Vil få slutt på urent trav i dagligvarebransjen

Midt i fellesferien har Nærings- og fiskeridepartementet sendt et forslag på høring som kan endre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Det skal forby bruk av klausuler som hindrer dagligvarekonkurrenter fra å åpne nye butikker. Forbudet skal dessuten gjøre det enklere å få tilgang til attraktive butikklokaler og bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.

Bakgrunnen for forslaget er at Konkurransetilsynet har avdekket en praksis hvor dagligvaregrupperinger hindrer eksisterende eller fremtidige konkurrenter i å drive dagligvarevirksomhet på eiendommer som de selger eller leier ut. Dette er et problem fordi tilgangen til attraktive butikklokaler er svært viktig for å kunne konkurrere i dagligvaremarkedet. Begrensninger i tilgjengelighet til lokaler gjør det vanskelig for aktører å etablere eller ekspandere sin virksomhet.

Begrenser bruksretten

I 2021 innhentet Konkurransetilsynet informasjon om eiendommer hvor det foreligger en heftelse som kan være til hinder for at det drives dagligvarevirksomhet på eiendommen.

Basert på den, har tilsynet kartlagt omfanget og utbredelsen av eiendommer der dagligvarekjedene er oppført som rettighetshaver på servitutter som kan forhindre at eiendommen brukes til dagligvarevirksomhet, står det i høringsbrevet.

Med servitutter menes blant annet begrenset bruksrett. Servitutten kan enten gi rett til en bestemt bruk, for eksempel hogstrett, beiterett eller veirett (positiv servitutt), eller den kan gi rett til å forby eieren å utnytte eiendommen på bestemte måter (negativ servitutt).

Coop med flest servitutter

Konkurransetilsynet har per nå ikke en tilsvarende oversikt over eksklusive leieavtaler, ettersom en slik en ikke er offentlig tilgjengelig, heter det videre i høringsbrevet. Omfanget av disse er derfor vanskeligere å anslå, påpeker departementet.

Ifølge Konkurransetilsynets undersøkelser, er dagligvarekjedene rettighetshavere til en rekke negative servitutter. Praksisen med å stifte negative servitutter som begrenser adgangen til å drive dagligvarehandel har pågått over lang tid. I noen tilfeller siden før år 2000.

Coop topper oversikten over antall servitutter med 197, hvorav 14 ble inngått så sent som i 2020, ifølge departementets høringsnotat. Det er nesten dobbelt så mange som den neste kjeden på listen. NorgesGruppen følger med 108 foran Rema med 59 og Bunnpris med 8.

Varer i over ti år

Samtlige av dagligvareaktørene NorgesGruppen, Coop, Rema og Bunnpris har i ulikt omfang stiftet servitutter med en ordlyd som tilsier at andre dagligvareaktører er forhindret fra å etablere dagligvaredrift på den aktuelle eiendommen. Alle kjedene, unntatt Bunnpris, har som nevnt stiftet servitutter så sent som i 2020.

Av 372 servitutter har 363 servitutter en varighet på over ti år, hvorav de fleste er evigvarende. Kjedene har stiftet servitutter på eiendommer over hele landet, men et større antall ligger i og rundt større byer, skriver næringsdepartementet.

De aktuelle servituttene kan formuleres på ulike måter, forklares det i høringsbrevet. De kan utformes som et forbud mot å drive konkurrerende virksomhet eller en bestemt type handel - for eksempel mot dagligvarehandel, kolonialvirksomhet eller bare handel. Servituttene kan også gi rettighetshaver en enerett til å drive slik virksomhet, eller vise til en «bestemmelse» om dagligvarehandel.

Innholdet i servituttene varierer, men følgende formuleringer går igjen:

• Forbud mot dagligvarevirksomhet
• Forbud mot virksomhet i konkurranse med rettighetshaver
• Rettighetshaver har enerett til å drive dagligvarevirksomhet på eiendommen.

Skal holde konkurrenter unna

– Nye dagligvareaktører må ha tilgang til gode butikklokaler, men vi ser at de store dagligvarekjedene bruker negative servitutter eller eksklusive leieavtaler på fast eiendom. Det for å hindre at konkurrenter etablerer seg i lokaler de selv ikke bruker. Det er en skikkelig uting som jeg vil ha slutt på. Derfor foreslår jeg å forby en slik praksis, understreker næringsminister Jan Christian Vestre.

Høringsfristen er satt til 5. oktober.

Forslaget i korte trekk

I korte trekk har forslaget til formål

• å forby at dagligvarekjeder, når de selger eller inngår leieavtaler om fast eiendom, hindrer eksisterende eller mulige konkurrenter å drive dagligvarevirksomhet på disse eiendommene.
• å forby både eksisterende og fremtidige servitutter og eksklusive leieavtaler.
• Det vil kunne føre til endret praksis hos dagligvareaktørene.
• Det vil legge til rette for en raskere og enklere håndheving, sammenlignet med konkurranselovens forbudsregler.

• Her finner du høringsnotatet.