Tillit sentralt for å skape innovasjon i nettverk

Nyskaping kan skje i åpne og lukkede nettverk. Dagens Perspektiv har i en artikkel om ekstremvarianten av tillitsbasert ledelse sett nærmere på hvordan uformelle nettverk bidro til utvikling av atomteknologi og atomreaktoren på Kjeller. 

Foto

Anne Haugen Gausdal professor i organisasjon, ledelse og innovasjon, studerer innovasjonsnettverk. Det finnes mange slike nettverk i Norge som fungerer som politiske redskaper for næringsutvikling. (Foto: Privat) 

En annen type nettverk er mer formaliserte, åpne nettverk der bedrifter blir medlemmer. 

– Det finnes mange slike nettverk som fungerer som politiske redskaper for næringsutvikling, og vi har sett at bedrifter i nettverk er mer innovative, sier Anne Haugen Gausdal, professor organisasjon, ledelse og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. 

Studier hun og forskerkollegaer har gjort i fem medlemsbaserte, norske innovasjonsnettverk, viser at 7 av 10 av bedriftene som er med, opplever at nettverksdeltagelse gir økt tilgang på relevant kunnskap. I overkant av 6 av 10 svarer at deltakelse i nettverket har gitt mer innovasjonssamarbeid med andre i nettverket. 

Bortimot halvparten, 45 prosent, angir at medlemskapet har bidratt til konkrete innovasjoner.

Ideer og kontakter

Medlemsnettverk som dette er ofte finansiert av myndighetene, Innovasjon Norge, forskingsrådet eller fylkeskommuner. Det er frivillig å være med. Gausdal nevner innovasjonsnettverket til elektronikkindustrien i Vestfold, Electronic coast, som et eksempel. Et annet er vannklyngen i samme område; Smart water Norway. 

Nettverkene arrangerer aktiviteter, for eksempel workshops der formålet er å koble sammen krevende kunder og leverandører. Noen av workshopene i vannklyngen førte ifølge Gausdal til konkrete utviklingsprosjekter i etterkant.

I et av prosjektene samarbeidet to konkurrenter om å finne en løsning ved å koble de to teknologiene sine sammen, slik at bruken av kjemikalier ble redusert ved vannrensing, samtidig som vedlikeholdsbehovet ble redusert. 

– Hva er gevinsten for bedriftene som er med i nettverkene? 

– De får ideer og kontakter og informasjon om hva som rører seg i bransjen, slik at de for eksempel kan få kontakt med potensielle kunder. De kan også få tilgang til mulige samarbeidspartnere, forskere og ny teknologi. 

Tillit er sentralt

Studier Gausdal med kollegaer har gjort av de fem innovasjonsnettverkene viser en klar positiv sammenheng mellom tillit og kunnskapsdeling- og spredning i nettverkene, og at det de omtaler som velviljebasert tillit er viktigst for innovasjon. 

Det er imidlertid forskjeller mellom bedriftene og nettverkene. For bedriftene henger nytteverdien sammen med bedriftenes evne til å etablere strategiske relasjoner for å tilegne seg kunnskap som kan fremme innovasjon, og i hvilken grad de andre medlemsbedriftene anses som relevante. Hvor ofte bedriften deltar i nettverksaktiviteter spiller også inn. 

For nettverkene er det viktig med gode rutiner for det forskerne omtaler som kompetansemegling gjennom relevante aktiviteter, bevisst sammensetning av medlemsmassen og nettverksledelse med blikk for å bygge tillit og skape gode resultater.

Dette, herunder det å bygge tillit, tar det tid å utvikle. Nettverkene som har vært aktive lengst, viser best resultater i forskerne studier.

Tre typer tillit

– Hva er risikoen med å delta i slike nettverk? 

– Det er risikabelt. Deltagerne trekker frem tid som en av risikofaktorene. De tror de får noe igjen for å delta, men vet ikke om det skjer.

– En annen risiko er at du deler informasjon som potensielt kan være en konkurransefordel. Hvis en annen stjeler ideen din, taper du på det.

– En tredje risiko ved å dele informasjon er at andre mener du ikke er oppdatert. Du kan ødelegge omdømmet ditt.

Tillit kan imidlertid redusere risikoen. Gausdal deler den inn i tre deler: 

• kompetansebasert tillit – du har tillit til at de andre har god og oppdatert nok kompetanse til at de er relevante å samarbeide med eller høre på

• tillit basert på integritet – medlemmene holder ord, leverer i tide og misbruker ikke informasjon

• velviljebasert tillit – medlemmene ønsker å dele og bidra til at også andre, for eksempel fra samme region, får noe igjen 

Slik bygges tillit

For å skape tillitsbyggende aktiviteter i nettverk er første bud å sørge for at bedrifter faktisk kommer i kontakt med hverandre, ifølge Gausdal.

Neste trinn er å skape en samarbeidende form for kommunikasjon, framfor en kommunikasjon der medlemmene slår hverandre i hodet med ferdige løsninger. Å sette sammen små grupper, med inntil fem personer, som samarbeider om en ide under tidspress, kan også være et grep for å bygge opp tillit.

– Å gi hverandre gaver er også positivt, i form av at bedrifter bruker tid på hverandre, låner utstyr av hverandre og eller deler verdifulle kontakter, sier hun. 

– Det er delte meninger om hvor mye slike nettverk kan bidra med av innovasjon, men vi finner at nettverkene kan bidra. Det er imidlertid viktig at det er samhandlingsaktivitet. Andre studier har avdekket innovasjonsnettverk med mye tillit, men lite innovasjon – fordi bedriftene ikke har samhandlingsaktiviteter.