ODA-nettverkets styreleder: – Kunstig intelligens må anvendes på en klok måte

­Tidligere i år ble Nordic Head of Organisational Learning i Elkjøp, Kine Dahl, valgt inn som styreleder i teknologinettverket ODA som har 7500 medlemmer. Nå ønsker hun å skape økt bevissthet rundt teknologi og ikke minst ta del i utviklingen av teknologi.

– Vi ønsker å bli mer mangfoldige og har gått fra at ODA er et kvinnenettverk til at alle nå er velkommen som medlemmer og frivillige. Vi trenger alle for å skape en positiv endring. Vi har allerede et bredt mangfold innenfor kjønnsaspektet, som erfaring, kompetanse, alder og etnisitet.

Det er viktig for Dahl å skape mer inkludering i teknologi, og få inn flere stemmer.

– Det sitter ekstremt mye makt i både utvikling og eierskap av teknologi. For å forvalte denne teknologien på en god måte trenger man flere perspektiver.

ODA ble i sin tid stiftet av teknologer i Microsoft. Nettverket har i stor grad handlet om kvinner som jobber med teknologi i teknologibedrifter.

– Nå ser vi at alle i en eller annen form jobber med teknologi. Vi ønsker å øke nysgjerrigheten for det vi driver med. Nettverket har gjort ekstremt mye bra, men potensiale er så mye større, både i Norge, men også internasjonalt, sier hun.

Partnerskap

Nå jobber ODA-nettverket med hvordan de kan mobilisere medlemsmassen i enda større grad, både i forhold til engasjement, men også for å synliggjøre rollemodeller.

– Vi sitter på en utrolig ekspertkompetanse. Vi jobber for å få en oversikt over hvem vi har som kan brukes i ulike sammenhenger. Rollemodeller er ekstremt viktig.

– Hvorfor valgte du å ta på deg styrelederrollen?

– Jeg får vanvittig mye energi når jeg møter mange bra og engasjerte folk gjennom Oda som ønsker det samme som meg og å få tilføyd ny kunnskap hele veien. Det gir meg også nye perspektiv.

I 2018 begynte Dahl som frivillig i ODA Nettverk. De totalt 70 frivillige i ODA Nettverk jobber med ulike områder som ledermentorskap, nettverkstreff og den store Inspirasjonsdagen.

– I starten var jeg en del av ODA Nettverks partnerteam og fikk god innsikt i våre partneres utfordringer og målsetninger.

Fremover mener Dahl at nettverket må tenke bredere rundt partnerskap med ulike kompetansemiljøer og organisasjoner. I dag har de totalt 79 partnere.

– Vi er en frivillig organisasjon, drevet av et stort kollektivt engasjement. Jeg har stor tro på at vi skal få til mye framover, samtidig som vi kjenner på et gap mellom alt vi ønsker å få til og reell kapasitet. Derfor er det naturlig å vurdere andre partnerskap og allianser. Det kan være oppstartsbedrifter som er veldig gode på noen områder. Som for eksempel mangfoldsindeksen, da kan vi se spesifikt hvor en bedrift sliter og hva man bør jobbe med.

Det sitter ekstremt mye makt i utvikling og eierskap av teknologi

Lære opp maskinene

Kunstig intelligens og ChatGPT har vært på alles radar det siste halvåret. Flere og flere «vanlige» folk har tatt i bruk apper og KI-programmer som hjelper dem med research og idemyldring.

– Hvorfor er det viktig at mangfoldige team er med på å utvikle kunstig intelligens?

– Kunstig intelligens handler om å lære opp maskiner, på samme måte som man lærer opp barn og voksne. Teknologien blir ikke bedre enn det man putter inn. God kildekritikk og flere perspektiver gjør at utfallet blir bedre. Da må vi få alle kjønnsperspektiver og en bredde av fagkompetanser inn i bildet.

Hun viser til et eksempel hvor en psykolog som har begynt å utvikle teknologi vil ha et helt annet perspektiv enn noen som har sittet og kodet hele livet eller en med økonomiutdannelse.

– Dersom det kun er en gruppe som utvikler teknologien vi alle skal ta i bruk, vil alle ha den samme referanserammen.

Dahl ble selv vist et eksempel med kunstig intelligens der teknologien ble spurt om å vise dem bilder av en god leder. Det kom utelukkende opp bilder av middelaldrende menn som Winston Churchill.

– Churchill gjorde mye bra, men vi mangler datagrunnlaget for moderne ledelse. Da ender man opp med å få opp en stereotypi av en god leder og man får den bekreftet igjen og igjen. Man kan le av det, men det er altså datagrunnlaget vårt for god ledelse.

Man har mange eksempler på at teknologien ikke treffer når den kun er utviklet av menn. Det kan være flere parameter og dimensjoner som ikke er tatt med. Dahl viser til at det samme gjelder helsesektoren, der det finnes mye mer data på menns helse enn på kvinnehelse.

– Det er mye mer forskning på menns helse, ergo er datagrunnlaget som kunstig intelligens vil ta i brukstørre for menn. Man mister noen mulighetsrom for hva teknologien kan tilby oss når datagrunnlaget er begrenset.

Den siste tiden har kvinnehelse blitt satt på agendaen i Norge.

– Folk aner jo ikke hva som skjer med kvinnekroppen når den kommer i overgangsalder. 50 prosent av befolkningen vil komme til det stadiet på et eller annet tidspunkt.

For 15 år siden var det mange færre kvinner som hadde mobiltelefon enn menn, så allerede der er datagrunnlaget skeivfordelt og manglende.

– Hvis ikke man har kjønnskompetansen, vil datagrunnlaget kun gjenskapes igjen og igjen. Vi har kommet ekstremt langt, men likevel så fascinerende kort.

Tilgjengeliggjøring

Kunstig intelligens gjør at teknologien blir mye mer tilgjengelig for folk. I stedet for å leie inn et selskap for å bygge en app eller en hjemmeside, kan man gjøre det enkelt selv med verktøy som er basert på kunstig intelligens. Uansett om man er økonom, journalist eller pedagog, kan man være sin egen webutvikler.

– Tilgjengeliggjøringen er noe av det som er mest positivt med kunstig intelligens. Vi kan overføre kunnskap fra et området og bruke det på noe helt annet. Det er lite kunnskapsdeling i dag, og jeg tror KI vil skape mer deling på tvers av bransjer, avdelinger og sektorer.

Dahl mener det er viktig at arbeidslivet bruker KI på en kritisk måte, og at man bruker sitt rasjonale til å anvende teknologien på en klok måte. Da tror hun vi kan hente ut vanvittig mye potensial.

Tilgjengeliggjøringen er noe av det som er mest positivt med kunstig intelligens. Vi kan overføre kunnskap fra et området og bruke det på noe helt annet

Ta bort kjedelig arbeid

–Jeg tror ikke mange av oss synes det klassiske rutinearbeidet, som før ble illustrert av en fabrikkarbeider, er spesielt givende. Det å få lov til å jobbe sammen om noe annet og være med på å løse reelle problemer vil fremdeles være aktuelt. Ingen hadde sett for seg stillingstitler som influenser, spillutvikler eller robottrener for en generasjon siden.

Hun er ikke redd for masseoppsigelser og tror det vil komme mange spennende oppgaver som blir supplert av teknologi på en eller annen måte.

– Jeg tror flere enn i dag vil ta i bruk teknologi i jobben sin. Ungdommer bruker ChatGPT i konfirmasjonstalene sine for å få innspill.

Etter flere år med «fake news» understreker hun at vi også må være bevisst på at teknologi kan brukes for å manipulere.

– Vi må ivareta den kritiske tenkingen, både når det gjelder hva vi skal utvikle for hvem, men også i hva som ligger i kildegrunnlaget.

I dag er det få generative KI verktøy som bruker kildehenvisning, man får ikke verifisert informasjonen eller noen godkjenning på informasjonen. Det jobbes nå med et EU-direktiv for å verifisere og skape en tydeligere standard for god informasjon.

– Vi trenger teknologien, og den blir mer integrert i livene våre, men vi må også ha den kritiske tenkingen. Vi må jobbe sammen som mennesker og vi må anvende teknologien på en klok måte for å finne de beste løsningene.

En kollega i ODA-nettverket fortalte Dahl at hun ville spare 300.000 kroner på å utvikle egen hjemmeside og starte egen business ved å ta i bruk kunstig intelligens, i stedet for å få eksterne til å gjøre jobben.

Må ha med seg topplederne

President i Norges fotballforbund Lise Klaveness er, sammen med tidligere landslagstrener i håndball Marit Breivik, Kine Dahls største forbilde.

Foto

Fredrik Varfjell / NTB

For å skape reell endring i teknologibransjen mener Dahl at ODA må ha med seg alle – fra topplederne og de som er dypt inne i teknologiutviklingen.

– Vi trenger de som jobber med informasjonssikkerhet og de som lager den digitale infrastrukturen. Vi må appellere til en bredere gruppe.

Samtidig mener hun det er viktig at ODA Nettverk er et trygt rom for kvinner som fremdeles er en minoritet i mange av sine miljøer i organisasjoner. De har opplevelser og møter på problemstillinger som de ønsker å dele.

– Vi ønsker å få med oss alle, og vil fortsatt ha som målsetning å bedre kjønnsbalansen innen teknologi og på ledernivå. Men vi er tydelige på at vi trenger å engasjere majoriteten innenfor ulike områder.

ODA-nettverket beveger seg mer mot å bruke engelsk, da de klarer å inkludere flere gjennom denne språkendringen.

– For noen kan det være litt vanskelig å finne hele vokabularet på engelsk, men det viktigste er at det når ut og treffer alle.

– Hva er det beste rådet du har fått som leder?

– Man skal ikke tro at man sitter på alle svarene selv. Svarene sitter i teamet ditt og organisasjonen din. Vær god på å involvere. De unge sitter på mye kunnskap. Man skal ikke automatisk se til hierarkiet i en organisasjon. Det dårligste rådet jeg har fått er at de nyansatte, unge og uerfarne ikke skal involveres i beslutninger. Det er folk vi bør lytte til. Barna mine har mye å komme med, og de er bare 12 og 15 år.

Hun mener hele teknologibransjen må jobbe med å få flere interessert tidlig. ODA-nettverket jobber med Girl Tech Fest for å skape engasjement for teknologi blant yngre jenter.

– Vi ser at guttene gamer og at jentene faller fra 11-12-årsalderen. Gutta fortsetter å game og kose seg med teknologi. Derfor må skape gode tech opplevelser med jentene i denne alderen.

– Hvordan skaper du en god rutine?

– Jeg prøver å strukturere og planlegge uka mi, og se på periodevis hvordan jeg skal få det til å gå opp. Jeg prøver å skape forutsigbarhet. Til familien min har jeg sagt at rollen jeg har i ODA er en del av mitt utviklingsløp. Jeg prøver å skape forståelse for at det kan blir en del møter på kveldstid og i helger i perioder.

Hun opplever også at Elkjøp får mye igjen gjennom den kunnskapen hun får gjennom ODA.

– Jeg bruker noen kvelder og helger på arbeid for ODA Nettverk. Jeg opplever at Elkjøp som arbeidsgiver ser verdien av frivillig arbeid og setter pris på engasjementet.

På spørsmål om hvem som er hennes største forbilder, svarer hun ettertenksomt tidligere landslagstrener i håndball Marit Breivik og fotballpresident Lise Klaveness.

– Breivik skapte en enorm involvering og eierskap til landslaget og håndballspillerne. Det hun gjorde var helt unikt. Hun vil jeg virkelig trekke frem i ledelsefaget. Klaveness er skinnsykt inspirerende. Det å utfordre det eksisterende, ta et standpunkt og være en så tydelig sterk rollemodell, fascinerer meg.