­7 faktorer som skaper arbeidslyst

­Lest om ledelse. Organisasjonen Krifa, som først ble etablert i Danmark og som nå også finnes i Norge, har som visjon «å skape opplevd god arbeidslyst hos den enkelte, i alle faser av arbeidslivet». Men hva skaper arbeidslyst hos folk? For å finne noen svar, har Krifa, SMB Norge og Repons Analyse gjort en undersøkelse i Norge der over 1900 personer har deltatt.

Psykolog Bjørn Z. Ekelund, som er en erfaren norsk konsulent på områder som samarbeid, teamutvikling og kommunikasjon i team, har i et innlegg hos tilt.work skrevet om undersøkelsen og rapporten.

– Et menneskesyn

Ekelund gjengir de syv faktorene som Krifa finner skaper arbeidslyst (se nedenfor), og mener at listen fanger både sentrale elementer fra motivasjons- og sosialpsykologi sentral forskning innenfor ledelsesfaget.

«Men, innunder disse dimensjonene ligger det også et menneskesyn der mennesket per definisjon er skapende, fellesskapssøkende og målrettet. Arbeidet er en naturlig aktivitet. Det er ikke noe man primært gjør for å oppnå noe annet (skaffe midler til å leve et godt liv)», skriver psykologen.

Nedenfor er Ekelunds oppsummering av de syv arbeidslyst-faktorene som fremheves i rapporten; for anledningen sortert i fallende rekkefølge etter hvilke faktorer deltagerne i undersøkelsen syntes var viktigst.

• Mening. Opplevelsen av å bruke arbeidslivet på noe meningsfylt, et dypere formål.

• Mestring. Følelsen av å kunne beherske situasjonen, at man strekker til og er kompetent.

• Kolleger. Våre anerkjennende relasjoner til kolleger på arbeidsplassen.

• Balanse. Mellom oppgaver og tid nok til å løse dem, og balansen mellom jobb og fritid.

• Medbestemmelse. Å kunne bestemme selv hvordan, når og med hvem vi skal løse oppgavene våre.

• Resultater. Måloppnåelse alene og sammen med andre.

• Ledelse. En leder som vi har tillit til, og som har gode faglige og sosiale ferdigheter.

Ungdom søker mening

I sin kommentar til at mening rangeres som det aller viktigste i denne undersøkelsen, viser Ekelund til at han selv har arbeidet med psykologisk livskvalitet og at mening der ble lansert som et alternativ til lykke og tilfredshet.

«Argumentene den gang var at det er viktig at mennesker har en positiv opplevelse av sammenheng, en sammenheng der man hørte til og bidrar til noe større enn en selv», skriver Ekelund, og legger til at mening handler også om formål og hensikt.

Han viser til at dagens unge stiller denne typen spørsmål om en overordnet hensikt, både til seg selv og til de arbeidsgiverne de vurderer å arbeide for. Ofte er det spørsmål som handler om sosialt og klimarelatert bærekraft.