– Mange av oss kan tåle å eksperimentere litt mer med hvordan vi fremstår som ledere

­Ledere forteller gjerne skrytehistoriene sine. Vinnerhistoriene. Det kan sitte langt inne å fortelle om feil og nederlag.

Under AFFs arrangement «Gnistuken», var imidlertid en av dagene viet «Kunsten å feile» og til kveldsarrangementet kom syv ledere scenen for å fortelle sine «B-historier».

Det være seg feil de hadde gjort eller andre historier om ting som ikke hadde gått etter planen. 

AFF-leder Trond Søreide roser de syv lederne for å ville åpne opp at alt ikke har gått deres vei her i livet, og at de sa at dette var vanskelig for dem.

Han håper at ledernes B-historier og hva de lærte av det som skjedde, kan inspirere også andre ledere til å ikke bare vise fram reklamesiden av seg selv. 

– Dette er ikke noe man skal gjøre hele tiden og i alle sammenhenger, men av og til kan det være greit å fortelle om den gangen jeg gjorde noe som jeg kanskje skulle ha gjort annerledes, fortelle at jeg plumpet uti og at jeg har lært noe av det, sier Søreide, som minner om at vi alle gjør feil. I

ndividuelt, på gruppenivå og på organisatorisk nivå. 

– Feilene vi gjør påvirker oss, og vi kan velge: Vil vi lære av dem eller vil vi gjemme dem bort og prøve å glemme? 

• Les mer: Sjefenes B-historier

Lærdommen fra sykehus

Hver leder fikk kort tid til å fortelle sin B-historie. Vi fikk bruddstykker av historiene. Og det var alvor blandet med humor. 

– Med et slikt format, bagatelliserer dere konsekvensene av disse feilene?

– Slike historier må man fortelle med ydmykhet for at de feilene man har gjort har en konsekvens. Hvis man bagatelliserer det, er det problematisk, men jeg synes ikke at disse lederne gjorde det. De håndtere det på en god måte, de fortalte også den siden av historien. 

Det er ekstra vanskelig å fortelle om feil som rammer andre. Det har Søreide sett på nært hold.

– Jeg har jobbet 17 år i sykehus, og det å faktisk snakke om den gangen man gjorde en dårlig vurdering som fikk konsekvens for en pasient, er viktig for å lære. Hva skjedde?

– Å lage en læringskultur rundt dette – slik sykehus jobber med – er viktig, men vanskelig. Dette går rett på personlig stolthet, integritet og opplevelse av egen faglighet, men er det noe alle vet, så er det jo at det gjøres feil. 

Frykten for å «straffes»

En annen grunn til å ikke fortelle om egne feiltrinn på jobben kan være frykten for å bli «straffet», for eksempel gjennom å bli fratatt oppgaver og muligheter for forfremmelse.

Søreide medgir at alle som deler bekymringer og erfaringer tar en risiko, men han sier at hans erfaring er at det som regel er lite å frykte.

AFF jobber i sin leder- og organisasjonsutvikling mye med kommunikasjon og erfaringen er at åpenhet sjelden «straffer seg». 

– Å fortelle om usikkerhet og ting man skammer seg over; det går som regel bra. 

AFF er kjent for å utfordre ledere til å åpne opp i grupper, men hvor mye åpenhet og deling det legges opp til, avhenger av sammenhengen, forklarer Søreide.

De legger eksempelvis opp til mer personlig deling i de åpne Solstrandprogrammene enn i utviklingsprogrammer med deltagere fra bare én virksomhet.

– De som jobber på samme sted skal jobbe med hverandre også etterpå, de skal bli forfremmet, være hverandres sjefer. Rammene for åpenhet vil også være forskjellige i ulike kulturer, og enkeltmenneskene vil være forskjellige. Dette er vurderinger vi gjør løpende. Målet er ikke at alle skal dele alt. 

Delingen må også ha en hensikt, understreker Søreide. Han forteller at som konsulenter jobber AFF mye med å «hente tilbake» det som deles i grupper, slik at det kan komme til nytte. 

– Det er ikke delingen som er målet. Det er læringen.