Unio-leder Ragnhild Lied.

Foto

Unio.

Unio-lederen

– Min største bekymring er medlemmer som sliter og ikke blir verdsatt

Publisert: 6. januar 2022 kl 09.54
Oppdatert: 7. januar 2022 kl 08.27

Pandemien fortsetter å prege norsk arbeidsliv inn i 2022, og spesielt de medlemsgruppene som Unio representerer –blant andre lærere, helsearbeidere og forskere.

– Det er allerede store rekrutteringsvansker innenfor offentlig sektor og disse vil ikke bli enklere fremover. Det gjelder spesielt innenfor helse- og utdanningssektoren, men også innenfor forskning.

Høye smittetall har ført til mange slitne medarbeidere som har vært utsatt for store belastninger. Unio-lederen ser med stor uro på det høye sykefraværet i sektoren.

– Høyt sykefravær tror jeg vil prege 2022 uavhengig av hvor fort vi kommer oss ut av pandemien.

I utgangspunktet er bemanningen i helse- og utdanningssektoren helt i grenseland for hva som er forsvarlig i en normalsituasjon. Under pandemien har det vært større fravær på grunn av sykefravær og karantenefravær.

I tillegg har man måtte ta ekstra forhåndsregler for å gjennomføre jobben. Dette har ført til så store belastninger og enorm slitasje at Lied mener det er grunn til bekymring.

Motiverer medlemmene

Saken fortsetter under annonsen

Unio har tatt grep for å motivere de medlemmene som har ekstra energi til å jobbe mer under pandemien. I helsesektoren har de blant annet tilbudt å utvide normalarbeidstid.

– Det handler om at arbeidshverdagen skal bli mer forutsigbar for helsearbeiderne som må jobbe dag, natt og helger. Vi har prøvd å snu alle steiner.

Likevel er det ikke alle arbeidsgivere som ser på dette som en god løsning.

– Vi håper ikke vi får tilstander som i Storbritannia hvor offentlige ledere må planlegge for at en fjerdedel av arbeidsstyrken er borte, men vi kan heller ikke se bort i fra et slikt scenario.

Det store spørsmålet handler om hvorvidt offentlig sektor klarer å levere alle tjenestene med den kvaliteten som omgivelsene forventer. At lærere skal kunne gi barna like god undervisning og at elevene skal oppnå den samme læringen.

– Skal man forvente at helsesektoren skal kunne fungere ordinært, i tillegg til at de skal ta alle toppene? Det er ingen tvil om at dette blir krevende.

Utsikter for 2022

Hvilke trender i arbeidslivet vil prege ulike bransjer og sektorer i Norge i 2022? 

Hvor viktig blir koronan også det kommende året? Og hvilke enkelthendelser vil bety mest for norsk arbeids- og næringsliv i det som i Kina er kalt Tigerens år? 

I en artikkelserie denne uken vil representanter for ulike bransjer og virksomheter dele sine bekymringer og håp for 2022 her Dagens Perspektiv.

Saken fortsetter under annonsen

Forlater jobbene

Unio-lederen har merket seg at noen av medlemmene deres har gått helt ut av yrket i løpet av pandemien. Andre har byttet arbeidssted og noen har søkt seg over til andre funksjoner innenfor samme bransje.

– Jo lenger man må stå i en ekstremt belastende situasjon, jo større er sjansen for at dette vil skje. Man må se på alt som kan motivere medlemmene til å stå i det. De må få en reell verdsetting og oppleve seg verdsatt, ikke bare en applaus.

Det handler blant annet om arbeidsmiljøet, forebygging, HMS og lønn. Lied mener det er mange forhold som vil spille inn.

Må satse på beredskap

Fremover håper Unio-lederen at regjeringen vil komme med en tydelig satsing på kunnskap og forskning.

– Vi må satse mer på forskning for å skaffe oss nødvendig kunnskap om utfordringene vi står i fremover, med tanke på bærekraftsutfordringene og det grønne skiftet som  må komme.

Saken fortsetter under annonsen

Den nye regjeringen har varslet en storrengjøring i arbeidslivet.

– Pandemien har vist oss at det må være en systematisk satsning på bedre beredskap. Ingen er i tvil på at beredskapen ikke var god nok da pandemien traff oss. Vi kan ikke vente til denne pandemien er over før man starter det arbeidet. Beredskapen må bygges opp nå.

Lied mener også at Norge trenger en fornying av arbeidsmiljøloven som i større grad legger vekt på psykososiale- og organisatoriske forhold. Det vil si vernebestemmelser knytt til arbeid med og for mennesker.

– Det må få en like viktig posisjon som regler knytt til tradisjonell risiko i industrien. Vi har ikke gode nok vernebestemmelser for de psykososiale- og organisatoriske belastningene som folk som jobber med mennesker blir utsatt for.

Heia-ropene har stilnet

– Hva vil bli din største utfordring i din rolle som leder i 2022?

Vi har mange sterke og dyktige medlemmer som er helt avgjørende for et velfungerende samfunn. Vi merker at mange er slitne og desillusjonerte. Heia-ropene har stilnet. Det gjelder i store deler av offentlig sektor.

Saken fortsetter under annonsen

Utfordringen slik Lied ser den handler om å snu situasjonen om til en positiv kraft som både medlemmene og samfunnet kan dra nytte av.

– Vi har opplevd en tendens i visse miljøer som framstiller det som at offentlig sektor nærmest er en byrde for privat sektor. Det er feil.

– Min oppgave er å synliggjøre at offentlig og privat sektor er avhengig av hverandre. Sammen må vi bidra til å få oss ut av pandemien på en best mulig måte for hele samfunnet. Det blir kjempeutfordrende. Her må vi ha med oss arbeidsgiverne, styresmaktene og politikerne. Alle må bidra til denne jobben.

Bekymret for medlemmene

– Hvilke nye muligheter ser du for deg for deg og Unio?

– Samfunnet blir mer kunnskapsbasert, og Norge  skal være en kunnskapsnasjon. I fjor omtalte vi medlemmene våre som de unnværlige. Det var for å vise hvor viktige våre medlemmer er for at samfunnet skal fungere. Her ligger det store muligheter framover til å bygge på dette.

Det å få fram verdsettingen av disse yrkesgruppene i offentlig sektor på en god måte er viktig, mener Lied. Pandemien har vist oss hvor avhengige vi er av disse arbeidstakerne.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke bare lene oss tilbake når pandemien er over og gå tilbake til slik det var før.

– Hva ser du på som de største truslene for deg og Unio?

– Jeg ser ingen umiddelbare trusler for organisasjonen vår, men jeg er mer urolige på vegne av medlemmene som sliter og som blir for dårlig verdsatt. Frustrasjonen hos lærerne som nå skal i fritidskarantene – de skal gå på jobb, men ikke ha fritid når de er ferdig på jobb. Sykepleiere som har strekt seg så langt de kan. Det vil hjelpe om vi alle samler oss rundt disse utfordringene.