Knut E. Sunde, Norsk Industri, om innkjøp og handel: – Den vestlige verden har vært litt naiv

Norske industribedrifter er i ferd med å endre på måten de handler på, mener Knut E. Sunde, direktør for Bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri i NHO.

– Hvis vi hever blikket litt, så har kanskje den vestlige verden vært litt naiv. Vi har tatt for gitt at alle ledd i handel fungerer, delt opp enhver verdikjede og fordelt produksjonen på ulike land; uten å ta høyde for risiko. Uavhengig av hvilke land vi handler med. Men fremover er jeg sikker på at risiko står høyt på agendaen når bedriftene skal ta sine innkjøpsbeslutninger, sier Sunde.

* Den nye innkjøpshverdagen – vareknapphet og store prissvingninger. Slik jobber selskapene Aarbakke og Hapro for å takle den ny innkjøpshverdagen.

* Knut E. Sunde i Norsk Industri: – Det vestlige verden har vært litt naiv

* Geir A. Svenning ved Høgskolen i Molde: – Innkjøp er blitt strategisk viktigere de siste to årene.

Bygger opp lager

Da Norsk Industri la frem sin konjunkturrapport for 2022 i slutten av januar, påpekte de at det var uvanlig kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer internasjonalt, mangel på varer og store forsinkelser; alt som en konsekvens av pandemien. Energiprisene hadde også økt.

Etter dette kom Ukraina-krigen, som førte til økt usikkerhet, mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden, og dermed enda større vareknapphet.

Høye priser og dårligere leveringssikkerhet har endret innkjøpsbetingelsene for norske industribedrifter. Som et svar på dette har norske bedrifter økt lagrene sine.

– Nær sagt alle industribedrifter har økt lagerholdet vesentlig, stikk i strid med tidligere trender, sier Sunde, som viser til at trenden de siste tiårene har trenden vært å bygge ned lager.

Innsatsfaktorer ble kjøpt inn til de tidspunktene de skulle brukes i produksjonen. Det var praktisk, det bandt mindre kapital og det funket på verdensbasis.

Leverandørene stilte opp og prisene var ikke noe problem.

«Ketsjup-effekt»

Etterspørselen etter det meste av råvarer og varer falt da samfunn og virksomheter ble nedstengt under pandemien. Det ble mer kaotisk å skaffe varer. Mange leverandører gikk konkurs.

Men – en stund etter at samfunnene åpnet igjen, økte etterspørselen voldsomt.

– Denne «ketsjup-effekten» ser vi nå, i kombinasjon med at tilbudssiden ennå ikke er på samme nivå som før. I tillegg har vi fått en kraftig inflasjon i Vesten, sier Sunde.

Det er blitt vanskeligere å få tak i varer hos underleverandørene, det er lange leveringstider og prisene har økt.

Ifølge NHO-direktøren melder medlemmene om merkostnader på «alle mulige ting», fra papp og papir og emballasje og alle mulige råvarer.

Jussen i mange av handelskontraktene har imidlertid ikke tatt høyde for store prishopp.

Løsninger utenom jussen

– Det har vært noen prisøkninger som har vært til dels helt ville. Hvis du ga et tilbud ut til kunde i 2019 som skulle leveres i 2022, kunne du risikere at stålprisene på innkjøpte varer i mellomtiden var blitt fire ganger så høye, sier Sunde.

Han merker seg at dialogen mellom en del leverandører og kunder har beveget seg fra advokatene og opp på ledernivå.

– Lederne har prøvd å løse situasjonene, og en del har møttes på halvveien og funnet løsninger. Man kan ofte finne gode løsninger når man er enige om verdensbildet, legger jussen til side og heller bruke sunn fornuft.

Konkurrerer på leveringssikkerhet

Allerede i januar så vi at knapphet gjorde at prisene steg, og at norske bedrifter kjøpte inn mye mer enn de trengte, sier Sunde, om legger til at på kort sikt forverrer dét situasjonen, fordi mangelen på varer blir større.

Mange bedrifter meldte også om store merkostnader på grunn av lagerhold, men de sa de ikke hadde noe valg.

– For norske bedrifter er det ikke alltid viktigst å alltid handle billigst, men at varene fra leverandørene faktisk kommer.

– Leveringssikkerhet ut til kundene er blitt en konkurransefaktor for norsk industri. De sklir kanskje litt på pris, men tar det inn på tid.

– Dét er viktig når man leverer til kunder som skal bruke det de kjøper i videre produksjon.

Vesten tenker nytt

I 20 år har vi kunnet kjøpe hva som helst når som helst billig fra Kina, men Kinas mange korona-nedstengingene har økt leverusikkerheten.

– Industribedrifter kan ikke leve med at produksjonen stopper opp fordi det mangler komponenter som ikke kommer fra Kina. Mye amerikansk industri ser seg derfor nå om etter underleverandører i nabolaget i Canada og Mexico. Europeisk industri ser seg i større grad om etter underleverandører i Europa. I Asia søker industri etter underleverandører som ligger nærmere dem selv, sier Sunde.

Talsmannen for Norsk Industri mener å se at også norske bedrifter begynner å tenke nytt om måten de handler og produserer på.

– Norske bedrifter finner til dels flere leverandører i Europa og begynner til dels å finregne på en del ting de tidligere har satt ut til produksjon hos utenlandske underleverandører. I lys av utviklingen innenfor automasjon og robotisering, er det en del enkle ting man nå kan produsere selv i Norge uten at det blir så mye dyrere. Og da har du full trygghet.

– Det er en annen måte å tenke på. Hvis de sparer en liten prosentandel på å sette ut produksjonen til et lavkostland med tvilsomt regime, tror jeg mange vil droppe det fremover. Jeg tror vi vil begynne å tenke helt annerledes.