Geir A. Svenning, HiMolde: – Innkjøp er blitt strategisk viktigere de siste to årene
Mange industribedrifter har et innkjøpsbudsjett på over 65 prosent av omsetningen, ifølge Geir A. Svenning. Han har 25 års erfaring med innkjøpsledelse i ulike bedrifter og underviser i innkjøpsledelse ved Høgskolen i Molde og Norges Handelshøyskole.
– Enhver endring i innkjøpspris går rett på bunnlinja, og forsinkelser i leveransene kan forstyrre produksjonen, argumenterer Svenning.
Han mener at mange norske selskaper ikke har tenkt strategisk nok rundt innkjøp, men mener å se at det har vært en dreining de siste to årene.
Han illustrerer med innkjøpsmodellen til Peter Kraljic.
Den brukes for å dele inn bedriftens innkjøp eller leverandører i fire kategorier.Disse er utformet basert på kompleksiteten eller risikoen til forsyningsmarkedet – for eksempel i lys av monopol, adgangsbarrierer, teknologisk innovasjon osv. – og viktigheten av kjøpene; det vil si innvirkningen på lønnsomheten til bedriften.
Dette er de fire innkjøpskategoriene:
Ikke-kritiske artikler. Liten økonomisk betydning, lette å få tak i.
Tungvektsartikler. Stor økonomisk betydning, lette å få tak i.
Flaskehalsartikler. Liten økonomisk betydning, vanskelige å få tak i.
Strategiske artikler. Stor økonomisk betydning, vanskelige å få tak i.
Internt samarbeid
– Ved innkjøp av strategiske artikler og bruk av strategiske leverandører har mange bedrifter jobbet med langsiktige avtaler, men det som har skjedd de siste to årene, er at forsyningsrisikoen har økt i nesten alle varekategorier.
– Jeg vil våge den påstanden at det er knapphet på ressurser overalt. Og selv arbeidstøy kan gå fra å være ikke-kritisk til å bli strategisk eller en flaskehals hvis det er vanskelig å skaffe, for eksempel på grunn av nedstenginger i Kina, sier Svenning, som mener at hele virksomheten må jobbe sammen for å finne de beste løsningene.
Det er ikke lenger slik at innkjøp håndterer pris og levering, mens de øvrige funksjoner arbeider med sine ting.
– Strategisk innkjøp betyr at hele bedriften må samarbeide om å finne de beste løsningene både på kort og lengre sikt. Det kan for eksempel innebære å bytte leverandør, råmaterialer, å endre produksjonsprosesser og/eller å inngå tettere samarbeid.
Betaler seg ut av problemet
Senvirkninger av pandemien med liten kapasitet hos leverandørene, økt etterspørsel etter varer og tjenester, krigen i Ukraina og inflasjon påvirker innkjøpsmarkedene.
– Mange norske bedrifter løser forsyningsproblemet ved å betale ekstra høy pris for å sikre seg leveranser, og i mange markeder gjelder heller ikke de vanlige prismekanismene. De færreste leverandører vil eksempelvis akseptere fastpris over lange horisonter, sier Svenning.
Som hovedregel mener han at et tettere samarbeid med leverandøren er en god strategi ved knapphet på varer. Det er ikke usannsynlig at leverandører prioriterer å levere til kunder de har et samarbeid og fellesskap med, argumenterer han. Alle leverandører er heller ikke kun på jakt etter de kundene som kjøper mest. Å ha innovative kunder kan være like viktig.
– Dilemmaet er at det er krevende å få til slike samarbeid og at det er mange innkjøpere som ikke kan det så godt. Du skal gå fra å presse pris til å samarbeide om å få til en god utvikling og et samarbeid som er vinn-vinn for begge parter. Det krever en annen type kompetanse, erfaring og prosjektledelse.
Ulempen med tett samarbeid, er at kunden ofte minster noe av muligheten til å presse priser. Samarbeid krever også strengere prioritering av hva man bruker tiden på. Innkjøpsavdelingen bruker mer tid på leverandører der man ser man kan gjøre en forskjell og mindre tid/automatiserer arbeid inn mot leverandører der man ikke ser de samme mulighetene.
Jakter stabilitet
Svenning har ikke tall på det, men antar at bedriftene framover vil bli mer opptatt av å produsere og kjøpe inn fra land med større stabilitet.
– Kanskje vil vi få se at produksjon av microchip og batterier i større grad blir produsert utenfor Asia? Det er ikke usannsynlig at den uroen vi nå ser kan få noen langsiktige effekter.
– Vi har levd i en verden som er blitt mer og mer global, men nå kan forsyningskjedene bli mer proteksjonistiske. Det er ikke nødvendigvis bra, men mye tyder på det.
* Den nye innkjøpshverdagen – vareknapphet og store prissvingninger. Slik jobber selskapene Aarbakke og Hapro for å takle den ny innkjøpshverdagen.
* Knut E. Sunde i Norsk Industri: – Det vestlige verden har vært litt naiv
* Geir A. Svenning ved Høgskolen i Molde: – Innkjøp er blitt strategisk viktigere de siste to årene.