For å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger, må virksomheten ikke bare ha oversikt over interne forhold i sin egen virksomhet, men også over alle sine leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser. Foto: Kzenon | iStock Photo
Nyttig lederverktøy til den nye åpenhetsloven
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal dessuten sikre allmenheten tilgang til informasjon om disse forholdene, og arbeidet virksomhetene gjør for å sikre dette.
Infoplikt og aktsomhet
Loven pålegger bedriftene altså både en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, skriver Forbrukertilsynet på sine nettsider.
Loven trer i kraft 1. juli i år.
Loven gjelder for større virksomheter som er etablert i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge.
Gjelder større virksomheter
Med større virksomheter menes foretak som omfattes av regnskapsloven, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
- Salgsinntekt på 70 millioner kroner
- Balansesum på 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Allerede i mars oppfordret Forbrukertilsynet bedriftene til å komme raskt i gang med å få på plass retningslinjer og interne systemer som sikrer at åpenhetsloven overholdes.
Tilsynet har lagt ut fyldige veiledere og rikelig med informasjon. Dessuten forklarer Bente Øverli, som leder tilsynets internasjonale avdeling i Skien, i en podkast hvorfor åpenhetsloven er viktig - og ikke minst, hvordan bedriftene må forholde seg til den.
Veiledning i startfasen
I den første fasen etter at loven trer i kraft, vil veiledning til virksomhetene stå sentralt i Forbrukertilsynets arbeid. Det innebærer at tilsynet jobber med å utarbeide både digitale verktøy for veiledning, retningslinjer for hva som omfattes av lovens krav, og en samling av ofte stilte spørsmål.
«For at vi skal kunne veilede på en effektiv måte, må vi kjenne til hvilke spørsmål virksomhetene har», skriver tilsynet. Og oppfordrer firmaene til å stille spørsmål og komme med betraktninger rundt den nye loven på e-post apenhetsloven@forbrukertilsynet.no.
«Henvendelsene vil bidra til å utvikle gode verktøy for veiledning, selv om vi ikke har anledning til å gi konkrete svar på alle utfordringer i dag», poengterer tilsynet videre.
Vil slå ned på lovbrudd
Forbrukertilsynet understreker samtidig at det vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Eksempler på dette vil kunne være klare brudd på informasjonsplikten.
Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevisst, og ikke kommer i gang med arbeidet for å innrette seg etter loven, vil risikere sanksjoner, advarer Forbrukertilsynet.
Det må forankres i styret at virksomheten skal overholde pliktene etter åpenhetsloven. Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, og planen må omfatte leverandørkjeder og forretningsforbindelser.
Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal første gang publiseres innen 30. juni 2023, altså ett år etter at loven trer i kraft.
Det bør etableres retningslinjer for hvordan virksomheten skal jobbe med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Eksisterende retningslinjer må oppdateres i tråd med åpenhetslovens krav. Dette omfatter retningslinjer for krav til leverandører og forretningsforbindelser.
Retningslinjene bør kommuniseres internt i hele virksomheten, og bli en del av bedriftskulturen.
Det må etableres systemer for håndtering av henvendelser om informasjon fra enhver som ber om det.
Husk at informasjonsplikten trer i kraft allerede fra 1. juli 2022. Virksomheten må derfor kunne ta imot skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansvaret for behandling av forespørsler, og svare på henvendelser innen fristen på tre uker.
For å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, må virksomheten ikke bare ha oversikt over forhold internt i sin egen virksomhet, men også oversikt over alle sine leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser. Kartlegging kan ta tid, så det er ingen grunn til å vente.
Når arbeidet med kartlegging er utført, kan jobben med å danne et risikobilde begynne. Det må foretas en analyse av hvor stor risikoen er for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene og overfor øvrige forretningsforbindelser.
Ved å analysere risiko kan virksomheten foreta prioriteringer av de områdene der risikoen er størst, og begynne det videre arbeidet med aktsomhetsvurderinger innenfor disse områdene.
