Vi kan lære av feil, men noen måter å feile på er bedre enn andre, ifølge innovasjonsprofessor  

Det er ingen av oss som står opp om morgenen og tenker at i dag skal vi gjøre mest mulig feil. Virkelig rote til tingene. Men det kan likevel skje.

Vi liker ikke å feile. Vi er redde for å miste ansikt og kanskje også jobben. Så vi legger planer for å unngå å feile, men hvor ofte går egentlig planer helt etter planen?

Paul Iske, professor i åpen innovasjon fra Nederland og konsulent, utfordret lederes syn på det å gjøre feil tidligere i høst da han holdt foredrag i Bergen under Gnistuken til AFF.

– Å gjøre feil har en kostnad. Det kan være tapte penger, dårligere helse og mye annet. Men feil kan også ha en verdi. Det kan være et godt forsøk på å få ting gjort, og du kan lære noe. Jeg mener at vi bør se på begge deler, både kostnaden og verdien, når vi evaluerer feil, sier Iske.

Liker ikke feil

Paul Iske har tidligere jobbet for Shell, han er professor i åpen innovasjon ved Maastricht University og grunnlegger av Institute of brilliant failures, som blant annet jobber som konsulenter innenfor entreprenørskap, risikohåndtering og læring av feil.

Iske er opptatt av det han omtaler som «briljante feil». Fritt oversatt definerer han det som «et godt forberedt forsøk på å skape verdi, som får et annet utfall en forventet og som gir en mulighet for læring». Det er altså noe annet enn å gjøre et likegyldig og uforberedt forsøk som ikke gå veien.

Iske presiserte fra scenen i Bergen at han ikke liker feil, som sådan.

– Jeg er ikke kommet hit for å si at dere skal feile så mye som mulig. Jeg har studert og forsket på feil, jeg har sett folk miste pengene sine, helse og relasjoner. Men, feil vil skje, det er ikke til å unngå, og hvis du håndterer dem på en god måte, kan du bidra til å dra nytte av dem, sa Iske fra scenen, og la til:

– Ofte tilfører feil mer verdi enn de koster.

Briljante feil

Kriminalitet vil opplagt være å feile på en dårlig måte, men hvordan skille «en briljant feil» fra andre feil? Paul Iske mener de briljante feilene kjennetegnes av fem faktorer:

• Visjon

• Inspirasjon

• Risikostyring

• Forberedelse

• Læring

– Hvis du, på en skala fra 1 til 10, kan gi en feil som er gjort høy skår på alle disse, så er det en briljant feil, sier Iske.

– Forskjellen på briljante feil og andre feil er at du gjør noe med gode intensjoner, du gjør ditt beste, er godt forberedt og tar passe mye risiko. Resultatet blir annerledes enn du trodde, men du kan lære av det. Og legg merke til at det som ikke er med i denne listen, det er resultatet.

Professoren drar et eksempel med to medarbeidere, der den ene jobbet hardt og mislykkes med sitt prosjekt, mens den andre jobber uten så mye motstand og lykkes med sitt.

Da de to skulle evalueres, kunne man automatisk ha tenkt at hun som lyktes var best, men Iske tenkte annerledes. Han ga dem lik skår. Fordi han mente at han som hadde mislyktes hadde lært mest.

Ledernes rolle

Det er mange måter å forsøke å flykte fra feil på. Du kan nekte, nedtone viktigheten og din egen rolle i det som skjedde, du kan finne noen andre å skylde på, du kan forlate åstedet… Men det beste er å akseptere at feilen har skjedd, fortelle hva du gjorde, hva du lærte og si at du er glad for å kunne dele det med andre, mener Iske.

Når folk unngår å snakke om feil, handler det ofte om at de ikke føler seg trygge nok til å fortelle, sier professoren. De er redde for konsekvensene. Den som er redd for å feile i en gruppe, mangler det man i ledelsesfaget kaller psykologisk trygghet.

– Men – noen ganger er det å prøve og feile den eneste måten å gjøre fremskritt på. Refleksjonen etterpå er en viktig mekanisme for læring, sier professoren, som viser til at ledere her spiller en viktig rolle.

– Som leder kan du bidra til å skape et miljø og en kultur der folk føler seg trygge, og hvor dere kan realisere verdien av feil. I en kultur der folk ikke tør å prøve, vil det ikke skje noe.

Noe av det han kollegaene driver med til daglig, er å lære bort metoder for hvor hvordan man kan lære av feil, blant annet gjennom å gjenkjenne mønstre i feil.

Akseptabel risiko

– Risikerer man som leder å skape en kultur der kvalitet ikke er så viktig?

– Jeg forstår at noen ønsker å unngå risiko, men det må være en balanse mellom hva du ønsker å oppnå og hva du kan oppnå uten å ta risiko, sier Iske til Dagens Perspektiv.

– Jeg tenker det er en del av lederskapet å forstå hva slags risiko som er akseptabel og hva slags risiko som ikke er det. Jeg jobber mye med helsesektoren. Der vil det være noen former for risiko som ikke er akseptable.

– Men det er ikke lederskap å si at man heller ikke skal ta akseptabel risiko, da vil ingenting skje.

– Når bør ledere stanse feil?

– Hvis feilene er briljante er de neste steg i en utvikling. Feil som ikke er briljante bør man ikke holde på med. Jeg tenker at ledere bør motivere medarbeidere til å snakke om briljante feil, og slik forsøke å unngå feil som ikke er briljante i fremtiden.