Psykologisk trygghet som hjernevask

­LEST OM LEDELSE. Psykologisk trygghet er et populært tema og begrep innenfor ledelse om dagen. En av dem som har løftet begrepet de siste årene, er Amy Edmondson; professor ved Harvard Business School.

Edmondson har studert hvor viktig psykologisk trygghet – det å ikke være redde for å si hva man mener – er for blant annet læring og prestasjoner på jobben. Nylig var hun i Norge.

I kjølvannet av Edmondsons besøk har Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, skrevet et innlegg hos Dagens Næringsliv der han minner om at psykologisk trygghet ikke er noe nytt fenomen og at det opp gjennom historien er blitt brukt på både positive og negative måter.

Han viser til at det var organisasjonspsykolog Edgar Schein som først brukte begrepet psykologisk trygghet, etter å ha intervjuet frigitte amerikanske krigsfanger som hadde blitt hjernevasket av kinesere i Korea.

For å endre fangenes tankesett var strategien å behandle krigsfangene pent (relativt sett) og gi dem hyggelige romkamerater som var «omvendt» fra før.

Gjennom slike teknikker reduserte de det Moxnes beskriver som «læringsangsten» (redselen for det som kreves), slik at «overlevelsesangsten» (jeg må endre meg for å overleve) ble stående igjen som det sterkeste.

Samme hjernevask-mekanisme ble senere kjent «Stockholmssyndromet», etter at ofrene i en kidnappingssak over tid utviklet sympati med kidnapperne sine.

Moxnes konkluderer hos DN med at psykologisk trygghet er en nødvendig faktor for å fremme læring og få resultater. Men – det kan altså skje høyst forskjellige arenaer: «I bedriftshverdagen, så vel som i fangeleiren, er tanken om psykologisk trygghet gull verdt», skriver Moxnes hos DN.