Lederes private livsstil kan gi signaler om mulig uetisk adferd på jobb

­LEST OM LEDELSE. Ledere som bedriver et ekstremt høyt privat forbruk og ikke går av veien for å bryte regler, bør være et faresignal for styrene. 

Det mener Aiyesha Dey, førsteamanuensis ved Harvard Business School. 

Dey skriver om tematikken i artikkelen «When hiring CEOs, focus on character» i Harvard Business Reviews sommernummer, og bruker Carlos Ghosn – Nissans tidligere styreformann, som ble verdenskjent for sitt arbeid med fusjonen mellom Nissan og Renault – som et av eksemplene.  

Ghosn ble arrestert i Japan for økonomiske misligheter, han rømte og i våres utstedte også Frankrike en internasjonal arrestordre på ham. Ghosn selv har hevdet sin uskyld.  

Den samme Ghosn har hatt sansen for luksus. Dey nevner spesielt en familiefest i palasset i Versailles, den store båten og hans mange og fasjonable hjem i en rekke verdensbyer.

Og det er privatlivet til Ghosn og andre toppledere Aiyesha Dey er spesielt interessert i.  

Dey og kollegaene begynte allerede i kjølvannet av skandaler som Enron, WorldCom og Wells Fargo tidlig på 2000-tallet å se nærmere på den private livsstilen til sjefer som hadde ledet selskaper ut i skandaler:

Kunne privatlivet gi en pekepinn om hvilke ledere som begår store etiske overtramp på jobben? 

Forskerne har underveis funnet samvariasjon mellom materialisme og tilbøyeligheter til å bryte regler på den ene siden og mistenkelig handelsvirksomhet, feil i finansiell rapportering og ekstrem risikotaking på den andre, skriver Dey. 

De har gjort mange studier, og har blant annet hentet inn data fra eiendomsmarkedet og båtregistre som mål på luksus.  

De har også sett på kriminelle overtredelser. I en av studiene sammenlignet de to grupper av selskaper – en gruppe selskaper der bedrageri hadde skjedd og en annen gruppe der det ikke hadde vært bedragerier i selskapene. 

De fant at hvis toppsjefen hadde hatt kriminelle overtredelser på «rullebladet» privat, så var det dobbelt så sannsynlig at selskapet vedkommende ledet ville bli involvert i bedrageri.

Det var også syv ganger så sannsynlig at sjefen sjøl var personlig involvert. 

I samme studie ga selv mindre overtredelser, som trafikkovertredelser, utslag. 

I selskaper som hadde vært involvert i bedrageri, var sannsynligheten for at de hadde en toppsjef hadde begått mindre overtredelser privat signifikant større enn i andre selskaper.  

Å undersøke topplederes privatliv er en uvanlig måte å forebygge bedrageri og uetisk adferd på, skriver Dey hos Harvard Business Review. Det vanlige er å forsøke å forebygge ved hjelp av systemer, lover, regler, kontroller og rapporter. 

Dey mener imidlertid at å ignorere faresignaler i lederes privatliv, kan gjøre at selskaper løper en unødvendig høy risiko.  

Hun oppfordrer styrer til å vurdere ledernes personlige karakter når de ansetter toppsjefer. 

Forskeren understreker at hun ikke mener at styrer skal avvise toppleder-kandidater bare fordi de har et ekstra dyrt hus.

Hun mener imidlertid at det kan være et faresignal, særlig hvis lederen også bryter lover og regler. Dey argumenterer med at de dataene de har på dette så langt, er for overbevisende til å kunne ignoreres.