Det blir ikke noe av flere IT-studieplasser med det første, ser det ut som. Illustrasjonsfoto: iStock Photos
IKT-Norge om forslaget til neste års statsbudsjett: – Et angrep på det digitale arbeidsliv
Begge organisasjonene har over lengre tid tatt til orde for minst 1.500 nye studieplasser innen IKT, og flere nye høyskoleplasser innen andre teknologifag.
Grunnen til det er et skrikende behov for nye fagfolk i nettopp disse bransjene, både i offentlig sektor og privat næringsliv.
Dette ønsket får de to altså ikke oppfylt i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023.
– Ingen satsing på økt kompetanse
IKT-Norge mener at forslag til er et «målrettet angrep på det kunnskapsintensive, digitale næringslivet vi skal leve av i framtiden».
– Det er ingen satsing på økt kompetanse på viktige områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft, mener administrerende direktør Øyvind Husby.
- Les også: 3.000 ubesatte IKT-stillinger
– Og kompetansen som finnes, skal skattlegges betydelig hardere gjennom økt arbeidsgiveravgift, synes han.
Kritisk – i sum
For Husby betyr det at det både blir vanskeligere å starte nye bedrifter og omstille eksisterende næringsliv, basert på den kompetansen som Norge er avhengig av.
Og det blir vanskeligere og dyrere å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft som både offentlig sektor og det private næringslivet har akutt behov for, mener IKT-Norge-toppen.
– Det er ingen satsing på økt kompetanse på viktige områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft, mener administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge. Her etter framleggelsen av forslaget til statsbudsjettet for 2023. Foto: Geir Olsen
– Når regjeringen i tillegg gjør det mindre lønnsomt å investere og eie i norske bedrifter og norsk næringsliv, er summen kritisk, understreker Husby.
Ingen taktskifte innen digitalisering
IKT-Norge var veldig fornøyd med regjeringserklæringen. Den inneholdt mange og gode formuleringer og understreket at digitalisering var en av tre store utfordringer som skulle løses, sammen med klimakrisen og trygging av velferdsstaten. I tillegg lovet regjeringen et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.
– Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser dessverre at det for det meste var tomme ord. Det varslede taktskiftet er i beste fall på stedet hvil, hevder Husby.
«Det viser en regjering som er helt i utakt med tiden og utviklingen.»
Hun viser på nytt til internasjonale undersøkelser som viser at Norge det siste året har gått fra å være nest best til dårligst på digitalisering i Skandinavia.
– Det er isolert sett positivt med en økning på 100 millioner kroner til bredbåndsutbygging, men det er ikke nok til å innfri regjeringens eget løfte om full dekning innen 2025. Når det samtidig kuttes i andre digitaliseringsprosjekter som Datafabrikken, IKT-forskning og medfinansieringsordningen for digitalisering, er vi like langt, sier Husby.
I tillegg foreslår regjeringen å avvikle momsfritaket for digitale nyhetstjenester, mens det skal videreføres for papir.
– Det viser en regjering som er helt i utakt med tiden og utviklingen, hevder Husby.
Også NITO skuffet
Skuffelsen er også stor hos NITO, Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon.
– En varslet kompetansekrise for norsk arbeidsliv, er NITO-president Trond Markussens kommentar, særlig om studieplassene som uteble.
I forkant av framleggelsen av statsbudsjettet for neste år hadde også arbeidstakerorganisasjonen oppfordret regjeringen til å opprette minst 1.500 nye studieplasser årlig, særlig innen IKT, og sørge for at det tilbys flere plasser innen teknologiske fag.
Utfaser igjen
Flere studieplasser innen høyere utdanning ser det altså ikke ut til å bli noe av. Heller tvert imot. Regjeringen varsler kutt på opp mot 4.000 studieplasser. Ikke innen IKT og teknologi, men etter «ostehøvelprinsipp».
I 2020 ble det opprettet 4.000 nye studieplasser, for å motvirke den høye arbeidsledigheten etter koronapandemien. Det er disse som skal fases ut igjen, opplyser Kunnskapsdepartementet.
