– Innkjøpsprisene på råvarene svinger noe vanvittig, sier Inge Brigt Aarbakke i oljeserviceselskapet Aarbakke AS på Bryne. (Foto: Jonas Edland / Aarbakke AS)
Den nye innkjøpshverdagen – vareknapphet og store prissvingninger
– Det verste akkurat nå, er at jeg må gi et tilbud ut til kunde som varer i bare tre timer. Innkjøpsprisene på råvarer går opp og ned så vanvittig, opp mot 50 prosent, så jeg kan ikke låse tilbudet. Prisene kan endre seg med 20 prosent på én time, sier industrigründer Inge Brigt Aarbakke på telefon fra oljeservicebedriften Aarbakke AS på Bryne på Jæren.
Aarbakke AS driver med mekanisk bearbeiding av stålprodukter til oljeindustrien. De leverer produkter til utstyr som skal senkes ned på havbunnen og til innretninger som skal ned i oljebrønnene. I 2020 hadde selskapet 300 ansatte og omsatte selskapet for over én milliard kroner.
– Hos oss er det tøffest på innkjøp av råvarer som blir brukt nede i brønnene. Det er der prisstigningen størst, sier gründeren.
* Den nye innkjøpshverdagen – vareknapphet og store prissvingninger. Slik jobber selskapene Aarbakke og Hapro for å takle den ny innkjøpshverdagen.
* Knut E. Sunde i Norsk Industri: – Det vestlige verden har vært litt naiv
* Geir A. Svenning ved Høgskolen i Molde: – Innkjøp er blitt strategisk viktigere de siste to årene.
Pandemi, invasjon og inflasjon
Aarbakke er ikke alene om å ha en ekstraordinær innkjøpssituasjon. De siste to og et halvt årene har innkjøpshverdagen i mange norske virksomheter vært en helt annerledes enn før.
I flere tiår hadde idealet vært «just-in-time» prinsippet, der leverandørene leverte akkurat i tide til avtalt pris til de ulike trinnene i produksjon og salg. Det skulle ikke være nødvendig å binde opp kapital i store varelagre for å sikre seg. Slik har verdenshandelen i det store bildet vært og fungert.
Men det var før pandemien, invasjonen og inflasjonen.
Pandemien kom for fullt i 2020. I februar invaderte Russland Ukraina. Fra mai i fjor til mai i år steg konsumprisindeksen med 5,7 prosent, og Statistisk sentralbyrå meldte at de ikke hadde målt høyere prisvekst over tolv måneder siden desember 1988.
I land som Tyskland, Storbritannia og USA har ikke prisstigningen vært større på 40 år.
På toppen toppen kommer innkjøpsutfordringer i enkeltmarkeder. En del varer er det rett og slett vanskelig å få tak i, og i mange bransjer er det stor usikkerhet rundt både leveringstidspunkt og pris.
Krigens konsekvenser
Stålbransjen er spesielt utsatt for svingninger i pris, og hos Aarbakke er de ekstremt eksponert for prisene på nikkel; et viktig element i høylegert stål, forklarer Inge Brigt Aarbakke.
– Og den som hadde visst om nikkelprisene går opp eller ned framover …
Når det gjelder det som kalles «svart stål», den typen stål som brukes mye i bygg og armering blant annet, så har stålverk i Russland og Ukraina vært store på verdensmarkedet.
Aarbakke selv har ikke kjøpt inn fra Russland og Ukraina, men de rammes likevel, forklarer industrigründeren.
– Krigen har gjort at kundene deres nå går til andre verk i Europa, som dermed får for mye å gjøre. De klarer nå ikke å levere til alle, og da stiger jo prisene.
Inflasjonen og all usikkerheten rundt råvareleverandørene og priser har gjort at oljeserviceselskapet på Jæren har måttet justere måten de kjøper og selger på.
– Tør ikke å legge på lager
Aarbakke AS driver med mekanisk bearbeiding av stålprodukter til oljeindustrien, og befinner seg for tiden i en ekstraordinær innkjøpssituasjon. Fra produksjonen. (Foto: Jonas Edland / Aarbakke AS)
– Jeg tør for eksempel ikke å legge for mye på lager, hvis prisene faller brått får jeg en for stor kost.
– Jeg prøver heller å plassere ut ordrene til kunder den dagen jeg kjøper inn råvarene; med det legeringstillegget for stål som da gjelder. Om prisen er høy eller lav, sier Inge Brigt Aarbakke.
Fremgangsmåten brukes selv om leveringstiden ut til kundene er lang.
– Jeg pleier å si at hos Aarbakke driver vi med produksjon, ikke spekulasjon. Utgangspunktet vårt ut til kunde er den prisen som gjelder når varen skipes ut fra vår leverandør.
– Men vi må kjøpe inn lang tid i forveien. Vi må sikre oss at vi har det stålet vi trenger seks måneder fram i tid.
Kreative sammen
– Sprer dere den økte risikoen på flere underleverandører enn før, eller knytter dere sterkere bånd til noen få leverandører?
– Vi har fire leverandører med litt ulike produkter, og prøver å velge samarbeidspartnere som vi har jobbet med lenge og som vi klarer å få til kreative og gode avtaler med. Det å være kreative sammen, er verdifullt nå.
– Sikrer dere dere på andre måter enn før i kontraktene?
– I de lange, treårige kontraktene har vi fast pris på alt og indeksregulering på de vanlige tingene. Legeringstillegget er variabelt, pluss minus ti prosent opp eller ned. Slik sikrer vi oss. Men vi bruker ikke variable tillegg på andre faktorer; som strøm for eksempel. Økte utgifter til eksempelvis strøm og transport bakes gradvis inn i kalkylene.
– Har du noen råd til andre ledere som driver med innkjøp?
– Nei. Det er høy risiko nå, og man skal ikke tro at man vet hvordan verden blir. Jeg har trodd mye om fremtidig utvikling mange ganger. Mange ganger har jeg hatt rett, andre ganger har jeg tatt feil. Det er alltid noen som påstår at de kan og vet alt, men ingen kan være sikre på hva som vil skje framover, sier Inge Brigt Aarbakke.
Elektronikk fra Asia
Det er mange bransjer som nå må forholde seg til økt usikkerhet, så også Hapro Electronics på Hadeland.
– Vi handler mer i spot-markedet i elektronikkbransjen enn før, sier Per Edgar Stuksrud, logistikk- og innkjøpssjef i Hapro Electronics. (Foto: Hapro)
Men i denne bransjen var det utfordringer allerede før pandemien, krigen og inflasjonen.
– Det har skjedd veldig mye de siste årene. Hadde noen spurt meg på forhånd, så var det vel ingen som hadde spådd at det kunne bli sånn, sier logistikk- og innkjøpssjef Per Edgar Stuksrud.
Hapro produserer elektronikk på oppdrag fra industrikunder, virksomheter på sjø, for telekom og for Forsvaret.
De leverer blant annet elektronikk tilknyttet batterifunksjonen på ferjer.
De leverer også elektronikk til bruk i forbindelse med elbil-ladere og seismikkutstyr.
Selskapet har 290 ansatte og omsatte i fjor for 600 millioner kroner.
Mesteparten av elektronikk-komponentene de bruker i produksjonen sin, kjøper de fra Asia.
Dét har de siste to-tre årene bydd på store utfordringer, på grunn av global mangel på elektronikk-komponenter.
– Vi forventer betydelig vekst i 2022, men er blitt vanskeligere å drive effektivt grunnet komponentmangelen, konstaterer administrerende direktør Tor Giæver.
Flere dataspill og el-biler
I Asia var det i en periode en overetablering av elektronikk-produsenter, noe som i sin tur førte til en nedskalering og underkapasitet hos leverandørene; allerede før pandemien.
– Etterspørselen etter elektronikk har økt voldsomt globalt, det er en kamp om de samme produktene hos leverandørene, uavhengig av sluttprodukt, konstaterer Tor Giæver, adm.dir i Hapro Electronics. (Foto: Hapro)
– Det var underkapasitet fra før, og de siste to årene har etterspørselen økt betydelig. Det er «dobbelt gæli», sier Stuksrud.
Hapro produserer ikke selv forbrukerelektronikk, men kjenner likevel på at etterspørselen etter eksempelvis nettbrett og spillkonsoller eksploderte under pandemien.
Dette er elektronikktunge produkter som bruker en del av de samme komponentene som Hapro trenger i sin produksjon.
Samtidig har det, uavhengig av pandemien, skjedd en storstilt elektrifisering av biler.
Bilbransjen er stor og global, og nå bruker også den mer elektronikk.
– Etterspørselen etter elektronikk har økt voldsomt globalt og det er en kamp om de samme produktene hos leverandørene, uavhengig av sluttprodukt, sier Tor Giæver.
Lange leveringstider
Såkalte waferfabrikker er under bygging, men det tar tid før de er ferdige. I mellomtiden må virksomheter som Hapro leve med at det er både dårlig tilgjengelighet og lang leveringstid på elektronikkråvarene.
– Før var det lang leveringstid hvis det tok åtte til ti uker før varene kom. Nå prater vi om ett til to år på en del ting. Leveransene er i tillegg uforutsigbare. Det er vanskelig å få bekreftet leveranser, og når du først får dem bekreftet kan det komme en rebekreftelse. ´Nei, du får det ikke nå, du får det tre måneder senere.´ Alt dette gjør det vanskelig å planlegge produksjonen framover i tid, sier Stuksrud.
Som andre bransjer som handler med Kina, må de også forholde seg til transportproblemer; som en følge av omfattende covid-tiltak og andre pandemi-ettervirkninger. Plutselig kan det mangle eksempelvis containere til frakt eller skip.
– Det er mye som har vært i spill som det tar lang tid å få rettet opp i, sier Giæver.
Mye mer på lager
Hapro har endret innkjøpspraksisen sin, og gikk tidlig ut til kundene og oppfordret dem til å legge mer langsiktige ordre enn de 2-3-4 månedene de vanligvis har operert med.
– Vi bygger nå lager bevisst, for å være leveringsdyktige, men vi får også en «ubevisst» bygging av lager, hvis jeg kan bruke det ordet, sier Stuksrud, og forklarer at de nå kan risikere at de har 98 prosent av innsatsfaktorene til en ordre de skal produsere, men mangler de siste 2 prosentene. Da blir de 98 prosentene de allerede har fått tak i liggende på lager. Det er dette han kaller «ubevisst» bygging av lager; inntil de igjen kan produsere.
Å ha stort lager er likviditetskrevende. Det bindes opp kapital i varelageret som selskapet helst skulle ha brukt på andre måter.
– Det er blitt mye mer fokus på likviditet i mange bransjer de siste to årene, fordi lagrene er blitt større rundt om. Lager er sløsing, men nå har lager vært en dyd av nødvendighet for å få produsert. Spillereglene har endret seg, sier Tor Giæver.
Bruker spot-markedet
Innkjøpsfunksjonen er blitt så komplisert og ressurskrevende at en bedrift som Hapro må bruke mye mer tid og krefter enn før på å skaffe til veie den elektronikken de trenger i produksjonen. I løpet av de to-tre siste årene anslår de at de har økt bemanningen på innkjøp med over 30 prosent. Én av årsakene til dét, er at de nå må ut og lete i andre markeder når de faste leverandørene ikke kan levere.
Det betyr at det tar mer tid både å finne leverandørene og at oppfølgingen tar lenger tid.
– Vi handler nå mer i spot-markedet i elektronikkbransjen; et marked bestående av leverandører som har spesialisert seg på å kjøpe og selge elektronikk-komponenter dyrt,
Mange av disse aktørene befinner seg i Asia, og krever en helt annen kvalitetssikring og oppfølging, sier Stuksrud, som viser til at det er mye falske komponenter i omløp i dette markedet. Det kan det være vanskelig å oppdage. Dermed er det nødvendig med ekstra kvalitetskontroll. Giæver omtaler prosessen som «enormt ressurskrevende».
Tetter kontrakthull
Hapro kjøper stort sett inn elektronikken de bruker i produktene sine fra Asia, men det er vanskelig å få tak i en del av de komponentene de trenger. (Foto: Hapro)
På toppen av dette kommer den høye inflasjonen og valutasvingninger, som også krever mer oppfølging.
Hapro har en valutasikringsstrategi, og jobber også med å ta høyde for pris- og leveringsrisiko på nye måter i kontraktene med kundene.
– Det har vært en del huller i kontraktene som vi ikke har oppdaget før; dét tror jeg hele den vareproduserende bransjen nå har sett, sier Giæver.
All usikkerheten og ekstraarbeidet har gjort at inntjeningen har gått ned, og Hapro har ventet både med en del innkjøp av produksjonsutstyr og med en del nyansettelser som følge av den usikre tilgangen på nok elektronikk-komponenter.
– Det har vært nødvendig for å komme igjennom, sier Tor Giæver, som likevel har ansatt 50 nye i fjor og hittil i år.
Blir ikke som før
De kom seg gjennom pandemien uten permitteringer og har klart å holde trykket oppe i fabrikkene, selv om de har manglet komponenter.
I 2022 forventer de det Hapro-sjefen omtaler som «en betydelig vekst».
– Vi har vært og er i en heldig situasjon, men det er ressurskrevende å få tak råvarer, planlegge og produsere når du ikke vet hva du har av råvarer til enhver tid, sier han.
Når det gjelder årene som kommer, så forbereder elektronikkbedriften på Hadeland seg på at innkjøpssituasjonen kommer vil bli vanskelig i hvert fall ut 2023, og kanskje godt inn i 2024.
– Og jeg tror ikke vi vil komme tilbake til det som var normalt for to år siden. Vi må være forberedt på hyppige endringer og større uforutsigbarhet enn før, også framover i tid.
– Jo, raskere vi klarer å ta hensyn til dét, jo enklere og bedre står vi rustet til å takle det.
