– Vi burde ikke unngå konflikter for enhver pris

LEST OM LEDELSE. Når man hører ordet «konflikt», tenker man gjerne på de negative konsekvensene som vold og krig.

Forfatter av boken «Gruppe- eller teamsamarbeid, hva krever oppgaven?», Nicolaj Suhr Jensen, skriver i Mandag Morgen at konflikter verken er dårlige eller gode i seg selv.

Han mener alt samarbeid inneholder et element av konflikt. Ulike holdninger og synspunkter deles for å skape nye muligheter og løsninger.

Konstruktive konflikter er en naturlig del av de fleste samarbeidsformer. Forskning viser at samarbeid som søker etter å unngå konflikt, hemmer relasjonsutvikling og svekker kvaliteten på oppgaveløsningen.

Konflikter skaper derimot et bedre beslutningsgrunnlag, innovasjon og kreativitet når de som er involvert lærer og utvikler seg.

Tre typer konflikter

Når det gjelder samarbeidskonflikter, finnes det tre typer:

• Oppgavekonflikter: Tar for seg hvordan oppgaver skal løses, hvem som har ansvar for hva og hva som skal gjøres i forhold til oppgaven.

• Relasjonskonflikter: Håndterer personlige, sosiale eller verdimessige uenigheter. De handler ikke nødvendigvis om oppgaver, men kan være mer personrelatert.

• Prosesskonflikter: Tar for seg hvordan vi skal utføre en oppgave. Det vil si hvem som gjør hva, hvilke metoder, prosesser og retningslinjer som skal brukes og hvordan ressurser, oppgaver og plikter skal fordeles.

Gammel forskning viser at oppgavekonflikter er gunstig for å finne nye løsninger ettersom ulike synspunkter, perspektiver og løsningsforslag om en oppgave sikrer et bredt kunnskapsgrunnlag for å ta beslutninger.

Nyere forskning viser derimot at alle typer konflikter har potensiale for å fremme og hemme konflikter. Det avgjørende er om partene har konstruktive og lærende uoverenstemmelser.

Psykologisk trygghet

Psykologisk trygghet handler om å føle seg trygg nok i et miljø til å kunne utrykke relevante tanker og følelser uten frykt for represalier. Dette er selve grunnlaget for å kunne få noe positivt ut av en konflikt.

I boken «The 4 Stages of Psychological Safety», har Timothy Clark en enkel, men velfungerende modell for å bygge psykologisk trygghet, minner Suhr Jensen om. 

Det handler om å 1) føle seg inkludert, 2) føle seg trygg til å lære, 3) føle seg trygg til å kunne bidra og 4) føle seg trygg på å utfordre status quo.

«Vi må tørre å kritisere og stille spørsmål for å undersøke og utvikle oss. Psykologisk sikkerhet skaper rammene for det,» skriver Jensen.