– Vedum og Senterpartiet har skuffet mange

På Senitos novembermåling for Nettavisen ligger Senterpartiet på 4,5 prosent. I Opinions siste meningsmåling for Dagsavisen og Fri fagbevegelse var oppslutningen 5,3 prosent. Ifølge disse – og andre – målinger nærmer partiet seg med andre ord sperregrensa.

Mediene har i det siste vært mest opptatt av regjeringskamerat Arbeiderpartiet, som også faller på målingene. Dermed er det ikke Senterpartiet som har fått den største «trøkken» i den offentlige debatten.

Men dagens målinger står like fullt i grell kontrast til de målingene Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedums innkasserte i sine glansdager.

For to år siden hadde Senterpartiet vitterlig rekordmålinger på over 20 prosent. Hva har skjedd? Hvor ligger Trygve Slagsvold Vedums lederutfordring begravet? Dagens Perspektiv har sett nærmere på Vedum og Sps utfordring i kjølvannet av å ha gått Fra vill vekst til fritt fall. 

Klarte å forene folk i distriktene

Hilde Gunn Slottemo, professor i historie ved Nord universitet.

Foto

Nord universitet

Hilde Gunn Slottemo, historieprofessor ved Nord universitet, har sett på Senterpartiets oppslutning og retorikk i et historisk perspektiv. Hennes hovedtese og forklaring på at Vedum og Senterpartiet gjorde det så godt opp mot forrige stortingsvalg, er at de klarte å forene personer og grupper i distriktene som i utgangspunktet kunne vært uenige.                     
– De klarte å forene folk på tvers av økonomi og klasse i en felles sak mot sentralisering. De stod sammen mot skolenedleggelser, mot sentralisering og mot makten i Oslo. Slik kunne Senterpartiet hente stemmer fra både bønder, arbeidere, funksjonærer og direktører. Alle kunne de forenes i å kampen for å beskytte den lokale skolen, det lokale politikontoret og de lokale arbeidsplassene, sier Slottemo.

Mange politiske prosesser hadde på dette tidspunktet ført til mer sentralisering. Motstanden og opprøret mot dette, var til Senterpartiets fordel. Senterpartiet og Vedum «eide» problemstillingene som kretset rundt motsetninger mellom by og land, og Vedum selv var ekspert på å finne en disktriktsvri sakene.

– Men det var ikke så enkelt, likevel

– Vedum og Senterpartiet representerte for mange et håp, men det vi nå ser, er at det var ikke så enkelt likevel, sier Slottemo.

Hun viser til at folk fremdeles er redde for å miste de lokale skolene. Folk flytter fremdeles fra lokalsamfunnene, og arbeidsplasser er fremdeles truet.

Selv om Senterpartiet er i regjering.

– Det Vedum strever med nå, er at han i valgkampen ga inntrykk av at det fantes kvikk-fiks-løsninger på problemene i distriktene. Men i virkeligheten det er tunge strukturer og systemer i samfunnet som må forandres, hvis endring skal skje. Det løses ikke med enkle grep.

Eksempelet Nesna

Professoren bruker studiestedet Nesna ved Nord universitet, en sak hun kjenner, som eksempel. Nord universitet hadde vedtatt å legge ned campus Nesna. Men så ble det opprettet en folkeaksjon for å bevare høyere utdanning i Nesna, og for Senterpartiet ble saken en god fanesak i valgkampen.

– I Nesna kommune fikk Senterpartiet enormt sterk oppslutning i valget, fordi folk ville berge studiestedet Nesna. Men selv om studietilbudet ble tvangsopprettet, så kom det ikke nok studenter. Det er heller ikke lett å få fagfolk til å ta undervisningsstillinger der, sier Slottemo.  

– Løsningen var ikke så enkel som Vedum trodde. Velgerne ser nå at dette handler om større og tyngre strukturer i samfunnet, som det ikke er så lett å forandre. Når folk oppdager at de skisserte løsningene ikke hjelper, kommer skuffelsen. Jeg tror dét er hovedforklaringen på at Senterpartiet har dårlige målinger nå. Folk begynner å søke løsninger andre steder.

Kaffe latte neste?

Da Senterpartiet håvet inn rekordmålinger, var de i opposisjon. Nå er de i posisjon i regjeringen, og partileder Trygve Slagsvold Vedum er dessuten i finansministerposisjon. Begge deler har gjort noe med retorikken.

I posisjon blir man ansvarliggjort på en helt annen måte. Som finansminister er Vedum blitt bundet opp av ekspertisen i departementet og kravene om å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Vedums fremtoning har også forandret seg på andre måter. Da han reiste landet rundt og snakket med folk i valgkampen, var han folkelig i tonen. Han lo mye. Var uformelt kledd. Var en annerledes politiker.

I regjering er Vedum blitt en mer vanlig og ordinær politiker. Han er statsråd kledd i dress, han ler sjeldnere og han snakker ofte om tall og økonomi.

– Klesstil og talemåte forandrer hele fremtoningen din, både språklig og politisk, sier Slottemo, som tror at den nye rollen kan gjøre at han ikke når fram til like mange velgere på samme måte som før.

– Nå fremstår han mer som å være en del av den eliten i Oslo som han tidligere kritiserte. Det er hakket før han begynner å drikke kaffe latte og sykle el-sykkel …

Indre motsetninger

I et intervju i Dagens Perspektiv i februar i fjor, viste Slottemo til at det er til dels store interne motsetninger i Senterpartiet, men at det i gode tider gjerne går greit å håndtere den slags. Tradisjonelt har Trøndelag og Østlandet sett mer mot borgerlig side i politikken, mens Vestlandet har vært mer rødgrønt-orientert.

– Det blir spennende å se om den typen spenninger kommer opp frem mot neste valg. Jeg vet ikke om det går slike debatter i partiet, men man kan jo spørre seg: Vil den borgerlige fløyen i partiet ønske skifte side i politikken?

Lakseskatten – en omvendt historie

Sentraliseringsdebattene er ikke like «akutte» som de var. Det er ikke like mange poeng å plukke der for Senterpartiet lenger. Nå får Vedum heller kritikk for å ha skiftet mening om lakseskatten, konstaterer Slottemo.

– Lakseskatten er en by-land-sak med litt motsatt fortegn. Saken samler lokalsamfunn på kysten; både eierne i oppdrettsindustrien og de som jobber der.

– Retorikken er at de slår ring om et lokalsamfunn som er truet av økt lakseskatt. Men i motsetning til andre by-land-historier, så er det Vedum som er skurken i fortellingen. Han har ikke forsvart dem.

Trenger bredden

Skal Vedum og Senterpartiet lykkes framover, er de avhengige av å nå fram til en bred velgergruppe, mener Slottemo. Kjernevelgerne i landbruket er for få til at det er nok politisk kraft å hente der.

Det var dette, et bredt distriktsopprør, som ga Senterpartiet og Vedum den store oppslutningen for to år siden, konstaterer professoren. Hun tror at det å sørge for en sterk kommuneøkonomi kan bli en viktig, stabil sak for partiet; i tillegg til lokaldemokrati og landbruk.

– Jeg tror det ligger en mulighet for Senterpartiet og Vedum i å ha noen basissaker de er sterke og tydelige på. Det har vært for mange enkeltsaker med store svingninger, som Nesna-saken.