Halvparten av unge arbeidstakere opplever dårligere samhold med kollegaer

I overgangen til en mer normalisert hverdag, forsøker både ledere og ansatte å tilpasse seg den nye arbeidshverdagen.

En undersøkelse gjennomført på vegne av Simployer, med fokus på kontorbaserte bedrifter, viser at økt bruk av hjemmekontor har vært krevende for mange.

En fellesnevner er at de ansatte føler en større distanse. Både til samholdet med andre kollegaer, dialogen med ledelsen og eierskapet til eget arbeid.

Det er særlig unge arbeidstakere og de som er helt ferske i arbeidslivet som har merket mest til dette, men flere av tendensene er gjeldende også hos de eldre generasjonene.

Mindre motiverte

Nær halvparten av alle arbeidstakere mellom 20-29 år opplever at samholdet med andre kollegaer har blitt dårligere.

I tillegg har rundt én av fire fått mindre motivasjon til å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver, og mer enn hver tredje synes det er vanskeligere å be andre kollegaer om tilbakemeldinger på eget arbeid.

– Disse tallene bør være en vekker for enhver arbeidsgiver. Unge arbeidstakere skal utgjøre norsk arbeidsliv i mange år fremover.

– Hvis de faller av eller ikke får anledning til å danne gode vaner og knytte relasjoner på arbeidsplassen tidlig i karrieren, kan det få store konsekvenser, sier Aud Brouwer, produktansvarlig i Simployer.

Hun er ansvarlig for å drive frem Simployers overordnede HR-strategi, og har etter mange års erfaring opparbeidet seg ekspertkompetanse på hvordan regelverk, samfunnsendringer og ny teknologi påvirker HR- og ledelsesbehov i organisasjoner.

Savner tilbakemeldinger

Mer enn hver tredje arbeidstaker savner tilbakemeldinger fra ledelsen. Halvparten savner hyppigere tilbakemeldinger på leveranser og personlig utvikling innen ulike arbeidsområder.

I tillegg etterlyser over 40 prosent hyppigere tilbakemeldinger på hvorvidt de leverer gode nok resultater, og om kollegaene er fornøyde med deres innsats.

– Disse funnene setter søkelys på hvor viktig det er å bygge konstruktive tilbakemeldingskulturer, og hvor viktig det er å prioritere det.

– I en hektisk hverdag er tilbakemeldinger kanskje noe av det første vi hopper over. Det kan gi utilsiktede ringvirkninger på sikt. Det å opprettholde og videreutvikle en god kultur og teamsamarbeid – i et nytt arbeidslivslandskap, krever innsikt og dialog med menneskene.

– Når vi ikke møtes hver dag, er det desto viktigere å vise at vi ser hverandre. Dette kommer ikke av seg selv, og tilbakemeldingskultur er et ledelsesansvar, sier Brouwer.

Individuelle behov kan ikke alltid gå foran

Hun mener at en av bedriftenes største utfordringer, blir å finne balansegangen mellom hensynet til ansattes behov og bedriftens felles mål.

– På den ene siden er dagens arbeidstakere vant til at ledere i større grad gjør individuelle tilpasninger. Og tallene viser at dette i en del tilfeller er helt avgjørende. Spesielt når det kommer til ulike behov for tilbakemelding og oppfølging, samt behovet for sosiale møtepunkter, sier Brouwer.

Samtidig understreker hun at de ansatte ikke kan forvente at deres individuelle behov alltid skal gå foran.

– De må også tilpasse seg, særlig når det gjelder å finne en samarbeidsform med andre kollegaer. For å lykkes med å finne en balansegang som fungerer for alle parter, vil et tett samarbeid mellom ledelsesfunksjoner og HR være avgjørende, sier hun.