Gunn Wærsted, styreleder i Telenor, er en av svært få kvinner som er styreledere i norsk næringsliv. Her sammen Sigve Brekke, konsernsjefen i Telenor. (Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Bare 1 av 10 styrer har en kvinne som styreleder – både i aksjeselskaper og ASA
Dette viser tall Dagens Perspektiv har fått tilsendt fra Statistisk sentralbyrå.
Tall fra Core - senter for likestillingsforskning og Dagens Perspektivs egne tall fra de 50 største selskapene på Oslo Børs peker i samme retning:
Ifølge Cores topplederbarometer fra 2020 ledes 11 prosent av styrene til landets 200 største selskaper av en kvinne.
Dagens Perspektivs kartlegging av styreledere i de 50 største selskapene på børsen viste ved utgangen av fjoråret at bare 5 av 50 selskaper – 10 prosent – hadde kvinnelig styreleder.
På stedet hvil
De fleste av de 50 største børsselskapene har avholdt generalforsamlingene sine for 2022.
Der har styrevalg stått på agendaene, men så langt ser det ut til at kvinneandelen står på stedet hvil.
Alle de 50 største børsselskapene er allmennaksjeselskaper (ASA), og ASA-ene har helt siden 2008 vært underlagt et lovkrav om å ha minst 40 prosent kvinner i styrene.
Dét har imidlertid ikke fått kvinneandelen blant styreledere til å nærme seg et lignende nivå.
Høy, men fallende andel i de statseide
I selskapene der staten har direkte eierskap, er bildet annerledes.
Her er over 40 prosent av styrelederne kvinner.
Andelen kvinnelige styreledere i disse selskapene er imidlertid fallende.
Fra 2017 til 2022 har kvinneandelen blant styrelederne falt fra 47 til 41 prosent, viser en oversikt fra Statens ferskeste eierrapport.
Næringsminister Jan Christian Vestre sier han ikke er bekymret for den fallende tendensen, og viser til at for styremedlemmer er målet 40 prosents kjønnsrepresentasjon.
– Ikke dramatisk
– Selskaper går igjennom ulike perioder og strategier, og det er ikke sikkert at en fallende utvikling over en så kort periode betyr noe spesielt eller er dramatisk. Vi er som eiere alltid opptatt av kjønnsfordeling når vi vurderer styresammensetning, men det viktigste nå er at næringslivet over tid får en likere kjønnsrepresentasjon i styrene.sier Jan Christian Vestre til Dagens Perspektiv.
Næringsminister Jan Christian Vestre tror at flere kvinner i styrene i aksjeselskapene på sikt også kan gi flere kvinner i styrelederposisjon. (Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor)
Næringsministeren har, som du kunne lese om i Dagens Perspektiv i forrige uke, nylig varslet at det kommer et forslag om mulig kjønnskvotering til styrene i aksjeselskapene.
Forslaget sendes ut på høring i løpet av høsten.
I styrene i de privateide aksjeselskapene er kvinneandelen nå 19,6 prosent.
Håper på smitteeffekt
Det er ikke lagt opp til at den kommende høringen om kvotering til styrene i aksjeselskapene skal belyse styrelederrollen i AS-styrene spesielt, men Vestre utelukker ikke at det kan være aktuelt å hente inn kunnskap også om kjønnsfordeling blant styreledere når de nå først skal innhente kunnskap.
– Hvis vi får flere kvinner i styrene, tror jeg at vi på sikt også kan få flere kvinner blant styrelederne, sier Vestre.
– Tall fra SSB viser at bare 10 prosent av styrelederne i alle allmennaksjeselskaper (ASA) er kvinner, til tross for at kvinneandelen alle i disse styrene er på over 40 prosent?
– Jeg er optimist, og håper at flere kvinner i styrene også vil gi flere kvinnelige styreledere.
Bekymret for de børsnoterte
Karin Thorburn er positiv til høy kvinneandel blant styreledere i selskaper med statlig eierskap, men er bekymret for kvinneandelen blant styreledere hos de børsnoterte. (Foto: Norges Handelshøyskole)
Karin Thorburn, finansprofessor ved Norges Handelshøyskole, forsker på kvinner i styrer og ledelse.
Hun er ikke bekymret over at antallet kvinnelige styreledere i de statlig eide selskapene har falt fra 47 til 41 prosent.
– Kvinneandelen blant styreledere er likevel svært høy i disse selskapene.
– Det er naturlig at kvinneandelen kan gå litt opp og ned fordi man skifter styreledere iblant; det finnes mange kompetente menn til disse rollene også, sier finansprofessoren.
Det som bekymrer professor Thorburn mest med styreledertallene, er kvinneandelen blant styrelederne i de børsnoterte selskapene.
– Kvinneandelen blant styreledere i børsnoterte selskapene er svært lav, til tross for at dette er selskaper som har veldig mange kvinner i styrene.
– Det er trist, men styrelederrollen er spesiell og det er lite man gjøre for å regulere dette, sier Thorburn, og viser til at man kan kjønnskvotere til et styre fordi det er en gruppe, men at man bør være forsiktig med å kvotere til spesifikke roller.
– Det er ikke stort mer å gjøre enn å håpe at utviklingen i samfunnet gjør at likestillingen også når styrelederrollen i de børsnoterte selskapene.
– Et lite varsel
Mari Teigen er en av forfatterne bak «Eliter i endring». Hun er forsker ved ISF og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning.
Institutt for samfunnsforskning
Mari Teigen, leder for Core – senter for likestillingsforskning, sier det er positivt at kvinneandelen blant styreledere der staten har direkte eierskap er så høy; over 40 prosent.
Men hun legger til at hun som eier likevel ville ha vurdert om den fallende utviklingen de siste årene er et lite varsel.
– Ble kvinneandelen så høy fordi staten har hatt et veldig skarpt fokus på å finne fram til gode, kvinnelige styreledere?
– Har de deretter trodd at utviklingen ville gå av seg selv, men så viser seg at det ikke skjedde?
Mari Teigen deler for øvrig Thorburns bekymring over at det fremdeles er så få kvinner som er styreledere i næringslivet.
– Den lave kvinneandelen blant styrelederne er en kraftig indikasjon på at mannsdominans er et rådende prinsipp i store deler av næringslivet, sier forskeren.
– Selv i med bedrifter med relativt høy kvinneandel i styrene, er det som oftest en mann som er styreleder.
