Topplederbarometeret 2022: Bare 31 av landets 200 største selskaper ledes av en kvinne

Siden 2020 er det bare blitt tre flere kvinnelige toppledere i landets 200 største private selskaper. Tallet er nå 31. I samme tidsrom er det blitt 26 kvinnelige styreledere, fire flere enn for to år siden. 

Det er nesten alltid en mann som sitter på toppen av landets største selskaper. Men kvinner haler innpå – om enn med små skritt, viser CORE Topplederbarometer for 2022.

Som navnet antyder, er det CORE, Senter for likestillingsforskning hos Institutt for Samfunnsforskning (ISF), som står bak topplederbarometeret. Hvert annet år kartlegges kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de 200 største selskapene i norsk næringslivet, målt etter omsetning.

Viser utviklingen

Det første barometeret ble presentert i 2016. Det gir dermed mulighet til å observere utviklinger over tid.

For å ta hovedfunnene først:

• Hele 84,5 prosent av selskapene i privat sektor har en administrerende direktør som er mann. Det er fortsatt en svært dominerende andel. 15,5 prosent av direktørene er kvinner. Det vil si 31. Tendens økende. Tallet for 2020 var 28, viser barometeret.
• Blant styreledere er andelene 87 og 13 prosent i favør menn. 13 prosent av 200 selskaper betyr 26 kvinnelige styreledere i de 200 største selskapene i landet. For to år siden var tallet 22, altså fire færre. Også her: tendens økende.
• I styrene rundt omkring i det private næringslivet er én av tre medlemmer kvinner (32 prosent). Også her er tendensen økende. Blant selskap med lovkrav om kjønnsbalansen er andelen kvinner på hele 44 prosent.
• Blant de 200 kartlagte selskapene har nå flere av dem kjønnsbalanse enn tidligere. 84 av dem har kjønnsbalanse i styret, 49 i toppledergruppen. Sistnevnte utgjør altså en fjerdedel.
• 20 av de 200 kartlagte selskapene har kjønnsbalanse i både styret og toppledergruppen. Det vil si 10 prosent av landets største virksomheter i næringslivet.

Framover – med museskritt

Det går altså framover, sett med likestillingsbriller. Sakte, men tilsynelatende sikkert. I 2020 lå kvinneandelen på 14 prosent, to år tidligere hadde den så vidt passert 10 prosent.

– Utviklingen går så absolutt i riktig retning. Det er en fordobling i antall kvinnelige, administrerende direktører siden vir startet målingene i 2016, påpeker Mari Teigen som leder CORE, Senter for likestillingsforskning.

– Men utviklingen går sakte. Og det er jo ganske interessant, tatt i betraktning at det er stor oppmerksomhet rundt kjønnsbalanse i ledende stillinger, sier hun til Dagens Perspektiv.

«Utviklingen går sakte. Og det er jo ganske interessant, tatt i betraktning at det er stor oppmerksomhet rundt kjønnsbalanse i ledende stillinger.»

Mari Teigen, leder av CORE, Senter for likestillingsforskning

Teigen legger til at det er ganske stort «turnover» i det private næringsliv, både i toppledelsen og styrene.

– Det kunne ha sørget for større fart i likestillingen, men det gjør det altså ikke, mener hun.

Forklaringene kan være at det er ganske omfattende ansettelsesprosesser, og at det oftere er færre kvinner å ta av. Det kan skyldes manglende systematisk karriereutvikling, ikke-likestilte betingelser mellom privat- og arbeidsliv og fordelingen av foreldrepermisjonen, for å nevne noe.

13 prosent styreledere

Også blant styreledere i landets største selskaper er den mannlige dominansen fortsatt usedvanlig stor. 87 prosent av dem er menn, viser årets barometer som presenteres i dag. Kun 13 prosent av foretakene har dermed en kvinne på topp. Hvert åttende selskap i næringslivet, med andre ord.

I 2020 var fordelingen 89 prosent menn og 11 prosent kvinner.

Et lite dypdykk bak tallene viser at offentlig eide aksjeselskap, samvirkeforetak og sparebanker skiller seg ut med flere kvinner både i styrer og i toppledelse enn privateide aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

«Det overrasker meg at det ikke har større effekt på sammensetningen av toppledergruppene når såpass mange kvinner sitter i styrene til landets største selskaper.»

Også i toppledergruppene er trenden den samme - en forsiktig økning mot flere kvinner. Toppledergruppen utgjør selskapets utøvende ledelse og består av administrerende direktør, ledere for forretningsområder og andre som rapporterer direkte til toppsjefen.

Årets måling viser at det finnes 27 prosent kvinner i disse toppledergruppene, mot 73 prosent menn. For to år siden var fordelingen 25 og 75 prosent.

Med og uten lovkrav

Spesielt interessant er kjønnsfordelingen i selskap med lovkrav om kjønnsbalanse i styret (krav om minst 40 prosent). Lovkravet ble vedtatt i 2003 og fullt iverksatt i 2008. Den har dermed fått «virke» i snart 15 år.

Likevel er toppledergruppene i de private selskapene fortsatt rimelig «mannstunge». 71 prosent av gruppemedlemmene er menn, 29 prosent kvinner. To år tidligere var andelene 74 og 26 prosent. Også her en forsiktig bedring i kvinnenes favør.

Når en holder disse tallene opp mot kjønnsfordelingen i toppledergrupper, hvor selskapene ikke er underlagt lovkravet, er det ikke all verdens forskjell. Her er 26 prosent kvinner og 74 prosent menn. Kvinneandelen i toppledergruppene er altså omtrent lik i selskapene med og uten lovkrav om kjønnsbalanse, viser funnene i årets topplederbarometer.

Hver tredje en kvinne

For styrene i selskap med lovkrav ser bildet helt annerledes ut. Der finnes det nesten dobbelt så mange kvinner. 32 prosent av styremedlemmene i landets 200 største virksomheter er for tiden kvinner – 68 prosent menn, viser årets CORE Topplederbarometer.

I 2020 var fordelingen 29 og 71 prosent. Som tidligere nevnt: det blir flere kvinner i flere ulike posisjoner, men det går sakte framover.

• Les også: Nedgang i antall kvinnelige toppledere i statseide selskaper

I selskap med lønnskrav om kjønnsbalanse er 44 prosent kvinner, i selskap uten er andelen bare 21 prosent. Så selv om kvinnenes styrepresentasjon i selskap med lovkrav nærmer seg kjønnsbalanse, ser det ikke ut som om det gir drahjelp for kvinner inn i toppledergrupper.

– Ingen ringvirkninger

– Det overrasker meg at det ikke har større effekt på sammensetningen av toppledergruppene når såpass mange kvinner sitter i styrene til landets største selskaper. Vi finner ingen ringvirkninger, sier Mari Teigen til Dagens Perspektiv og legger til at de politiske forventningene var veldig klare da lovkravet om kjønnsbalanse ble innført.

– Hva tror du kan være årsaken til det?

– Det er et lite mysterium for meg. En mulig forklaring kan være at kvinnene som sitter i styrene enten ikke våger å slå et slag for likestillingen, eller at de rett og slett ikke er eller gis rom til det i styret. Det er, som Topplederbarometeret viser, svært mannsdominert blant styrelederne. En annen forklaring kan være at de mener at de sitter der i kraft av sin person og kompetanse og at det ikke er deres oppgave å føre en politisk kamp for kjønnsbalanse, svarer forskeren.

Utskifting hjelper lite

Så tilbake til nevnte utskifting av både administrerende direktør og styreledere, noe som ikke er særlig uvanlig i det private næringslivet. Siden forrige måling i 2020 har 35 selskap ansatt ny administrativ toppsjef. Kun åtte av dem var kvinner.

De fleste nye administrerende direktørene, 31 av 35, kommer fra en operativ posisjon, ofte med øverste ansvar for et forretningsområde eller en region. Tallene gir også et godt inntrykk av selskapenes rekrutteringspolitikk. 22 av 27 mannlige administrerende direktører kommer fra en stilling internt i foretaket, mens det var to av åtte kvinner som er blitt ny toppsjef siden 2020.

Kommer fra lederverv

Siden 2020 har 41 selskap byttet styreleder. Bare seks av dem er kvinner. De fleste nye styrelederne har bakgrunn som enten styreleder eller administrerende direktør, eller begge deler, går det fram av CORE Topplederbarometer. 33 av 41 nye styreledere har hatt denne rollen tidligere. De har altså vært styreleder et annet sted før. 29 av 35 var menn, fire av seks kvinner.

• Les også: Bare 1 av 10 styrer har en kvinne som styreleder – både i aksjeselskaper og ASA

CORE har observert en liten økning av kvinneandelen i de fleste bransjene siden forrige kartlegging for to år siden. Av totalt elleve bransjer er det kun helse som har oppnådd kjønnsbalanse i toppledergruppen (41 prosent). Kommunikasjon, kraftforsyning, finans og informasjonsteknologi følger etter med henholdsvis 35, 33, 30 og 28 prosent.

Flere med kjønnsbalanse

84 virksomheter har kjønnsbalanse i styret, og 49 selskap, en fjerdedel av de kartlagte selskapene, har den i toppledergruppen. I 2016, under den første kartleggingen, var tallet 20. Det betyr altså mer enn en dobling de seks siste årene. 20 prosent, altså hvert femte selskap, har en nesten lik fordeling mellom kvinner og menn i både styret og toppledergruppen.

73 prosent av selskapene har en overvekt av menn, mens kvinner «dominerer» i to prosent av dem.

Blant de 200 største, private selskapene er det fremdeles mest vanlig å ha færre enn 25 prosent kvinner i toppledergruppen, viser funnene i Topplederbarometeret. Disse kvinnene har som regel støttefunksjoner i toppledergruppen.

Rundt halvparten av selskapene med kjønnsbalanse har en kvinne som administrerende direktør.

Helt mannsdominert

Den som trodde at det ikke lenger finnes helt mannsdominerte styrer og toppledergrupper blant landets største selskap, må tro om igjen. Barometeret viser nemlig at 33 selskap fortsatt kun har menn i styret. 23 har bare menn i sin toppledergruppe.

Seks selskap har bare menn i både styret og toppledergruppen.

• Les hvordan tallene var da Topplederbarometeret startet opp i 2016