Menn brukte et mer abstrakt språk enn kvinner

­Cheryl Wakslak og Priyanka Joshi, fra henholdsvis USC Marshall School of Business og San Francisco State University, har gjort en studie som peker i retning av at kvinner og menn kommuniserer på ulike måter, og at menn i snitt uttrykker seg mer abstrakt enn kvinner.

Waslak og Joshi skriver om disse funnene i et innlegg på nettsidene til Harvard Business Review. De skriver også at studier de har gjort, viser at et mer abstrakt språk gjerne assosieres med makt og lederskap. De mener derfor at kvinnenes mer konkrete måte å kommunisere på kan føre til at det er mindre sannsynlig at andre ser på dem som ledere.

I studiene de har gjort har de blant annet analysert store databaser med tekst. De har også gjort en rekke feltstudier.

Rett stil til rett tid

Waslak og Joshi konkluderer med at både den abstrakte og den konkrete kommunikasjonsstilen har sin verdi. Nøkkelen for både kvinner og menn er å vite når man bør bruke hvilken stil.

De viser til at konkret kommunikasjon kan være effektivt tidlig i karrieren, når man i større grad fokuserer på detaljer. Når du kommer høyere opp i gradene og i større grad delegerer detalj-oppgavene, blir strategi og visjoner ofte mer viktig. Da kan et abstrakt språk være til nytte.

Det betyr i praksis at du ikke bare snakker om hva du vil gjøre, men hvorfor det må gjøres. Rådet på dette stadiet, er ifølge de to å tenke nøye igjennom hvilke detaljer som bør med og hvilke du kan droppe.

Samtidig kan det være situasjoner hvor toppledere kan dra fordel av å være mer konkrete i kommunikasjonen. Waslak og Joshi mener det kan bidra til større nærhet og tillit, særlig i usikre tider.

Se opp for feilvurdering

I innlegget hos Harvard Business Review peker de også på at selv om noen har lagt seg til en konkret kommunikasjonsstil, så betyr ikke dette at de er mindre kapable til å tenke abstrakt eller strategisk. Konkret språk er heller ikke ensbetydende med dårligere lederegenskaper.

Lærdommen er dermed, ifølge Waslak og Joshi, at det gjelder å være klar over at vi ubevisst kan feiltolke om folk er egnet som ledere eller ikke – på grunn av kommunikasjonsstilen deres.