El-sparkesykkelsaken kan føre til endret kommunelov

Trondheim kommune hadde vedtatt et forbud mot utleie av el-sparkesykler på kommunens grunn, med unntak for tre tilbydere som skulle velges ut etter anbud. Én aktør, Ryde, som ikke hadde levert inn anbud, fortsatte likevel å utplassere og omplassere el-sparkesykler på kommunens grunn. 

Krevde hjemmel i lov

I midten av desember 2021 avsa Norges Høyesterett dom. Trondheim kommune tapte. Høyesteretts flertall på fire dommere kom, i likhet med tidligere rettsinstanser, til at kommunens vedtak måtte anses som utøvelse av offentlig myndighet og derfor krevde hjemmel i lov.

Et mindretall på én dommer mente at kommunen, i kraft av eierrådigheten, kunne kreve at utplassering og kommersiell utleie av el-sparkesykler på kommunens grunn ikke kunne finne sted uten samtykke fra kommunen. Anken over lagmannsrettens dom ble forkastet. 

Trondheim kommune eier grunnen, men Høyesterett mente altså at dette ikke ga dem rett til å lage regler for utleie av el-sparkesykler i byen.

Grunnlag for lovendring

Advokatene i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) er ikke ferdig med saken – og domsavsigelsen. De har gått nøye gjennom den og mener at den skaper usikkerhet om kommunens handlingsrom for bruk og forvaltning av egen grunn. KS mener derfor at «det kan være grunnlag for å endre kommuneloven».

KS Advokatene viser til at kommunene eier store deler av gater, torv, fortau og annet areal i byene. Og at kommunestyrene representerer innbyggerne. De må derfor «kunne legge rammer for hvilken arealbruk som ivaretar fellesskapet slik at ikke noen tar seg til rette til fortrengsel for andre».

Kommunen har dessuten mange oppgaver som gjør det nødvendig å styre hvordan kommunale eiendommer brukes. Fremkommelighet, sikkerhet og estetikk er bare noe av det kommunen skal ivareta, understreker advokatene.

Dommen har en «høyere himmel»

KS mener at dommen har konsekvenser for langt mer enn utleie av el-sparkesykler, selv om det var utplassering av el-sparkesyklene i Trondheim som foranlediget saken.

«Overordnet har jo spørsmålet vært kommunens rett til å bestemme over egne eiendommer», mener organisasjonen.

KS poengterer at den nye el-sparkesykkelloven gjør at høyesterettsdommen har mindre betydning for å regulere nettopp utleie av el-sparkesykler, men at dommen kan ha betydning for andre viktige deler av kommunenes virksomhet.

Neglisjerer lokaldemokratiet

«Når kommunestyret regulerer bruken av arealene som kommunen eier, er det i praksis gjennom lokaldemokratiet at kommunens gater og plasser forvaltes på vegne av innbyggerne. Eierskap er et viktig verktøy, og handlingsrommet for bruk av dette verktøyet må være tydelig», skriver kommunesektorens organisasjon på nettsidene sine.

KS ønsker derfor å få avklart hvilke konsekvenser Høyesteretts avgjørelse har for kommunesektoren.

Skaper usikkerhet

KS Advokatene mener det ikke er opplagt hva som er konsekvensene av høyesterettsdommen. Retten tar utgangspunkt i at kommunen styrer sine eiendommer på samme måte som private, men uttaler samtidig at det gjelder særlige begrensninger på kommunal grunn der allmenheten har tilgang.

Høyesterett kan forstås slik at domstolen prøver å beskytte retten til generell ferdsel mot at kommunen regulerer bruken av byrommet, mener KS Advokatene.

«Dommen skaper likevel stor usikkerhet om hvilke tiltak kommunen i det hele tatt kan iverksette som grunneier. I denne saken ønsket jo kommunen selv å legge til rette for generell ferdsel slik at alle kunne bevege seg trygt rundt i byen», argumenterer advokatene.

I Høyesterett viste KS til både kommuneloven og regelen om det kommunale selvstyret i Grunnloven. Den tilsier at kommunen skal kunne løse lokale saker i egenskap av å være grunneier.

Kommunens rolle som eier

Dommeren, som utgjorde mindretallet, ga Trondheim kommune medhold, og beskrev det som «problematisk om ikke kommunen som eier kunne gripe inn overfor en bruk av kommunens eiendom som viser seg å by på farlige situasjoner for andre brukere».

Når dommen ikke gir tilstrekkelig avklaring, må lovverket gjøre det, mener KS.

«Den uklarheten og bekymringen for usikkerhet, som advokatene våre peker på, gjør at KS vil vurdere hvorvidt det er grunnlag for presiseringer eller justeringer av kommuneloven eller annet regelverk», er organisasjonens beskjed.