Hørt om «quiet quitting» på jobb?

Med ujevne mellomrom dukker det opp fenomener innenfor arbeidsliv og ledelse som ledsages av et nytt begrep, en ny måte å si tingene på, som gjør at budskapet spres langt på kort tid.

Begrepet «quiet quitting» er blitt sånt begrep.

Det dukker stadig oftere opp i sosiale medier og nyhetsbrev, i aviser og radioprogrammer.

«Quiet quitting»; er blitt oversatt med «å slutte i det stille» eller «å slutte i jobben, men være der fremdeles». Men uttrykket brukes som oftest om at man er på jobben og jobber, men gjør minst mulig.

Svenske Chef beskriver det som at man seg med å gjøre et absolutt minimum av det som kreves av arbeidsgiver og tar avstand alt som smaker av karrierekultur.

Overtid unngås, og man unngår også å utmerke seg på andre måter.

Fenomenet kobles også til holdninger som at jobben ikke er livet og at du ikke blir verken mer lykkelig eller mer fremgangsrik av å gjøre mer enn du må.

Negative holdninger?

Tja. Meningene er delte. 

Ifølge Chef har noen HR-eksperter beskrevet «quiet quitting» som en sunn reaksjon på stress blant medarbeidere som i kjølvannet av pandemien har innsett hva som virkelig er viktig her i livet.

Det handler om å ikke bli utbrent.

Andre, fra arbeidsgiversiden, har imidlertid beskrevet «quiet quitting» som «latskap forkledd bak en fancy merkelapp», konstaterer Stian Bromark i en kommentar i Dagsavisen.