Stressede sjefer var dårligere ledere

­Lest om ledelse. Dårlig lederskap handler ikke nødvendigvis om lederens personlighet. Det handler heller om dårlig arbeidsmiljøet og det stresset som oppstår i kjølvannet av det.

Det skriver den svenske arbeidsmiljøavisen Arbetsliv i en artikkel om hovedfunnene i den treårige studien: «När det brister: orsaker till och förekomst av destruktivt ledarskap i svenskt arbetsliv».

Bladet Chef skriver i en omtale av den samme studien at to av årsakene til at stress og destruktivt lederskap kan oppstå er for høy arbeidsbelastning hos ledere og utydelighet rundt hva lederens rolle er og skal være.

Ledere som ikke tar tak i ting

Destruktivt lederskap er et begrep som lenge har vært i bruk innenfor forskning på ledelse. De svenske forskerne har definert det som en prosess der lederens handlinger oppleves som et hinder eller som fiendtlig av medarbeiderne.

Det vanligste formen for destruktivt lederskap er passivt lederskap, ifølge studien. Det vil si sjefer som ikke er nærværende eller lar være å ta beslutninger eller ta tak i saker når det trengs.

I forskningen kalles det også la-det-skure-ledelse.

Men selv om lederskapet oppfattes som destruktivt, så må det ikke ligge dårlige intensjoner bak, ifølge forskerne.

Hvis ledere ikke er tydelig nok på intensjonene sine, kan passivt lederskap oppfattes som destruktivt også når intensjoner er gode, minner forskerne om. En leder som ikke griper inn, kan for eksempel ønske at ansatte skal jobbe mer selvstendig og ta mer ansvar. Aktivt destruktivt lederskap, i form av truene, aggressiv eller krenkende adferd er ifølge studien lite vanlig.

Årsaker til passivt lederskap

En av forskerne bak studien, Andreas Stenling, sier i intervjuet at det kan være flere forklaringer på hvorfor passivt lederskap oppstår. Både høy arbeidsbelastning og stress kan eksempelvis føre til den typen adferd hos lederen.

For å forhindre destruktiv lederadferd, som i sin tur går utover medarbeidere og deres trivsel og prestasjoner, må det skapes gode rammer for ledere; med balanse mellom krav og ressurser, uttaler han.

– Det er også viktig å identifisere og støtte stressede ledere, for å forhindre at stresset går over i destruktiv lederadferd, sier Stenling til Arbetsliv.

Hvordan lederen oppfører seg, handler for øvrig ikke bare om sjefen. Ledere som har medarbeidere som ikke er motiverte på jobben har lettere for å ty til destruktiv adferd.

Samtidig så rapporterer medarbeidere som trives dårlig på jobb i større grad om destruktive ledere, mens de som trives godt ikke opplever destruktivt lederskap i like stor grad.

Store skadevirkninger

Linda Lai, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, har i en kronikk i Dagens Næringsliv påpekt at resultatene fra en lang rekke forskningsstudier tyder på at la-det-skure-ledelse kan ha store skadevirkninger og være like skadelig som mer aktive former for destruktiv ledelse, som fiendtlig, tyrannisk eller overkontrollerende ledelse.

Lai viser blant annet til at studier fra både Norge og andre land typer på at la-det-skure-ledelse fører til lavere jobbtilfredshet og høyere konfliktnivå mellom medarbeidere, og at medarbeiderne blir mer usikre på hva jobbrollen deres er, slik at det blir vanskeligere å gjøre en god jobb.

Professoren viser i den samme kronikken til to oversiktsstudier. Den ene viser at la-det-skure-ledelse kan ha store negative effekter på ytelse, holdninger, helse og generelt velbefinnende blant medarbeiderne.

Lederen har det heller ikke bra

Den andre oversiktsstudien, som er gjort av Antonia J. Kaluza med kolleger, tyder på at ledere som praktiserer la-det-skure-ledelse også selv opplever dårligere velbefinnende enn ledere som har mer konstruktive lederstiler. Lai forklarer det som at disse lederne i mindre grad har positive følelser som motivasjon og arbeidsglede, og i større grad har negative følelser som stress og frustrasjon

«Forskerne bak den siste studien viser imidlertid til at de ikke kan fastslå om det er den destruktive lederstilen som gir lederen dårligere velbefinnende eller omvendt. Det kan også være en gjensidig forsterkende sammenheng», skriver Lai hos Dagens Næringsliv.  

Hun viser til at ledere som praktiserer la-det-skure-ledelse blir oppfattet som beslutningsvegrende, unnvikende, avvisende og mindre dyktige. Dette gjør i sin tur at både relasjonene til medarbeiderne og tilbakemeldingene blir dårligere.

En konsekvens kan bli at lederen trekker seg ytterligere unna både medarbeiderne sine og vanskelige beslutninger.