– Ta beslutningsstøy på alvor

Beslutninger tatt av mennesker påvirkes av menneskelige feil. Det kan være systematiske avvik, men også beslutningsfeil som skyldes tilfeldigheter og kan slå ulikt ut. Det er dette som kalles støy.

Det er sjokkerende mye «støy» som forstyrrer beslutninger på ulike områder i samfunnet, skriver Kahneman, Sibony og Sunstein i boka «Støy» fra 2021.

De mener at tillit og troverdighet står på spill.

I boka lister de opp eksempler på hvordan støy påvirker beslutninger i alt fra legevurderinger, barnevernsvedtak og prognoser til asylvedtak, personalvedtak og rettsvitenskap.

Budskapet er blitt lagt merke til; mye fordi det er tre kjente navn fra beslutningspsykologien som står bak:  

Daniel Kahneman er psykolog, nobelprisvinner i økonomi og forfatter av «Tenke fort og langsomt» fra 2011. Oliver Sibony er professor i strategisk tenkning ved handelshøyskolen HEC i Paris og ved Oxford. Cass R. Sunstein er jurist, professor ved Harvard og forfatter av «Nudge» (2019) og «Klokere. Fra gruppetenkning til smarte grupper» (2015).

– Sammensatt problem

Organisasjonspsykolog Knut Ivar Karevold skrev forordet i den norske utgaven av «Klokere» og har fulgt adferdspsykologien over tid.

Foto

Organisasjonspsykolog Knut Ivar Karevold viser til at beslutningsstøy er et sammensatt problem. (Foto: Privat) 

I 2012 baserte han doktorgraden sin, «Reference points at work», på Kahnemans prospektteori om referansepunkter.

Karevold er enig i at tilfeldig støy er et omfattende problem, og viser til at det er et sammensatt problem som inntreffer på individnivå, på relasjonelt nivå og på organisasjonsnivå.

Enkeltpersoner kan fatte ulike beslutninger. De kan i mene annet om morgenen enn på ettermiddagen, selv om faktagrunnlaget er likt.

I grupper kan eksperter vurdere samme faktagrunnlag ulikt, samtidig som de påvirker hverandre.

– Det siste, som er mest komplisert, er når støy blir til rutiner på arbeidsplassen, sier Karevold.  

Referansepunkter og støy

Det er en sammenheng mellom det Kahneman fikk nobelpris for i 2002, referansepunkter i prospektteorien, og tematikken boka «Støy» minner Karevold om.

Kahneman fant blant at vår opplevelse av tap og gevinst ikke ligger symmetrisk rundt et referansepunkt. I vårt mentale regnskap er nullpunktet, referansepunktet vi vurderer ting ut fra, det vi allerede har.

– Hvis vi betaler 15.000 i renter hver måned, tenker vi ikke på det som mye eller lite, men hvis det øker til 18.000, tenker vi på det som tap. Hvis det faller til 12.000, tenker vi at vi tjener penger, sier Karevold, og forklarer at det som skjer ved beslutningsstøy, er at hver og en av oss har ulike, subjektive referansepunkter når vi vurderer samme type fakta.

– Noen vurderer det de ser som bra, ut fra sine referanser, mens andre, som har andre referanser, mener det samme er dårlig.

Psykologisk trygghet

I «Tenke fort og sakte» skrev Kahneman om beslutningsfeller på individnivå; som bekreftelsesfella og selvtillitsfella: Vi har en tendens til å søke argumenter som bekrefter det vi vet fra før på bekostning av andre argumenter. Vi har også, generelt, for stor tillit til egne vurderinger.

– Kahneman oppfordrer oss til å stille noen kritiske spørsmål og vurdere noen flere perspektiver, sier Karevold.

«Støy» tar for seg beslutningsfeller i grupper, som gruppetenkning og at vi stoler mest på autoriteter i gruppa. Det forfatterne imidlertid ikke sier noe om, er hva som skal til for at folk tør å stille spørsmål i grupper, påpeker Karevold.

– Spørsmål kan føles konfronterende, og det kan være sårbart. Det kan avsløre at man ikke skjønt ting. Det krever en viss psykologisk trygghet i gruppa.

Foto

En mye brukt illustrasjon på beslutningsstøy, er en blink der bomskuddene er spredd tilfeldig utover – uten at det er noe system i det. (Foto: Istock / leremy) 

Bestem noen kriterier

Kahneman, Sibony og Sunstein beskriver mange metoder for å redusere støy, deriblant algoritmer, som kan være mer treffsikre enn menneskelige vurderinger. De anbefaler en aktiv og fordomsfri beslutningsstil, de gir råd om å innhente uavhengige vurderinger fra flere og å jobbe strukturert med beslutninger. For å nevne noe.

Karevold, som jobber med praktisk psykologi, mener at problemet med beslutningsalgoritmer ofte er at det står et firma bak som ikke forteller hvordan beregningene gjøres. Hans eget råd til organisasjoner er å sette opp noen kriterier ved viktige beslutninger.

Eksempelvis: Hva er de fem viktigste egenskapene vi ønsker å bedømme alle jobbsøkere ut fra? Og ved organisasjonsendringer – hva er de fem viktigste egenskapene vi ønsker ved en ny organisasjonsmodell?

Dette kan ifølge Karevold skape mer balanserte vurderinger og hjelpe til med å gruppere hva som er relevante fakta i forhold til hva man vil oppnå med beslutningen.

Redusere støy

På individnivå kan man ifølge støy reduseres blant annet reduseres ved at man utfordre seg selv og andre – og sier til seg selv at det er greit å skifte mening, tipser Karevold. I grupper mener han at støy kan reduseres så lenge folk kan snakke ordentlig sammen og utfordre hverandre. I møter kan man si at man ønsker motforestillinger, man kan tenke igjennom hvem snakker først og sist og unngå at alle diskusjoner tar av i en eller annen retning.

– Det som virkelig er uheldig, er støy i høyt tempo. Ofte er det for mange møter, for mange saker og for liten tid til spørsmål. Det mer fokus på å bli ferdige og enige, enn på å finne utfordringer eller feil, sier organisasjonspsykologen.

På organisasjonsnivå er Karevolds erfaring at struktur er avgjørende.

– Mengden støy eskalerer der strukturen er uklar, rollene ikke er definert og møtene ikke godt nok ledet. Det er dermed viktig å jobbe med organisasjonsforståelsen, herunder ledernes rolle.