Offentlig sektor samarbeider ikke bare mindre med privat sektor, men vurderer samarbeidet også som mindre verdifullt, viser undersøkelsen IT i praksis. Foto: Laurence Dutton / iStock Photos
Offentlige virksomheter skroter private IKT-konsulenter
Den negative trenden har forsterket seg de tre siste årene, viser «IT i praksis 2022 – status for digitalisering i norsk offentlig sektor».
IT i praksis er en årlig undersøkelse som blant annet analyserer hvor langt digitaliseringen av offentlig sektor er kommet. De spurte er kommuner og statlige institusjoner.
Det er Rambøll Management Consulting, med Digitaliseringsdirektoratet, NTNU og IKT-Norge som samarbeidspartnere, som står bak kartleggingen.
IKT-Norge er en uavhengig interesseorganisasjon for og om det digitale næringslivet. Medlemmene er store og små bedrifter fra ulike næringer over hele landet, med et felles ståsted i teknologi og digitale løsninger.
Det er en kjensgjerning at innovasjon og nyskapning er nødvendig for å utvikle effektive og lønnsomme tjenester. Og det er en gjengs oppfatning at digital samhandling med det private næringslivet, frivillig sektor og akademia kan hjelpe offentlig sektor med å få mer ut av ressursene, og ta i bruk ny teknologi.
Urovekkende trend
Undersøkelsen viser imidlertid en urovekkende trend som har forsterket seg ganske kraftig de tre siste årene. Offentlig sektor samarbeider ikke bare mindre med privat sektor, men vurderer samarbeidet også som mindre verdifullt.
På spørsmålet om næringsliv/marked involveres i virksomhetens arbeid med digital innovasjon, svarte 35 prosent ja i 2020, altså hver tredje. I fjor hadde andelen sunket til 27 prosent. I år ligger den på 20 prosent. Det vil si: kun hver femte offentlige virksomhet søker involvering fra aktører i privat sektor.
Fakta om «IT i praksis»
«IT i praksis» er en undersøkelse som måler temperaturen på digitaliseringen i offentlig sektor. Det er ifølge IKT-Norge den mest omfattende undersøkelsen av sitt slag i Norge, og et viktig faktabasert innspill i digitaliseringsdebatten.
Den gjennomføres av Rambøll Management Consulting, med Digitaliseringsdirektoratet, NTNU og IKT-Norge som samarbeidspartnere.
Årets undersøkelse er den femtende i rekken og har sett nærmere på digital inkludering og digital samhandling mellom det offentlige og private.
Både statlige virksomheter og kommunene oppgir at privat sektor involveres mindre i det digitale innovasjonsarbeidet.
«Det offentlige risikerer med denne nedgangen i større grad å gå glipp av de ønskede effektene et samarbeid med privat sektor kan ha», påpeker Rambøll Management Consulting i sin evaluering av funnene.
– Kostbar på sikt
IKT-Norge deler Rambølls oppfatning og er bekymret for konsekvensene av en slik utvikling.
– Ja, det mest kritiske funnet i undersøkelsen er at samhandlingen mellom det offentlige og private er betydelig redusert. Det er ikke en god utvikling og en utvikling som vil være kostbar på sikt, poengterer direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT Norge, Geir Olsen, overfor Dagens Perspektiv.
«Det mest kritiske funnet er at samhandlingen mellom det offentlige og private er betydelig redusert. Det er ikke en god utvikling, og en utvikling som vil være kostbar på sikt.»
Tankevekkende er også at færre offentlige virksomheter ser verdien i et samarbeid med privat sektor. Og fallet er nokså kraftig. I 2020 var det 71 prosent som ivret for innovasjonsarbeid sammen med private IKT-aktører, altså nesten tre av fire. I 2021 falt andelen til 59 prosent.
Og nedgangen har fortsatt i årets undersøkelse. Nå svarte 51 prosent av de offentlige at de oppfatter et samarbeid med det private som verdifull for sin virksomhet. Altså bare halvparten.
Det er særlig kommunene som i årets undersøkelse er mindre enige i at samarbeid med privat sektor gir verdi.
Liv og lære
I tillegg peker Rambøll Management Consulting på et lite paradoks. Selv om et knapt flertall av både statlige virksomheter og kommuner fortsatt ivrer for et innovasjonssamarbeid med privat næringsliv, så slår det ikke ut i praksis.
«Dette er… ikke overført til faktisk involvering av private aktører», heter det i IT i praksis 2022. Så selv om halvparten fortsatt mener at et samarbeid vil være verdifullt for egen organisasjon, så inngås ikke et slikt samarbeid.
IKT-Norge liker ikke utviklingen, som altså har pågått over tid, og er urolig over funnene. Snart legges neste års statsbudsjett fram, etter planen 6. oktober. Da kan regjeringen ta grep som ikke applauderes i det private næringslivet generelt, og IKT-Norge spesielt.
Egne, offentlige løsninger?
– Vår største bekymring er at man i statsbudsjettet setter i gang med egne offentlige digitale løsninger der hvor det allerede finnes velfungerende løsninger i markedet, poengterer Geir Olsen overfor Dagens Perspektiv.
– Ett eksempel er at regjeringen har varslet at den vurderer en egen offentlig e-id-løsning i stedet for å ta utgangspunkt i allerede velfungerende løsninger som bank-id. Et annet er ulike initiativ/krav når det gleder digitale læremidler, forklarer han.
– Det mest kritiske funnet i undersøkelsen er at samhandlingen mellom det offentlige og private er betydelig redusert, mener Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge. Foto: Liv Aarberg
En annen stor bekymring i IKT-Norges rekker er at regjeringen kan kutte i bevilgningene til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med digital samhandling offentlig og privat (DSOP), som har gitt innsparing i mange-milliarder-kroners-klassen.
Og/eller at den vil foreslå ytterligere kutt i StartOff som står for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskap innen digitale løsninger, mener Geir Olsen.
Avhengige av eksterne
Også et annet funn, som bør sees i sammenheng med det sviktende samarbeidet mellom offentlig sektor og privat næringsliv, sørger for uro hos IKT-Norge. Hele to av tre offentlige virksomheter svarer nemlig at de i svært stor eller stor grad er avhengige av private IKT-selskap for å utvikle digitale løsninger (66 prosent).
Da de ble bedt om å se i glasskula og spå situasjonen om tre år, var andelen ikke særlig mye lavere. 58 prosent mente at de fortsatt vil være avhengige av eksterne konsulenter om noen år. Det betyr at nesten seks av ti vil ha behov for bistand utenfra.
På spørsmål om virksomhetene og kommunene over tid planlegger å erstatte konsulenter med interne ressurser, svarer 27 prosent at de i stor eller svært stor planlegger for det. Altså hver fjerde. På den andre siden svarer 37 prosent at de i liten eller svært liten grad har slike planer.
Det er i noe større grad statlige virksomheter som har planer om å erstatte konsulentene – 32 prosent mot 25 prosent av kommunene.
Inn i en kompetansekrise?
Tallene viser altså at to av tre offentlige virksomheter er avhengige av konsulentbruk for å løse IKT-løsningene sine og utvikle nye digitale løsninger.
Funnene indikerer dermed at en utfasing av eksterne konsulenter innen digitaliseringsområdet vil kunne innebære store utfordringer for offentlige virksomheter, i alle fall på kort sikt, mener Rambøll Management Consulting.
«Undersøkelsen viser mer enn noe annet at vi er på vei inn i en kompetansekrise.»
Dette sees i sammenheng med signalene som har kommet fra Støre-regjeringen siden i fjor høst. Både før valget og i Hurdalsplattformen har regjeringspartiene nemlig tatt til orde for å kutte i offentlig sektors bruk av konsulenter.
«I budsjettprosessen 2021 ble dette konkretisert gjennom nedtrekk i bevilgningene til en rekke statlige virksomheter. Samtidig har det vært en diskusjon om dette kan gjelde alle typer konsulenttjenester. Fra enkelte virksomheter har det blitt påpekt at kompetansen, som kjøpes inn, ikke uten videre kan finnes andre steder enn i konsulentmarkedet», påpeker Rambøll-konsulentene i rapporten.
Mangler fagfolk
To av tre virksomheter sier altså at de er avhengige av eksterne konsulenter, samtidig som flere har planer om å kvitte seg med disse. Det skulle tilsi at den digitale kompetansen i offentlige virksomheter er bra.
Men slik er det ikke, ifølge kartleggingen. Offentlige virksomheter sliter nemlig med å få tak i folk med den rette digitale kompetansen. Også her har det vært et kraftig fall.
Det er særlig statlige virksomheter som opplever økte utfordringer med det. I 2021 svarte 60 prosent av statlige virksomheter at de kunne tiltrekke seg slik arbeidskraft, mens det i år er bare 35 prosent som mener det samme. En betydelig nedgang på bare ett år.
– Undersøkelsen viser mer enn noe annet at vi er på vei inn i en kompetansekrise. Det offentlige har enda vanskeligere nå for å løse kompetansegapet, mente Øyvind Husby, IKT-Norges administrerende direktør, da funnene ble presentert.
Krever utdanningsplasser
Det var blant annet derfor at organisasjonen kom med en budsjett-bønn til Støre-regjeringen, og et krav om minst 1.250 nye utdanningsplasser innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra høsten 2023 av. Næringslivet skriker nærmest etter fagfolk.
Hele 3.000 IKT-stillinger er nemlig ubesatt for tiden.
