BI-forsker: Slik vil kunstig intelligens forandre lederrollen, 3 råd til ledere

­Hvordan vil kunstig intelligens-teknologi omdefinere lederskap? Hvordan kan ledere, fra linjeledere til toppledere, utvikle seg på en god måte inn i den kunstige intelligensens tidsalder? Denne typen spørsmål stilte Vegard Kolbjørnsrud, Richard Amico og Robert J. Thomas − som alle jobbet i konsulentselskapet Accenture − i en studie tilbake i 2016.

De gjennomførte en undersøkelse blant 1770 ledere fra 14 land, og intervjuet 37 ledere som var ansvarlig for digital transformasjon i egen organisasjon. Lederne kom fra både offentlig og privat sektor, og funnene ble publisert i Harvard Business Review-artikkelen «How Artificial Intelligence Will Redefine Management». Den rivende teknologiske utviklingen til tross, funnene fra studien står seg fremdeles, mener Vegard Kolbjørnsrud − som nå er forsker og førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI i tillegg til å ha en bistilling som seniorforsker hos Accenture. Så sent som i januar i år republiserte Harvard Business Review artikkelen i en bok.

Nederst i artikkelen finner du Kolbjørnruds 3 tips til ledere om kunstig intelligens.

Koordinering og kontroll

I undersøkelsen svarte ledere på alle nivåer at de brukte mer enn halvparten av tiden sin på koordinerings- og kontrolloppgaver; det vil si administrasjon. 30 prosent av tiden ble brukt på problemløsning og samarbeid, 10 prosent av tiden gikk til strategi- og innovasjon, mens 7 prosent av tiden ble brukt på mennesker og samfunnsspørsmål.

Lederne i undersøkelsen svarte at de tror kunstig intelligens vil få størst påvirkning på de områdene de selv bruker mest tid på − koordinering og kontroll. Vegard Kolbjørnsrud er enig, og bruker rapportskriving som eksempel. Kunstig intelligens vil kunne finne fakta, gjøre analyser og skrive tekst til mange rapporter som ledere tidligere har brukt mye tid på å lage; for eksempel regnskapsrapporter.

Dette er sannsynligvis ikke ledernes favorittaktivitet, heller. I hvert fall svarte 86 prosent av lederne i undersøkelsen fra 2016 at de var positive til at kunstig intelligens kunne støtte dem i arbeid som medførte nettopp målinger og rapportering.

Tror lederrollen blir mer menneskelig

Vegard Kolbjørnsrud har forsket på kunstig intelligens sett fra et bedrifts- og ledelsesperspektiv i åtte år. Han tror lederrollen vil endre seg, men tror ikke ledere vil ende opp som personer som sitter i et kontrollrom som operatører av kunstig intelligens.

– Jeg tror at lederrollen i stedet blir mer menneskelig. Rett og slett fordi de lederoppgavene som står igjen når teknologien har gjort sitt, krever mer menneskelig samhandling. Tar du ut rutinearbeidet, vil du stå igjen med problemløsning, tilpasninger og personlig samhandling som hovedingrediensene.  

– Hva slags risiko tar ledere hvis de begynner å bruke kunstig intelligens i virksomhetene?
– Hva er risikoen med selvkjørende biler hvis algoritmen ikke er god? Det kan bli fatalt, sier Kolbjørnsrud, før han tar resonnementet et steg videre:

– Men det jo også slik at den som er leder delegerer oppgaver til medarbeidere, og likevel sitter med ansvaret for resultatet. Og da må du oppføre deg deretter. Ledere må skjønne hva risikoen er, hvor stor sannsynligheten er for feil og hva som er mulige konsekvenser. Det samme gjelder for teknologi. Man må spørre seg: Hva er en effektiv og ansvarlig måte å jobbe på? Du må stille spørsmål ved og teste hvordan algoritmene dere vurderer å bruke fungerer i ulike situasjoner og hva som er yttergrensene for hva den egner seg til og hva den ikke egner seg til. Dette er et lederansvar, og derfor trenger ledere å ha noe kompetanse på området.

Bedre og smartere verktøy

Han viser til KI-programvaren til selskapet Spacemaker (som er relansert som selskapet Autodesk Foma, etter å ha blitt oppkjøpt av Autodesk). Kolbjørnsrud har studert på hvordan deres kunstig intelligens-teknologi bistår arkitekter, eiendomsutviklere og byplanleggere i en tidlig fase av prosessen (se egen artikkel om Obos).

– Når Obos vurderer å kjøpe en tomt, kan teknologien bidra med analytisk informasjon som boareal, dagslysforhold, støy, utsikt og andre bokvaliteter. Det du får ut er grovkornet, det er mer som å bygge med duplo istedenfor smålego, men du kan raskt endre parametere og simulere ulike løsninger. I begynnelsen ønsket leverandøren å automatisere mest mulig, men skisser av eksempelvis utforming av mulige bygg ble ikke gode nok. Så de justerte programvaren. Nå kombineres kunstig intelligens-teknologi med menneskelig innsats og vurderinger.

Kolbjørnsrud tror at mye av verdiskapingen kunstig intelligens kan gi, ligger nettopp i kombinasjonen mellom menneske og maskin og det at flinke folk får enda bedre og smartere verktøy.

– Det er fort gjort å tenke at kunstig intelligens er lik automatisering, som i neste omgang er lik arbeidsledighet. Det kan skje, men i en del tilfeller så betyr heller kunstig intelligens at automatisering gjør at menneskene får en mer interessant jobb der de får brukt faget sitt, vurderingsevnen og kreativiteten sin på en ny og bedre måte. Fordi det ofte er de kjedeligste delene av jobben som blir automatisert.

En vanlig leders hverdag

Kolbjørnsrud er kritisk til dem som med ujevne mellomrom forsøker å tallfeste hvor mange jobber som vil bli overtatt av kunstig intelligens i fremtiden. Han mener det er vanskelig å lage noen skikkelig prognose på det.

– Jobber vil forsvinne på grunn av kunstig intelligens, men kunstig intelligens kommer også helt klart til å skape jobber og veldig mange kommer til å få endret jobben sin. Det er vanskelig å forutsi hvilke nye jobber som vil bli skapt, men det er ikke gitt at sluttresultatet blir så trist som en del tror, sier han.

Mye av debatten handler dessuten om mulige samfunnsomveltninger og teknologi-kappløpet mellom giganter som Microsoft og Google, men også ledere flest må forholde seg til kunstig intelligens i hverdagen, mener forskeren.

Det vil skje på forskjellige måter. For fiskeoppdretteren kan man se for seg sensorer som måler for eksempel vannkvalitet i sanntid og algoritmer som tolker dette og andre data ved hjelp av kunstig intelligens. Den kunstige intelligensen som brukes i bedrifter er for øvrig ofte mindre spektakulær og mer spesialisert og smal enn det vi leser og hører om i mediene, minner Kolbjørnsrud om.

Teknologien kan også brukes på analyser av relativt enkle, strukturerte data som regnskap, målinger av vær og den type ting. Eller i salgsplanlegging, bemanningsplanlegging og logistikksystemer.

– Men hvordan kan og bør vanlige ledere i vanlige virksomheter forholde seg til kunstig intelligens hvis de ikke allerede gjør det? Hvor skal de begynne?

– I virksomheter er det folk og teknologi som gjør jobben. Hva må jeg som leder skjønne i tillegg til selve virksomheten og faget? Jo, at det handler om folk og teknologi, men det betyr ikke at alle må bli psykologer og / eller ingeniører. Det er imidlertid viktig at ledere har en grunnleggende forståelse og en interesse for hva folk kan få til, og hva som skal til for at de er happy på jobben. På samme måte må de ha en grunnleggende forståelse for teknologiens muligheter og begrensninger.

Sykehus-sammenligning

Kolbjørnsrud bruker som eksempel at lederen på et sykehus ikke ber portøren om å tolke et MR-bilde. Lederen vet at hun ikke er trent til den jobben.

– Du gir den jobben til noen som er kvalifisert, men selv de kan gjøre feil. Og det må man på et eller annet nivå leve med. Du kan ikke få risiko null; det skjer bare når man ikke gjør noe som helst; noe som også er veldig risikabelt. Ganske mye av den logikken vi bruker når vi som ledere forholder oss til medarbeidere, passer også for teknologi. Du må ha en grunnleggende forståelse som leder, og du har ansvaret. Du vil kanskje trenge noen teknologispesialister, men du må kunne nok til å vite hva som er de typiske problemene og hva som er risikofaktorene. Og du må kunne snakke et språk som gjør at dere forstår hverandre.

Men, legger Kolbjørnsrud til, når kunstig intelligens er trent opp på spesifikke data, altså når du spørre den om noe som faktisk er en del av treningsdatasettet, er den som regel ganske presis. Man kan for eksempel ha teknologi som bruker data innenfor en bestemt bransje, eller innenfor en spesifikk bedrift.

Mener ledere bør prøve

Hvordan kan man som leder skaffe seg grunnleggende forståelse for kunstig intelligens? Kolbjørnsrud tror at noe av det viktigste er å prøve litt selv. Man kan også lære ved å gå på kurs eller ved å lese som det. Skal du prøve, kan språkmodellene ChatGPT eller nye Bing være et sted å starte.

Kolbjørnsrud råder ledere til å ikke sette folk til å gjøre det han omtaler som maskinjobber. 

Foto

Anita Myklemyr

Samsung har riktignok nektet sine ansatte å bruke ChatGPT etter at noen hadde brukt det til å forbedre programmeringskoder og skrive referat fra konfidensielle møter. Samsung fryktet at sensitiv informasjon ville komme på avveie. Kolbjørnsrud sier, på generell basis, at man alltid må vurdere datasikkerhet og personverninnstillinger, men at det ofte ikke vil være noe problem at for eksempel ChatGPT trener modellen sin på dataene dine.

– Det vil variere fra situasjon til situasjon, men man må ha forståelse av at dette er en problemstilling. Hvis du ikke selv vet hva som er kritisk, skaff deg noen du kan rådføre deg med, sier Kolbjørnsrud, og viser til at studien de gjorde blant ledere for noen år tilbake avdekket at det som gjør noe med folks teknologifrykt, ikke er mer informasjon, men praktiske ferdigheter.

– Folk trenger, jeg holdt på å si; eksponeringsterapi. De må få jobbe med dette og lære seg noen ferdigheter, som gjør at de selv kan se at, ja, her kan jeg få til noe. Det gjelder også å skjønne teknologiens begrensninger, og se at du har din plass likevel. Jeg tror at både ledere og ansatte trenger å prøve ut litt og se hvordan ting virker for at de skal kunne se muligheter. ChatGPT kan eksempelvis være til hjelp når du skal legge opp en reiserute.

Kolbjørnsrud har tro på å gi egne ansatte noe opplæring i kunstig intelligens for å øke teknologiforståelsen i bedriften. Han tror ikke man kan nyansette seg ut av kompetansebehovet. Det vil dessuten bli konkurranse om de gode talentene. De som eventuelt skal jobbe med å utvikle kunstig intelligens for bedriften din, om det er egne ansatte eller konsulenter, må imidlertid kunne businessen din, understreker han. De må skjønne hvordan ting henger sammen, fordi alt må foregå i kontekst.

– Jeg tror at mange kommer til å jobbe med partnere de stoler på. At alle bedrifter selv skal bli ekspert er på kunstig intelligens, er urealistisk.

Menneskelighet og etisk refleksjon

Når teknologi overtar mer rutine- og analysearbeid, vil lederjobben i økende grad bli en jobb som krever sosiale ferdigheter, mellommenneskelighet, empati og etisk refleksjon, tror Kolbjørnsrud. Han tror også at vi får mer tverrfaglig samarbeid i team, som igjen må ledes av en leder.

– Dette tror jeg vil bli en langsiktig konsekvens av mer intelligent teknologi på arbeidsplassen. Kanskje får vi da også behov for litt andre ledertyper? Ledere som har vært svake på administrasjon, men som har andre egenskaper, har kanskje enda litt større sjanse for å lykkes. Jeg tror også at detaljstyring får tøffere kår. Teknologi kan brukes til å detaljstyre folk, men den kan også brukes til å gi større frihet og mer selvstyring. Jeg har tro på det siste.

Kunstig intelligens og annen ny teknologi vil dessuten kreve at man gjør noen verdivalg og etiske vurderinger som leder, minner Kolbjørnsrud om. I tillegg til å følge de reguleringene som etter hvert vil komme. 

– Det finnes mange gråsoner og når reguleringene ikke klarer å holde følge med den teknologiske utviklingen, blir etikken bare enda viktigere.

Sunn skepsis - vilje til prøve

Kolbjørnsrud mener at ledere bør tilnærme seg kunstig intelligens med både nysgjerrighet og sunn skepsis. Sunn skepsis i betydning av teste og være oppmerksom på utilsiktede effekter. Nysgjerrighet i form av å være villig til å prøve.

– Hvis vi er for treige, vil noen andre rykke fra.

– Hvilke råd vil du gi til ledere som skal forholde seg til kunstig intelligens?

– Ta ansvar for at du og dere tester og lærer. Bygg teknologikompetanse både blant ledere og i virksomheten. Sørg også for å ha både ledere og medarbeidere som er «tospråklige», i den forstand at folk både kan snakke med hverandre og at folk kan snakke med teknologien. I tillegg til at de kan faget sitt.

Kolbjørnsrud minner igjen om hvem det er som gjør jobben i en organisasjon: Det er folk og det er teknologi. Og hva må ledere og medarbeidere da skjønne? Jo, folk og teknologi. Vi må kunne jobbe med hverandre, og vi må kunne jobbe med teknologien.

– Jeg vil råde ledere til å ikke sette folk til å gjøre maskinjobber. Den mest empatiske tilnærmingen, mener jeg, er å ikke prøve å bremse utviklingen, men å gi folk de ressursene og den friheten de trenger for å lære. Jeg tror også at noen av de jobbene jeg kaller maskinjobber, er de kjedeligste. Så jeg tror folk på lang sikt er tjent med å slippe å gjøre sånne jobber. Jeg tror også at den største verdiskapingen med kunstig intelligens vil skje der mennesker og maskiner kan komplementere hverandre og gjøre hverandre gode. Gevinsten ligger i samspillet mellom mennesker og teknologi.