Råskapen i næringslivet – det ledere ikke snakker om

­Anita Sundby har offentlig fortalt om skammen hun følte på da hun, overraskende, fikk sparken som leder. Men i begynnelsen fortalte hun det ikke til noen. Ikke en gang mannen hennes, familie og venner visste at hun hadde mistet jobben. Hun kjørte hjemmefra om morgenen, ikledd drakt; som om hun skulle på jobb. I bagasjerommet hadde hun joggesko og turklær. Dagene ble tilbragt i skogen med termos eller på kafe med en laptop.

Det var for flaut å si at hun ikke hadde jobb.

Etter at Sundby hadde delt sin egen historie, først i Dagens Næringsliv og siden også i andre fora, har hun funnet ut at mange andre ledere har opplevd noe lignende.

Nå har Anita Sundby skrevet boken «Det ledere ikke snakker om», som ble lansert på Litteraturhuset tidligere denne uken. Boken er basert på samtaler Sundby har hatt med 70 ledere og fagfolk. Mellom bokpermene forteller hun sin egen historie, og andre lederes historier. Noen forteller med fullt navn, mange har valgt å være anonyme.

– Hvorfor har du skrevet boken?

– Gjennom samtalene med lederne jeg intervjuet så forsto jeg at omfanget av kynisme, grådighet, skam, frykt og feighet er så stort at vi ledere må begynne å sette søkelyset på det og begynne å snakke om det som skjer utenom alle suksessene. Jeg ønsker å bidra til et sunnere lederliv – derfor skrev jeg boken, sier Sundby.

Fra panelsamtalen under boklanseringen, f.v: Pål Trælvik, Kari Kværner, Cecilie Ditlev-Simonsen, Ida Hamersland, Ivar Horneland Kristensen og Anita Sundby. 

Foto

Privat

Kyniske oppsigelser

Flere av lederne Sundby har snakket med forteller historier om overraskende oppsigelser og kyniske prosesser.

– Mange ledere bærer på det de opplever uten å si det til noen, sa Sundby fra scenen under boklanseringen. – Noen velger å gå helt ut av lederrollen, noen blir syke, noen ruser seg.

Under lanseringen ble Sundby intervjuet av Cecilie Ditlev Simonsen, partner i First House. Simonsen ba forfatteren fortelle om sitt viktigste «funn» i boken.

– Jeg har i min egen lederkarriere opplevd råskap i næringslivet, svarte Sundby. – Men noe av det jeg har fått innsikt i gjennom samtaler med andre ledere er enda verre. Hvordan kan vi som ledere være genierklært den ene dagen og «idioter» den neste?

En lederrolle er til låns, understreker hun. Men hun reagerer på måten en del ledere får sparken på. Hun mener det er for rått, for umenneskelig og uten respekt.

– I boken forteller flere ledere sine historier. Har du også snakket med «motparten», arbeidsgiverne, for å få deres versjon av det som har hendt?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg har vært opptatt av å få frem de personlige, subjektive opplevelsene lederne hadde og beskrive temaer temaer knyttet til dette.

Mistet tilhørighet og identitet

Anita Sundbys håp er å bidra til større åpenhet rundt vanskelige oppsigelser og andre ting som ledere i dag ikke snakker om. Visjonen er å bidra til et sunnere næringsliv. Men hvorfor skammet hun seg da hun selv fikk sparken som leder? Spørsmålet kom fra salen under lanseringen. Anita Sundby svarte at hun tror at noe av grunnen er at vi mennesker er flokkdyr. Hun følte at hun ble utstøtt fra flokken. Mistet sin tilhørighet og identitet, etter å ha lagt ekstremt mye tid og innsats i jobben over veldig mange år. Hvem var hun uten jobben sin?

– Du mener at vi må snakke om den kynismen som ledere blir utsatt for? Det er ikke noe alternativ å la være. Hvorfor mener du det?

– Det er ikke greit det som kommer frem i intervjuene. Resultatet er at noen velger seg bort fra lederrollen, og da mister vi verdifull kompetanse. Det kan bli vanskelig å rekruttere unge og nye ledere. Det kan ha direkte innvirkning på bunnlinjen. Mange forteller om sykdom i prosessene de står i, noen blir skilt, noen ruser seg for å numme følelsene sine. Kynisme kan også avle kynisme, og det blir en ond sirkel. Ledere har også krav på å bli behandlet med respekt. Vi må ha som visjon å få til et sunnere og respektfullt arbeidsliv.

– Hva slags risiko tar ledere som snakker åpent om at de har sparken på brutalt vis?

– Dessverre er det slik at det i altfor stor grad kan få konsekvenser for videre karriere. Og at fasaden krakelerer i privatlivet. Det er frykten og skammen som oftest vinner.