og et godt klima, at det burde vært forbudt og at domstolene bør benytte sin mulighet til å erkjenne disse vedtakene som ugyldig, sier Gulowsen som begrunnelse for søksmålet.

Dette er blitt en spektakulær rettssak – og det har mediene sans for. Også internasjonale medier har fattet interesse for at noen går rettens vei for å stanse leting etter olje. Og jurister bidrar selvsagt med krisemaksimering. Jusprofessor Jørn Øyhagen Sunde uttalte for en tid siden til Aftenposten at hele Oljefondet i verste fall kan gå med i et slikt søksmål. Det kan altså bli forbudt å hente opp gass og olje fordi fossil brensel fører til oppvarming av jordkloden. Og her liksom Norge vise verden vei.

Det er bortimot utenkelig at Natur og Ungdom og Greenpeace vil vinne fram. Vi lever vitterlig i et demokrati. Vi velger politikere for at de skal styre samfunnet på grunnlag av det mandatet de har fått fra velgerne. Det er godt gjort å komme på den tanken at Stortinget har endret Grunnloven på en slik måte at de har fattet et vedtak om oljeleting som er i strid med Grunnloven.

Vi må kunne forutsette at Stortinget vet hva de gjør. Det kan ikke være slik at etter en lov er vedtatt, står juristene fritt til å tolke loven på andre premisser enn det politikerne har lagt til grunn. Det er Grunnlovens paragraf 112 det står strid om. Den lyder slik: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger».

Det var ingen på Stortinget som forestilte seg at man sa nei til oljeleting da denne paragrafen ble vedtatt

Det var ingen på Stortinget som forestilte seg at man sa nei til oljeleting da denne paragrafen ble vedtatt. Før revisjonen av Grunnloven ble det advart mot at stadig flere menneskerettigheter og andre rettigheter ble ført inn i Grunnloven, fordi det ville innskrenke politikkens handlingsrom. Men politikerne vill ha en mer moderne og aktuell grunnlov, ikke en som det bare oste fortid av.

Grunnloven skal virke samlende. Den rettssaken som i dag starter, er i strid med Grunnlovens ide og ånd. Den er dessuten i strid med den norske rettstradisjonen. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sier til NRK at rettssaken er forsøk på å rettsliggjøring politikken etter amerikansk mønster. Sejersted peker på at Grunnloven ikke forbyr vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger, og det har staten gjort, mener han. Hans hovedargument er at det et politikernes oppgave å veie ulike hensyn opp mot hverandre i oljepolitikken.

I Norsk Olje og Gass tar de rettssaken med knusende ro. De engasjerer seg knapt. Det er så pass sært å stevne staten at Natur og Ungdom og Greenpeace ikke bør få mer oppmerksomhet er nødvendig.

Klimapolitikken bør holdes unna rettsalene. Stortinget er stedet der det skal fattes beslutninger om leting etter olje og gass. Det er god grunn til å problematisere letingen i Barentshavet, ikke på grunnlag av juridiske premisser, men økonomiske. Det skjer en rivende utvikling på fornybar-sektoren. Det er fare for at det ikke blir lønnsomt å hente opp olje og gass fra Barentshavet.