Der makta rår

Venstre har bestemt seg for å sjekke mulighetene for å regjere sammen med Frp. Om det ikke må betegnes som bortimot en helomvending er det i det minste et hallingkast av usedvanlig merke. Den så vi ikke komme etter at budsjettbråket i høst og utspillet fra Trine Skei Grande før landsmøtet der hun tok til orde for at Venstre kunne komme til å felle regjeringen for å få Frp ut. Da ble partilederen satt på plass av sine egne. I valgkampen lot hun seg innrullere som en lojal støttespiller for Erna Solberg og beveget seg på filttøfler i møte med Frp. Det var så vidt det holdt.

Ledelsen i Venstre har funnet ut at de styrer seg selv mot undergangen ved å følge samme strategi som de har fulgt de siste fire årene. De kan ikke være et støtteparti som skaffer seg innflytelse ved å stelle i stand bråk og spetakkel i full offentlighet. De må inn i regjeringen, og herje på på bakrommet og i korridorene.

Tre statsråder-tre muligheter

Venstre bør kunne få tre statsrådsposter. Det betyr tre muligheter for å gjøre seg gjeldende politisk. Å komme seg inn i regjeringen, kan vitalisere Venstre selv om det i første omgang også kan bety intern uro. I Venstre er det en del som får pustevanskeligheter av tanken på å regjere sammen med Frp.

Frp står ikke med åpne armer og ønsker Venstre velkommen. Men de må godta å miste noen statsrådsposter om Erna Solberg vil ha Venstre innenfor. Mediene skriver i dag at Venstre vil kreve at Listhaug skal ut av regjeringen eller i det minste avvikles som innvandringsminister. Den slags krav vil ikke Venstre vinne fram med. Om Siv Jensen insisterer på at Listhaug skal fortsette som innvandringsminister, blir det slik. Erna Solberg ofrer ikke en av statsrådene som virkelig har bidratt til at de vant valget.

Arbeiderpartiet, Høyre og Frp er klare for å fatte et vedtak om konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen. Disse partiene utgjør mer enn to tredjedelen av velgerne. Venstre med sine 4,3 prosent av stemmene vil neppe klare å sette en stopper for oljeaktivitet i dette området. Dette får Erna Solberg banket igjennom hvis hun vil- og med støtte fra Ap dersom de legger deg på det kompromisset Aps landsmøte vedtok.

Hareide kommer til å gå konstant rundt og føle seg som tvileren Thomas.

I sin tid snakket daværende leder i Venstre, Lars Sponheim, med en selvbevissthet på statsministernivå. Trine Skei Grande har fortsatt tradisjonen med å snakke som om hun er i besittelse av store mengder politisk makt. Venstre må jekke seg ned. Det betyr ikke å bli usynlige. Det handler om å ikke skape store fallhøyder for seg selv. Venstre er et lite og svakt parti. Skal de ha makt, må de bli god på å sluke kameler.

Dødt i årevis

Sentrum som regjeringsalternativ har vært dødt i årevis. Etter at Venstre har dreid i mer liberal retning, er den politiske avstanden mellom Venstre og KrF dessuten blitt større. Derfor er det ikke noe poeng at de står sammen lenger. Venstre kan gå inn i regjering, mens KrF kan bli stående utenfor. Det er utelukket at KrF går inn i en regjering der Frp med. En kan spørre seg om det har vært taktisk lurt å gjøre Frp til sin hovedmotstander. Men slik er det blitt. Nå kan vi ende opp i en situasjon der KrF må si at de er rede til å felle en regjering ledet av Erna Solberg, som de vil ha som statsminister, og der Knut Arild Hareides nærmeste samarbeidspartner de siste fire årene, Trine Skei Grande, er statsråd. Det blir ikke greit for Knut Arild Hareide. Han kommer til å gå konstant rundt og føle seg som tvileren Thomas.