Slik vil regjeringen bygge beredskapslagre for matkorn

­Direktoratet la nylig fram en oppfølgingsrapport hvor det skisseres hvordan en ordning for beredskapslagring av matkorn kan se ut. Det skal altså opprettes en samlet lagerbeholdning som dekker et forbruk i to eller tre måneder, det vil si et lager på 55.000 tonn eller 82.500 tonn.

Innkjøp for 54 millioner årlig

Den store kostnaden for staten de første årene vil være innkjøp av korn, i størrelsesorden 54 millioner kroner per år, frem til ønsket lagerstørrelse er oppnådd, skriver Landbruksdirektoratet i rapporten.

I driftsfasen, altså når oppbyggingen er gjennomført, vil de årlige investerings- og driftskostnader anslagsvis ligge mellom 43 og 58 millioner for lagring som tilsvarer omtrent tre måneders forbruk. Kostnaden ved lagring av matkorn for to måneders forbruk vil trolig ligge mellom 33 og 45 millioner kroner, ifølge Landbruksdirektoratets beregning.

Staten eier ikke lagerkapasitet

Etableringen skal skje innenfor følgende rammer, heter det i rapporten:

• Staten eier ikke lagerkapasitet og skal samarbeide med markedsaktører om lagring.
• Staten eier kornet.
• Kun korn, og bare mathvete, skal inngå i lagringen, ikke mel eller andre bearbeidete varer.
• Integrert lagring i markedsaktørenes kommersielle beholdning.
• Anbud skal være i tråd med anskaffelsesregelverket.
• Retningslinjene kan åpne for lagring av både importert og norsk vare.
• Samfunnsøkonomisk skal beredskapslagringen skje på best mulig måte.
• Konkurransen skal påvirkes i minst mulig grad.

Direktoratets forslag

Og slik ser Landbruksdirektoratets forslag til ordningen ut:

• Det vedtas en oppbyggingsplan, hvor staten kjøper 15.000 tonn matkorn per år, frem til ønsket lagerstørrelse er oppnådd.
• Staten anskaffer lagertjenester ved bruk av offentlige anskaffelser.
• Kontraktene har 25 års varighet.
• Det legges ut én konkurranse med kontrakter for lagring av 15.000 tonn fra høsten 2024 av, og så nye 15.000 tonn hver høst til ønsket lagerstørrelse er oppnådd.
• Driftsoperatører kan gi tilbud på hele eller deler av den årlige kornmengden som legges ut.
• Dersom det er ønskelig å legge inn korn på beredskapslager allerede i 2023, kan det innenfor gjeldende bevilgning være rom for å anskaffe og lagre rundt 4.000 tonn.
• Driftsoperatørene som får kontrakt, gjør innkjøp av korn på vegne av staten.
• Norsk korn skal ha prioritet framfor import. o Hvor mye norsk vare som er tilgjengelig for beredskapslagring, vurderes hver høst på bakgrunn av markedsregulators prognoser.
• Mengden import til beredskapslager er differansen mellom mengden som skal på beredskapslager et gitt år og tilgjengelig norsk vare.

Landbruksdepartementet understreker at det per i dag er et generelt behov for investeringer i lagerkapasitet og nødvendig infrastruktur i bransjen. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsberegningene, da «det er opp til den enkelte driftsoperatør som tilbyr lagerkapasitet å vurdere hvor og i hvilken struktur det skal investeres».

Noe lagerkapasitet er tilgjengelig i dag, men det trengs en betydelig oppgradering hvis den skal være tilgjengelig og egnet på lengre sikt, fremhever direktoratet.

Krever politisk avklaring

Før arbeidet med beredskapslagring for matkorn kan settes i gang, gjenstår en del politisk arbeid, og nødvendige vedtak:

• Oppbyggingsplanen må besluttes.
• Spørsmålet om det skal gjøres innkjøp allerede i inneværende år, må besvares.
• Budsjettvedtak for 2024.
• Godkjenning av forslaget om bruk av norsk korn i oppbyggingen, det vil si fortrinnsvis bruk av norsk korn med supplerende import.
• Klarering for bruk av økonomiske midler som kan brukes på kjøp av ekstern bistand til anskaffelsesprosessen. Det fordi direktoratet mener at det vil være behov for det.

Landbruksdepartementet anbefaler dessuten «på det sterkeste en høringsrunde med bransjen og hele verdikjeden for korn før en anskaffelse utlyses».

• Her kan du lese rapporten om beredskapslagring av matkorn.