– Utskiftningen av toppledere er høyere i år enn i fjor, men lavere enn forventet

­I alt har 7 av de 50 største børsnoterte selskapene skiftet toppsjef i år. Det er en utskiftningstakt på 14 prosent. Det vil si litt over snittet de siste 14 årene; som ligger på i overkant av 13 prosent.

Hodejegerne Ole Petter Melleby og Mette Krogsrud har begge fulgt Dagens Perspektivs kartlegging av lederskifter i de største børsselskapene over tid.

Ved utgangen av fjoråret var Mellebys analyse at vi ville få flere lederbytter i 2022. Fordi han mente at virksomhetene ville begynne å iverksette nye strategier etter pandemien, og fordi flere enn før ønsket å skifte jobb.

«Fasiten» ved utgangen av 2022 er at flere selskaper har skiftet sjef i år enn i fjor, men det har ikke eksplodert. Utskiftningstakter er som i 2019; 14 prosent.

– Utskiftningen er høyere i år enn i fjor, men lavere enn forventet, konstaterer Melleby.  

Verden er igjen mer uforutsigbar

– Ved inngangen av året trodde vi at verden ville se mer oversiktlig ut enn i 2021; etter at vaksinen mot covid kom først helt på slutten av 2020. Inngangen til 2022 var preget av lettelse, men så kom krigen i Ukraina i slutten av februar. Det ble et vannskille. Verden gikk igjen fra å være forutsigbar til å bli uforutsigbar, utdyper partneren i Isco Group.  

Ole Petter Melleby, Isco Group

Foto

Anita Myklemyr

Resten av historien kjenner vi: økt inflasjon, høyere råvarepriser, ettervirkninger av pandemien, leveranseproblemer og geopolitisk usikkerhet.

– All denne usikkerheten smitter over på menneskers psykologi, sier Melleby, som tror at usikkerheten vil føre til at mange bedrifter har prioritert og fortsatt prioriterer å sitte i ro en stund fremover, uten å sette i gang lederskifter. Dette til tross for at en del av de børsnoterte selskapene går godt om dagen.

– De vil likevel preges av usikkerheten på makronivå. Alt annet likt tror jeg en del selskaper nå velger å sitte i ro til de vet noe mer, og det store spørsmål vil være hva som skjer i Ukraina. Hvis krigen eskalerer eller fortsetter med uforminsket styrke, vil usikkerheten på makronivå vedvare. Jeg tipper at mange selskaper sitter ganske stille det første halve året, og at det kan bli mer bevegelse i andre halvår hvis usikkerheten reduseres.

– Men hvis hele året blir rufsete, tror jeg ikke utskiftningstakten neste år vil bli høyere enn i år.

Kan slå begge veier

Mette Krogsrud, rådgiver og hodejeger i selskapet Spencer Stuart, tror vi vil få se flere lederskifter fremover.

Mette Krogsrud, Spencer Stuart

Foto

Anita Myklemyr

– Fordi vi går fra en langvarig periode med økonomisk vekst inn i mer turbulente tider og mindre økonomisk vekst. Kanskje til og med resesjon. Og da er det gjerne andre typer ledere som trengs, sier hun og utdyper:

– I krevende tider ser styrene gjerne etter ledere som har erfaring med å drive restrukturering. Min hypotese er at flere styrer vil gå fra være mest opptatt av vekst til å bli mer opptatt av lønnsomhet.

I slike situasjoner er hennes erfaring at styrene oftere velger en leder som er mer fokusert på det interne. Herunder hvordan du skaper effektivitet i verdikjeder, henter ut synergier og gjør krevende restruktureringsgrep internt. Mens man i vekst ser etter mer kommersielle ledere som har erfaring med å løpe etter muligheter i markedet.

Men det er ikke gitt at det blir flere skifter. Pendelen kan også slå den andre veien.

– Vi ser at mange selskaper sitter på gjerdet, fordi vi hører at det er resesjon i vente, men vi ser det ikke ennå.

Dagens Perspektivs kartlegging viser at utskiftningstakten gikk ned i 2020 og 2021. Pandemien kan være en medvirkende årsak, tror Mette Krogsrud.

– Det var ikke som mange som byttet ut topplederen i 2020. Da hadde selskapene mer enn nok med å komme seg igjennom pandemien. Nå er samfunnene åpnet opp, men man sitter fremdeles litt og venter på hvilke grep man skal ta i de store virksomhetene. Skal man kjøre på og utnytte muligheter, eller skal man vente og se; fordi det kan bli nedgangstider.

– Hvis den mulige resesjonen blåser over, tror jeg ikke vi vil få se så mange skifter. Men hvis den slår til for fullt og blir krevende, så tror jeg at det blir en del skifter. Fordi selskapene trenger andre typer ledere.

Krogsrud mener at Norge også må være forberedt på at det kommer noen skifter som en følge av den nye eierskapsmeldingen:

– Det er ikke gitt at konsernsjefene i de delvis statseide selskapene vil ha så krevende jobber her i Norge når de kan få tilsvarende jobber i utlandet med bedre lønn.

Flere finner sjefen internt

I 2022 er fire av de nye toppsjefene rekruttert internt, mens tre er hentet utenfra. Totalt, for alle de 50 selskapene, har et klart flertall - 78 prosent av selskapene - en toppleder fra egne rekker.

Dette er en betydelig høyere «intern-andel» enn i 2019 og 2018, da henholdsvis 66 prosent og 63 prosent av sjefene var interne kandidater.

– Det er en trend at andelen interne kandidater øker, erfarer Melleby, som mener forklaringen er at styrene er blitt flinkere til å sette i gang etterfølgerprogrammer for å finne topplederkandidater i eget hus.

– Vi har observert at styrer har valgt interne kandidater etter først å ha brent seg på ekstern rekruttering. Vi har for øvrig lettere for å ta risiko når ting går bra, og det oppleves som mer risikofylt for styrene å velge en ekstern kandidat enn en intern kandidat som man har sett i arbeid på nært hold. Det er enkel menneskelig psykologi.

Mette Krogsrud sier, som Melleby, at selskapene i krevende tider oftere krevende velger noen som kjenner den interne mekanikken i selskapet. En intern kandidat oppleves gjerne som et trygt valg som representerer stabilitet.

– Ved større endringer kulturelt og strategisk kan det på sin side være viktig å velge en ekstern kandidat, selv om det er et valg med mer risiko; fordi vedkommende ikke har noen relasjoner og mindre innsikt i bedriften.

Adevinta, Orkla og Salmar

Tre av de mest omtalte og kjente lederskiftene i 2022 kom i Adevinta, Orkla og Salmar.

I Adevinta varslet Rolv Erik Ryssdal (60) at han ønsket å gå av i fjor, etter å ha vært sjef for Adevinta helt fra selskapet ble planlagt, startet opp og etter hvert skilt ut fra Schibsted i 2018/19. Før det hadde han vært toppsjef i Schibsted i rundt ti år. Sjefsskiftet kom midt i august. Etterfølgeren hans, Antoine Jouteau, var tidligere sjef for Adevintas franske business, leboncoin.

I Orkla ble Nils K. Setle satt på som ny konsernsjef for å omstrukturere selskapet. Den forrige konsernsjefen, Jaan Ivar Semlitsch, gikk på dagen etter å ha hatt jobben siden 2019. Lederskiftet gikk raskt, og Semlitsch har uttalt til Nettavisen at han gjerne skulle ha fortsatt.

I sjømatselskapet Salmar har det vært noe så uvanlig som to topplederskifter i løpet av ett år. Først gikk gründer Gustav Witzøe, som nærmer seg 70, av; for å fortsette som styreleder. Etterfølgeren hans Linda Aase, ble hentet utenfra. Hun hadde vært konserndirektør i Aker Solutions og tiltrådte i mai, men allerede i slutten av oktober forlot hun selskapet. Det er blitt uttalt til mediene at det verken har med lakseskatten eller aksjekursen å gjøre, uten at det er blitt opplyst hvorfor Aase gikk av. Det er imidlertid all grunn til å anta at noe ikke ble som forventet. Det er sjelden en konsernsjef forsvinner ut etter så kort tid. Den nye sjefen, Frode Arntsen, ble hentet internt og satt på på kort varsel.

– For raske skifter

Mette Krogsrud Mason vil ikke kommentere enkeltselskaper, men sier på generelt grunnlag at topplederskifter ideelt sett bør planlegges to år i forkant, slik at man bereder grunnen for den nye sjefen på en god måte. For brorparten av årets skifter ser det imidlertid ut til at skiftene ikke har vært planlagt så lang tid i forveien, mener hun.

– Det er bekymringsverdig at topplederskifter skjer så fort i norsk næringsliv; fordi konsernsjefstillingen er så viktig. Vi vet av erfaring at det fungerer bedre hvis lederskiftet er godt planlagt, sier Krogsrud.

– Henger de raske skiftene i år sammen med de usikre tidene vi er inne i?

– Til dels, tror jeg. Det har vært krevende tider for flere av selskapene.